English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1942 - 101 | |||||
(Sist oppdatert 31.aug.2018) |
Navn på forekomstområde : Nomilgorssa |
(Objekt Id : 1942,101,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Nordreisa (1942) |
Kart 1:50000: | Reisadalen (1734-3) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 21.6008010 | Breddegrad: | 69.7494540 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 523208 m. | Y-koord: | 7738047 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 02.06.2015) |
Økonomisk: | Ikke vurdert |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1954 - 1954 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk | |
1954 - 1954 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk | |
1969 - 1969 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver | |
1969 - 1972 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
Hovedtextur: | Durchbewegt | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 170 / 60 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Vaddas Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Hornblende | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Epidot | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Antofyllitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Greenstone | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amphibolite | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :170 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :170 / 60 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Historikk Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Nomilgorssa-mineraliseringen, som ligger i Vaddas-nivå på toppen av Loftani grønnstein, er fortsettelsen av Øvre Nomilolgi-mineraliseringen sør for en forkastning. I Nomilgorssa er det drevet en synk i massiv sulfidmalm i perioden før 1915. Malmtypen er en magnetkismalm med varierende mengder svovelkis, sinkblende og kobberkis. Gjennomgående har malmen langt mindre svovelkis enn Loftani-forekomsten og også gjerne mindre svovelkis enn malmen i Vaddas. Den er mer finkornig enn de andre malmene i Vaddas-nivå, og den viser også et Zn-innhold langt større enn det som er vanlig i de andre mineraliseringene i dette nivå, gjennomsnitlig ca. 2 % Zn. Malmen viser klare tegn på tektonisering, med boller av kvarts og sidestein (amfibolitt/grønnstein). |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
NOMILGORSSA-1 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1942 - 101 Nomilgorssa |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
NOMILGORSSA-1 | Tipprøve | 10450 | 24900 | 5 | 301 | 146 | 2.1 | 6.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
NOMILGORSSA-1 | -5.0 | 2.0 | -1 | 63.7 | 30 | 12.00 | 8 | -1 | 2 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
NOMILGORSSA-1 | 23.00 | 17.00 | -1.00 | 2.00 | 50 | 27 | 574 | 46.80 | -1.00 |
------------------ |
Prøvenr. | U* | W* | Nb* | Ta* | Cs* | Li* | Be* | P* | Sc* |
NOMILGORSSA-1 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | -1.00 | 2 | -1 | 100 | 7.00 |
------------------ |
Prøvenr. | Ti* | Te* | Hf* | ||||||
NOMILGORSSA-1 | 1380 | -1.00 | -1.00 |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |