Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Deposit Area 709 - 641
(Last updated 11.jan.2024)

Name of Deposit Area : Bergan
(Object Id : 0709,641,00,00)

Location
County : Vestfold (07) Municipality : Larvik (0709)
Map 1:50000: Sandefjord (1813-3) Map 1:250000: Oslo
Marking point: Longitude: 10.1987560 Latitude: 59.0565330
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-coord: 568756 m. Y-coord: 6546963 m.

Commodity
Main Type: Granite and other igneous rocks Sub Type: Larvikite
Brickstone(Y/N):
Production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Prod. method: Open pit mining Production:
Prod. status: Periodic activity Volume of dump:

Importance
Public: National Importance (reg. 14.06.2017)
Economical: Significant , (Confirmed 18.mai.2004 by Idunn Kjølle)

Products
Commercial Name Product description
Bergan Classification :Massive blocks Colour :Dark gray
Play of colours :Blue - Bronze Uniformity :Good
Lithology :Monzonite Grain size :Coarse grained (> 3 mm)

Mineralogy:
Potassic feldspar Major mineral (>10%)
Plagioclase Major mineral (>10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Augite Subordinate mineral (1-10%)
Nepheline Subordinate mineral (1-10%)
Magnetite Subordinate mineral (1-10%)
Hornblende Subordinate mineral (1-10%)
Ilmenite Subordinate mineral (1-10%)
Sericite Accessory mineral (<1%)
Olivine Accessory mineral (<1%)
Epidote Accessory mineral (<1%)
Clinozoisite Accessory mineral (<1%)
Titanite Accessory mineral (<1%)
Amphibole Accessory mineral (<1%)
Apatite Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Polert flate"

Operations
From - To Activity Comments
1930 Regular production Company/Institution :Flere firma
Berganbruddet har vært i drift siden 1930-årene, med kortere og lengre opphold underveis. Blue Pearl AS sto for uttakene i perioden 1988-2003. Det er for tiden driftshvile.
1998 - 1998 Geophysics Company/Institution :NGU
1998 - 2002 Geology Company/Institution :NGU
2002 - 2002 Sampling Company/Institution :NGU

Deposit rock
Lithology: Monzonite Weathering colour:
Era: Paleozoic Period: Permian
Dating: Method:
Genesis: Magmatic Form: Massive
Main texture: Structureless
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Oslo Region
Geotec.unit: Vestfold-Ringerike Graben
Tectonic complex:
Igneous complex: Larvik-Skrim Batholith
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Forekomsten består av en mørk larvikittype kalt Bergan-typen. Denne typen er noe mindre kjent og anvendt enn øvrige larvikittyper som selges i dag, men den har lange tradisjoner i markedet både innenlands og utenlands og hører med blant Norges viktigste natursteinstyper. Bergan-typen forekommer lengst øst blant de kommersielle larvikitt-typene og strekker seg som et nordøstgående belte (evt. to smale) mellom Skisaker ved Viksfjorden og Sperrvik ved Sandefjordsfjorden. Bergan-forekomsten ligger sentralt i sonen og det er her de største uttakene har foregått, fra bruddet ved Bergan. Dette har vært i drift siden 1930-årene, med både kortere og lengre opphold underveis. Firmaet Blue Pearl AS har stått for uttakene siden 1988. Avtalen gikk ut i 2003 og det er nå driftshvile i påvente av behandling av konsesjonssøknad om videre drift. Markedet for Bergansteinen har ikke vært helt bra de siste årene, men det har nå begynt å ta seg opp igjen. Blue Pearl AS ønsker derfor å drive en ny periode, men de møter motstand fra beboerne i nærheten av bruddet, som føler seg plaget av støy og andre forhold ved driften. Signalene fra offentlige beslutningstagere er også sprikende, og bruddets og forekomstens fremtid synes derfor usikker. Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Bergan-forekomsten opptrer innenfor en slik kropp som er orientert omkring NØ-SV. Bergarten larvikitt har en unik karakter som gjør at flere av undertypene hører med blant verdens mest attraktive natursteinstyper. Bergarten består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Bergan-forekomsten er fargespillet blått og bronse-farvet og er noe spredt. Intensiteten til fargespillet er middels, men kan også virke litt matt eller utvisket og tendere mot svak. Sistnevnte har muligens sammenheng med at Bergantypen larvikitt gjennomgående er litt omvandlet. All stein i bruddet er jevnt spettet med små lyse flekker. Denne blekings-omvandlingen opptrer dessuten som begynnende angrep langs kløvplan i feltspatkrystallene, og det betyr en begynnende ¿oppspisning¿ av fargespillet. Bergantypens egenfarge/bunnfarge er mørk grå med et lite brunskjær. Typen er mindre grovkornet enn normalt for larvikittene, med feltspatkrystaller som sjelden er over 2 cm. Utenom feltspat inneholder steintypen noen prosent mørke mineraler (opprinnelige) og omvandlingsmineraler (dannet senere). De mørke er fin- til middelskornige, mineralene dannet ved omvandling er svært finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Bergantypen varierer feltspatkrystallenes orientering en del, slik at kløven er nokså diffus og mindre tydelig enn i mye av larvikittene forøvrig. Der er dog en orientering som dominerer, og denne hovedkløven heller 40-60 grader mot nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig på den måten at sagsnitt kan avvike en betydelig vinkel fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning og bedre ressursutnyttelse. Bergantypen er homogen, men den kan ha diffuse overgangssoner til tilgrensende larvikittyper. Potensiale: Det gjenstår reserver i bruddområdet og mulig også i forlengelsen av dette, men lav topografi kan bety at utnyttbar ressurs er noe begrenset. En videre drift og utvikling av Bergan-forekomsten kan imidlertid vise seg vanskelig pga. nærheten til bebyggelse. Omvandlingen er også en potensielt negativ faktor pga. begynnende reduksjon av farvespillet, men ettersom steintypen har lange tradisjoner i markedet, er det ikke sikkert dette betyr så mye.
Examples
Steintypen kan brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg, gatestein I likhet med den mer kjente mørke larvikitt, Klåstad-typen, har også Bergan-typen en tekstur der feltspatens korngrenser normalt er rette. Kornene er derfor ikke særlig godt sammenbundet og det kan lettere dannes sprekker langs korngrensene. Steinen kan følgelig være noe mer ¿åpen¿ og lettere forvitre ved utendørs bruk enn larvikittyper med bedre kornbinding. Brukseksempler: Utendørs: * By the Way Holms Motell, v/E18 nordøst for Larvik (trapp) * Fotgjengerfelt Vetrlidsallmenningen, Bergen (brostein, saget, klippet)
Location
Bergan-forekomsten ligger sør for Sandefjord og et par km nordvest for Kjerringvik. Den er lite kupert og ligger lavt, omgitt av vesentlig jordbruksland. Utenom bruddområdet er forekomsten delvis dekt av løsmasser og bebyggelse. Veiadkomsten er god.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999
Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages
Abstract:
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003
Forekomster av larvikitt - ressurskart
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages
Abstract:
På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Beard, Les P. , 1999
Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages
Abstract:
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998
Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.
;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages

Mogaard, John O. , 1998
Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages
Abstract:
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Rosenqvist, I. Th. , 1965
Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 pages

Neumann, Else-Ragnhild , 1979
Petrology of the larvikites and associated rocks in the permian Oslo rift.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.


The fact sheet was created on 28.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway