English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1227 - 603
	(Sist oppdatert 28.feb.2017)

Betydning

Offentlig:

Regional Importance (reg. 28.02.2017)

Economical:

Viktig , (Confirmed 11.des.2001 by Tom Heldal)

Historical:

Yes , (Confirmed 11.des.2001 by Tom Heldal)

Products

Commercial Name

Product description

	Hardangerskifer	Classification :Cleaved slabs	Colour :Dark gray
		Play of colours :	Uniformity :Medium good
		Lithology :Mica schist	Grain size :Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Photo no. 1 showing Håndstuff"

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1421	Regular production	Company/Institution :Diverse
	1421 - 1970	Regular production	Company/Institution :Diverse
			Mer eller mindre kontinuerlig drift i perioden
	1965 - 1965	Geology	Company/Institution :NGU
	1978 - 1978	Geology	Company/Institution :NGU
	2000	Regular production

Deposit rock

	Lithology:		Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Metamorfogen	Form:	Lag
	Main texture:	Skifrig

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:	150 / 5	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:	Bergsdalsdekket
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten kan følges som et flattliggende lag rundt en km i åssiden under Jonshorn. To til tre skiferbrudd befinner seg omtrent midt i forekomsten. Skiferdriften i Jondal er Norges eldste; skriftlige kilder viser til at det var drift allerede i 1421. Den første perioden var imidlertid hovedproduktene kvernstein og baksteheller hovedproduktene. Senere endret dette seg, og produksjonen av "regulære" skiferprodukter, slik som takheller, belegningsheller, trinn og i tillegg tørrmurstein tok seg opp. Driften nådde sitt største nivå i 1875; da ble det produsert 35000 små og store takheller og 15000 platningsheller. På det meste arbeidet 150 mann i bruddene. I tiden rundt første verdenskrig gikk driften ned, og lå på et lavt nivå til godt ut i 1960-årene.Etter dette har det foregått svært småskala drift i ett til to brudd i forekomsten. I dag er det murestein som er det viktigste produktet. Tradisjonelle heller leveres i mindre omfang, men er blant annet viktig i restaureringsprosjekter og andre tilfeller hvor tradisjonelle skifermaterialer er ønsket. Forekomsten ligger i åssiden mellom Solesnes og Jonshorn. Skifersonen er her tilnærmet horisontal. De nedre deler av skifersonen består av hellefjell, egnet til produksjon av takplater og belegningsheller. Over dette følger mursteinsfjell. Totalt er det snakk om 15-20 meters mektighet på sonen. Terrenget stiger raskt bak skiferbruddene, og siden mengden av overfjell etterhvert blir meget betydelig må reservegrunnlaget ansees å være begrenset. Hardangerskiferen er en mørk, nesten sort, glimmerskifer, med spredte hvite til rosa "øyne" av feltspat. Hellefjellet er mest rikt på glimmer, mens mursteinsfjellet er mer kvartsrikt med større avstand mellom kløvsjiktene.

Brukseksempler

Hardagnerskiferen har tradisjonelt vært benyttet til takheller, belegningsstein og murestein. Skiferen er seig og holdbar, og særdeles god til heller. Fra gammelt av er skiferen i stor grad benyttet til fortau i Bergen. I nyere tid er Hardangerskiferen brukt i en rekke uteanlegg på Vestlandet, som tørrmur, platting, trinn og heller.

Historisk betydning

I området finnes spor etter skiferdrift over mer enn 600 år, og deler av bruddområdene er vernet.

Beliggenhet

Forekomsten ligger 500 meter syd for Solesnes, i en nordvendt åsside. Adkomst fra grusveg.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Photo no. 1 showing Fra bruddet" Photo no. 2 showing Heller i bruddet"

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	1227603	Hand specimen	Sampler :Leif Furuhaug/...Stored :Løkken/...Size(kg) :1

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse