English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1911 - 003
	(Sist oppdatert 07.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 07.feb.2005 av Peter Ihlen)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1885 - 1887	Røsking
	1895 - 1896	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Chr. Anker
	1899 - 1900	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Bache-Wiig
	1902 - 1903	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:N. Persson
	1916 - 1917	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Bergsgruben A/S
	1973 - 1975	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
	1973 - 1975	Geokjemi	Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
	1976 - 1976	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1977 - 1979	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1977 - 1979	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1979	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1979	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1980	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Ukjent	Form:	Uregelmessig
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Silifisering

	Strøk/Fall:	230 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Epidot	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Bornitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobolt pentlanditt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Uraninitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Mackinawitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Covellin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Digenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobber	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amphibole gneiss	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Granite	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :230 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ble funnet, oppskjerpet og mutet i 1880-årene. Undersøkelsesdrift foregikk på midten av 1890-tallet i regi av Chr. Anker, i 1899-1900 av Bache - Wiig og i 1902-1903 av konsul N. Persson. Svanberg (1903) gir en utførlig oversikt over de inntil da drevne undersøkelser. Etter undersøkelser i 1916-17 i regi av Bergsgruben A/S var det klart at forekomsten var for liten, og ytterligere bergmessige undersøkelsesarbeider er ikke blitt utført (Bryn & Lenschow 1917). Iflg. Bryn & Lenschow (1917) er det utvunnet vel 500 tonn malm med 5 % Cu og et par tusen tonn oppredningsmalm med et par prosent kobber. I årene 1973-75 utførte A/S Sydvaranger undersøkelser og en vurdering av Kvæfjord-området etter å ha inngått leieavtale med staten for rettighetene i området (Færden 1973, 1975). Et ca. 20 km2 stort område rundt Berg-gruva ble geologisk kartlagt og dekket med bekkesedimentprøver. Konklusjonen var at mulighetene for funn av malm av betydning er små. I 1976 gjorde NGU VLF- og SP-målinger over Berg-gruva (Singsaas 1977). Dette viste korte anomalier over de kjente forekomstene, og dessuten en ca. 500 m lang sone fra gruveområdet mot NØ av ukjent årsak. Da det dessuten viste seg å være endel uoverensstemmelser mellom det geologiske kartet utarbeidet av A/S Sydvaranger ble det besluttet å undersøke området nærmere. I 1978 ble det tatt jordprøver og radonmålinger i endel profiler over VLF-anomalien som ga enkelte høye kobbergehalter. I 1979 ble det gjort nøyaktige VLF-målinger over sonen, og rekognosering i området rundt førte til oppdagelsen av en ny leder som ble oppmålt (Singsaas 1980). Samme år ble det gjort ytterligere jordprøvetaking, også over den nye anomalien. Resultatene av jordprøvene var ikke oppmuntrende, men da anomaliårsakene ikke var klarlagt ved blotning i dagen, ble det besluttet å prøveta ved hjelp av Packsackboring i 1980. Resultatene fra NGU/USB`s (Undersøkelse av statens bergrettigheter) undersøkelser i perioden 1977-80 er rapportert av Often (1982). Berg-gruva, som ligger 100 m.o.h. like nord for Borkenes sentrum, er et større dagbrudd og minst 150 m stoller. Det er en sulfidforekomst av disseminasjonstype i silifiserte amfibolgneiser på grensen mot en granittisk intrusjon. Kobberkis og magnetkis er hovedmineraler, men bornitt og andre kobberrike sulfider, samt gedigent kobber, finnes også. Inntil 83 ppm Ag er funnet, og bornitt er det viktigste sølvførende mineral. Uraninitt finnes i visse mengder. Forekomsten ligger i en 20-30 m bred sone mellom to små granittiske intrusiver. I området rundt hovedgruva er det flere skjerp på tilsvarende mineraliseringer. Granittene har intrudert amfibolgneis som i området omkring har et betydelig innhold av lyse fragmenter. I gruva består bergartene vesentlig av sterkt silifiserte bergarter: kvarts-muskovittskifer, varierende kvartsrike bergarter, hornblende-epidotskifer og biotittskifer. Grensen mot granitt viser mange steder tegn på å være tektonisk, med bl.a. glidespeil. Intrusivkontakt er imidlertid observert flere steder. Det antas at grensens delvis tektonske karakter har sammenheng med en svak deformasjon, som også har dannet flere små forkastninger og glideplan i gruva, og forskyvning av kvarts-muskovittskiferen og hornblende-epidotskiferen. Sulfidmineraliseringen er av disseminasjonstypen. Massiv kis er ikke observert. Det største observerte sulfidinnhold er 25 %. Mineraliseringen er uregelmessig, men ser ut til å være konsentrert i en vel 5 m bred sone nærmest granitten, uten noen direkte sammenheng med bergartstypen. Målinger med scintillometer i gruva og på tippene har vist at det finnes enkelte meget aktive punkter. Systematiske målinger viser imidlertid at de aktive partier er små og for spredt til å ha noen økonomisk betydning. De oppfarte deler av gruva gir et horisontalsnitt med malmareal ca. 3000 m2. De viktigste malmmineralene er kobberkis og magnetkis. De opptrer sammen som 0.1-1.0 mm store korn, og dråper av det ene finnes ofte i større korn av det andre. Alle sulfidene opptrer knyttet til kobberkis og magnetkis, oftest som meget små korn. Svovelkis synes å være senere enn de øvrige sulfidene, og knyttet til sen oppsprekning/breksjering. Covellin er også en sen dannelse ved omdanning av kobberkis. Det danner ofte tette nettverk innrettet etter krystallplan i kobberkis. Uraninitt finnes i alle bergartstyper (untatt granitt) knyttet til svak breksjering, kornstørrelse opptil 0.2 mm, med store omvandlingshaloer i silikatene. Analyser av knakkprøver fra gruva varierer fra <10 ppm til 5.0 % Cu, med gjennomsnitt på 2.2 % Cu. Gjennomsnitlig Cu-innhold i slissprøver tatt systematisk i stollene viser gjennomsnitts-innhold på 0.35 %. Sølv varierer fra <1 ppm til 83 ppm, med gjennomsnitt i knakkprøvene på 48 ppm Ag. Uran varierer fra 0 til 9181 ppm, med gjemmomsnitt i knakkprøvene på 22 ppm U. Vanadium viser enkelte høye gehalter, opptil 2100 ppm. Gjennomsnitt i knakkprøvene er 647 ppm V. Ca 1 km NØ for Berg-gruva og nord for Kasfjordhågen er en VLF-anomali prøvetatt med 2 diamantborhull (tilsammen 47.5 m). Begge hull skjærer soner med inntil 40 % disseminert magnetkis-mineralisering. Magnetkis er dominerende sulfid sammen med svovelkis og små mengder kobberkis. Kisen er konsentrert i bånd parallelt med foliasjonen i lys gneis. Det gjenstår å klarlegge årsaken til en VLF-anomali som strekker seg fra Berg-gruva mot NØ.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Svanberg, E. G. , 1903

	Rapport over Bergsgruvefeltet i Kvaefjrod, Tromsø amt. Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2575;14 sider

Abstrakt:

Innhold: 1. Beliggenhet, kommunikasjon, havn- og transport forhold. 2. Regional geologi. 3. Feltets geologi og de malmførende bergarter. 4. Malmtyper og opptreden. 5. Lillehaugsgruva med beskrivelse av bygninger og drifter, mektigheter og noen analyser av generalprøver. 6. Beskrivelse av malmen i ytre og indre del av orter og i synker. 7. Beskrivelse av Fochsengruva's malm og drifter. 8. Forslag til videre undersøkelser. 9. Konklusjonen er at det kan produseres skeidet koppermalm med 7-8 % Cu og ca. 120 g Ag pr. tonn.

Riiber, Carl C.

	Bergsgruben, Kvæfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1652;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omhandler bergmester C. C. Riibers beskrivelse og vurdering med anbefaling av konsesjonssøknad fra selskapet Bergsgruben A/S om drift av Bergsgruven kobbergruve i kobberkis ledsaget av noe magnetkis og svovelkis. Mektigheten varierer fra 0,75 m til 2 m over en strøklengde på 70 m. Råmalmens gehalt varierer fra 1,5 til 2% kobber.

Bryn, E.; Lenschow, J. , 1917

	Rapport over Bergsgruben, Borkenæs, Kvæfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2159;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en økonomisk-geologisk beskrivelse og vurdering av Bergsgruva (kobbergruve) i Kvæfjord basert på befaring 13. juli 1917 og har opplysninger om gruvens løsning og forekomstens utstrekning. Som vedlegg følger en side med økonomiske-geologiske opplysninger om Birtavarre kobbergruver uten noen tilknytning i teksten til hoveddelen av rapporten.

Singsaas, Per , 1977

	VLF- og SP-målinger Berg grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/1A;6 sider

Abstrakt:

Formålet med målingene var om mulig å kartlegge utstrekningen av de kjente mineraliserte soner. Målingene foregikk i stikningsnett. Det ble målt 6 km pro filer med VLF. SP-målinger ble gjort i et mindre område omkring gruva/dag- bruddet. I strøket nord for dagbruddet ble det observert svake VLF-anomalier på en 125 meter lang gruntliggende sone som antakelig må være gruvesonen. Ved dag- bruddet ble det ikke observert VLF-anomalier. VLF-anomalier ble ellers observert langs en mindre markert sone som strekker seg nordøstover fra gruveområdet. Sonen ble fulgt over en strøklengde av 600 meter og fortsetter ut av målefeltet mot nordøst. SP-anomalier ble påvist ved en røsk nord for gruva.

Singsaas, Per , 1980

	VLF-målinger Bergfeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/1D;9 sider

Abstrakt:

I 1976 ble det utført VLF-målinger ved Berg gruve (NGU Rapport 1430/1A) og det ble påvist en svakt ledende sone nordøst for gruva. Ved jordprøvetaking i dette strøket i 1978 ble det i et par punkter funnet forholdsvise høye ge- halter av kobber og det ble derfor besluttet å undersøke sonen nærmere. VLF-målingene i 1979 ble utført med sikte på en sikrere lokalisering av sonen før røsking/boring ble igangsatt. Målingene forgikk i nytt stikningsnett til- passet sonens strøkretning. I tillegg til disse målingene ble det målt to 1 000 meter lange sonderende profiler, det første beliggende ca. 1 000 meter, det andre ca. 2 000 meter øst for Berg gruve. På det første ble det påvist en relativt sterkt ledende sone som straks ble kartlagt videre over en strøk- lengde av 700 meter. På det andre fremkom ingen anomalier av interesse. Samtidig med denne rapport skrives (juni 1980) gjøres det forsøk med pack- sackboringer på de indikerte soner. På sonen nordøst for gruva har det hittil ikke lyktes å få ned noe hull. Dette skyldes overdkke og dårlig fjell. Trolig må det settes inn større maskin. Sonen som ble funnet ved de rekogno- serende målinger er undersøkt med to hull som i det aktuelle dyp traff over- veiende magnetkis.

Often, Morten , 1980

	Geologiske undersøkelser og diamantboring ved Berg Gruve, Borkenes.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/1B

Abstrakt:

Statens bergrettigheter i Borkenes-området, Kvæfjord, er nå undersøkt med geologisk kartlegging, ystematisk prøvetaking og diamantboring. Berg Gruve, som er undersøkt i detalj, er en sulfidforekomst av disseminasjonstype i silifiserte amfibolgneiser på grensa mot en granittisk intrusjon. Kobberkis og magnetkis er hovedmineralene, men bornitt og andre kobberrike sulfider finnes også. Gedigent kobber er også funnet. Inntil 83 ppm sølv er funnet, og bornitt er det viktigste sølvførende mineral. Uraninitt finnes i visse mengder. Ca. 5 km² er kartlagt rundt Berggruva. Amfibolgneiser og amfibolitter som representerer basiske vulkanitter og sure til intermediære gneiser med porfyrer, antagelig metavulkanitter og metasedimenter, er intrudert av 2 generasjoner granitter. Bergartene er prekambriske. Undersøkelsene har ikke påvist malm av økonomisk gehalt og størrelse, og det er heller ikke sannsynlig at slik kan finnes ved fortsatt leting i området.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Færden, J. 1973: Kvæfjord kobberforekomster, Hinnøya, Troms. Int. rapp. A/S Sydvaranger.

Færden, J. 1975: Kvæfjord kobberforekomster, Berg gruveområde, Hinnøy, Troms. Int. rapp. A/S Sydvaranger.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0366.01	Fastfjell	Prøvetaker :Often, M./...Lager :Løkken Kommentar :Mineralisert stuff fra undre del av dagbrudd, 1,5m fra granittkontakt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0366.02	Fastfjell	Prøvetaker :Lindahl, I./...Lager :Løkken Kommentar :Malmprøve Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0366.03	Fastfjell	Prøvetaker :Lindahl, I./...Lager :Løkken Kommentar :Cpy-malm (Fuchsengruva) Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0366.04	Fastfjell	Prøvetaker :Lindahl, I./...Lager :Løkken Kommentar :Cpy-malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0366.05	Fastfjell	Prøvetaker :Lindahl, I./...Lager :Løkken Kommentar :Mørk, biotittrik malm - impregnasjon (båndet). Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet : Fuchsengruva

(Objekt Id : 1911,003,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Troms (19)

Kommune :

Kvæfjord (1911)

Kart 1:50000:

Kvæfjord (1232-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

16.1681610

Breddegrad:

68.7804170

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

547182 m.

Y-koord:

7630326 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1911 - 003 Berg

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0366.01	Fastfjell	10525	46	69	4	11	17.4	18.0
TR0366.02	Fastfjell	55706	856	4	41	138	78.5	44.0
TR0366.03	Fastfjell	63057	465	-3	40	58	124.0	100.0
TR0366.04	Fastfjell	38405	307	9	32	111	53.1	72.0
TR0366.05	Fastfjell	18486	157	-3	28	82	25.4	27.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0366.01	-3.0	6.0	-5.0	6	1.2	3	1.00	3	2
TR0366.02	-3.0	20.0	-5.0	3	20.0	34	1.00	25	-2
TR0366.03	-3.0	73.0	-5.0	8	13.8	2	3.00	19	56
TR0366.04	7.0	22.0	-5.0	-2	9.7	39	1.00	11	14
TR0366.05	19.0	18.0	-5.0	3	2.9	62	3.00	2	9

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0366.01	1.11	67	4	164	2.59	2.00	620.00	-2	1.0
TR0366.02	6.46	448	24	532	11.30	2.00	-5.00	-2	19.0
TR0366.03	7.69	47	3	234	10.36	2.00	-5.00	-2	7.0
TR0366.04	3.55	1676	129	606	12.46	6.00	9.00	-2	12.0
TR0366.05	2.17	314	69	473	10.05	-2.00	8.00	-2	4.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0366.01	-1.00	-3
TR0366.02	7.00	-3
TR0366.03	21.00	-3
TR0366.04	30.00	-3
TR0366.05	8.00	-3

---

Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse