English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1911 - 013
	(Sist oppdatert 18.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 18.feb.2005 by Peter Ihlen)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1903 - 1903	Sampling
	1917 - 1917	Test mining

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Semi-massiv

Main grain size:

Finkornet (<1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	30 / 55	Direction:	120
			Plunge:	55

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Feldspar	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Muscovite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Biotite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Carbonate	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Magnetite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Kvarts-flsp.gneis	Sedimentary Original rock :Argillaceous sediment
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :30 / 55	Syn-mineralisation ;...Effect :Controls
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :30 / 55	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies
	Host rock	Fold axis	Strike/Dip :120 / 55	Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kjengsnes-forekomsten ble første gang mutet i 1903. Forsøksdrift foregikk i 1917 og muligens noen år før og etter. Mineraliseringen har utgående på Hellaksla i 570 meters høyde, hvor det er gjort omfattende røskearbeider. 3 stoller er påsatt i Juvikdalen og går vestover inn i Hellaksla. Ved UTM 540530 7617250, innerst på det flate platået før det stiger opp mot Reinfjellet, er det røskegrøfter i flere retninger over et område på ca. 100 x 50 m2 (300 m3 tipp). Pga. overdekket terreng, gjenraste og tildels snøfylte røskegrøfter, samt folding (akse 120°/55°) er det vanskelig å bedømme mektigheten. I eldre rapporter er den oppgitt til å være vekslende, sikkert mye pga. foldingen, mellom 6 og 15 m. Mineraliseringen består av alternerende bånd av finkornet magnetitt (prøve 01), monomineralske kvartsbånd og bånd av lys kvarts-feltspatgneis med muskovitt og biotitt. Båndingen er i cm- til dm-skala. Massive magnetittbånd har mektighet opptil 0.5 m, mens umineraliserte bånd kan være oppimot det samme. Enkelte kvarts- og magnetittbånd har relativt høyt svovelkisinnhold, med svovelkis som disseminasjon og stringere, og stedvis i krystaller opptil 3-4 mm store (02). SV og V for mineraliseringen (i liggen) er det middelskornet granittisk toglimmergneis med øyeutvikling. Mellom denne og mineraliseringens ligg er det feltspat-biotittgneis med mm-store svovelkiskrystaller (og karbonat?). Også partier med grovflakig biotittitt i og under mineraliseringen. I heng er det lys kvarts-feltspatgneis med mer eller mindre biotitt og muskovitt. Skjerp 1 er to nærliggende, grunne Ø-V-gående grøfter som avdekker litt av mineraliseringen (mye er gjengrodd). Av det som observeres er den kvartsbåndete magnetittmineraliseringen svovelkisrik (03). Mineraliseringen fortsetter her ned i stupet mot øst. Skjerp 2 ligger 180 m nord for skjerp 1. Mellom disse er det granittisk gneis. Rett før skjerp 2 dukker mineraliseringen opp igjen (innfolding). I den 10 m lange Ø-V-gående røskegrøfta ses alternerende (cm-skala) bånd av kvarts, kvarts-feltspat-glimmer, og magnetitt-bånd (04). Her er foldeaksen tilnærmet loddrett.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Bryn, E.; Lenschow, J. , 1917

	Rapport over Kjengsnes jernmalmforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4166;3 pages

Abstract:

Rapporten er skrevet etter befaring 14/6 1917. På et platå i 570 m høyde er det laget 6 røsker vinkelrett på strøkretningen som er SV-NO med fall 60 grader NV. Avstanden mellom nordre og søndre røsk er 2 000 m. Hovedgangen går langs platåets østre rand og kan følges i 100 m lengde. I røskene sees malmstriper og tynne ganger opp til 1/2 m. bredde, lokalt mer. Malmen i hovedgangen er stykkmalm med 50 - 60% Fe. Arealet av denne malm er 500 m2. Hele malmarealet er 2 000 - 3 000 m2. Det er satt igang stolldrift i 330 og i 280 m. høyde. Malmens kvalitet er god, muligens med vel høy svovelgehalt.

Bøckman, K.L. , 1947

	Kjengsnes jernmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1242;1 pages

Abstract:

Rapporten er skrevet etter en befaring 2/7 1947. Den beskriver kort adkomst til gruven, gruveanleggene, røskingsarbeider på malmen. Malmen ligger på vestsiden av en botndal. I 310 m høyde går en transport- stoll i 60 m lengde vestover langs malmdragets strøk. I 450 m høyde går malmstollen vestover i en lengde av 8 m. Mektigheten av malmdraget er 8 m her (rene malmstriper med breidere bånd gråberg). Lenger inne i botndalen er øvre transportstoll ikke tilgjengelig. På fjellplatå i 550 m høyde er det gravd 6 røsker over en strøklengde på 160 m. her er malmbånd og linser med mektighet på 10 - 20 m.

Kollung, S. , 1962

	Kjengsnes jernmalmfelt, Kvæfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3237;2 pages

	Abstract:
	Det gis en kort beskrivelse av malmforekomsten med malmmengder og analyseresultater. Malmen betår av magnetitt i en grunnmasse av kvarts. Mektigheten på malmsonen er mellom 6 og 20 m. Malmmengden blir anslått til ca 1,4 mill. tonn. Analysene viser ca 50 % Fe med mellom 0,02 - 0,1 % P og 0,50 - 0,75 % S. Det forelå videre undersøkelser og diamantboringer.

Johns, J. , 1918

	Kjengsnes jernmalmforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1243;3 pages

Abstract:

Rapporten er gjennomgåelse og vurderinger av Vogt (1918), Øhren (1913) og Narelius (1908) om Kjengsnes jernmalmforekomst. Den inneholder følgende kapitler: Beliggenhet, Kvalitet, Kvantitet, Anrikning, Produksjon, Kraft og Konklusjon. Johns mener at en med sikkerhet kan gå ut fra at det står ca. 1/2 mill tonn råmalm i Kjengsligruben. Han bemerker dog at det er utført lite undersøkelsesarbeide ved forekomsten. Det oppgis tre analyser av malmen med 48,22 - 50,50 % Fe. Konsentratet vil kunne inneholde 66,3 - 71,4 % Fe med 0,003 % P og 0,027 % S.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0376.01	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Fink. massiv mt-malm. No. of registrated element analyses = 1
	TR0376.02	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Båndet mt-min med py. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Skjerp 1

(Objekt Id : 1911,013,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Troms (19)

Kommune :

Kvæfjord (1911)

Kart 1:50000:

Gullesfjorden (1232-2)

Kart 1:250000:

Narvik

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.9967720

Breddegrad:

68.6631120

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

540473 m.

Y-koord:

7617126 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Subtype:	Jern
			Element(s):	Fe

Production

	Activity:	Røsking	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 1 er to nærliggende, grunne Ø-V-gående grøfter som avdekker litt av mineraliseringen (mye er gjengrodd). Av det som observeres er den kvartsbåndete magnetittmineraliseringen svovelkisrik (03). Mineraliseringen fortsetter her ned i stupet mot øst.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0376.03	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Kvartsbåndet mt-min, py-rik. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Navn på locality : Skjerp 2

(Objekt Id : 1911,013,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Troms (19)

Kommune :

Kvæfjord (1911)

Kart 1:50000:

Gullesfjorden (1232-2)

Kart 1:250000:

Narvik

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

15.9970860

Breddegrad:

68.6646360

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

540483 m.

Y-koord:

7617296 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Subtype:	Jern
			Element(s):	Fe

Production

	Activity:	Røsking	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 2 ligger 180 m nord for skjerp 1. Mellom disse er det granittisk gneis. Rett før skjerp 2 dukker mineraliseringen opp igjen (innfolding). I den 10 m lange Ø-V-gående røskegrøfta ses alternerende (cm-skala) bånd av kvarts, kvarts-feltspat-glimmer, og magnetitt-bånd (04). Her er foldeaksen tilnærmet loddrett.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0376.04	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Fink. båndet mt-min. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1911 - 013 Kjengsnes

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0376.01	Bedrock	196	23	5	14	64	.7	6.0
TR0376.02	Bedrock	168	37	7	17	79	.6	2.0
TR0376.03	Bedrock	115	40	4	205	72	.5	19.0
TR0376.04	Bedrock	29	24	7	16	21	.6	3.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0376.01	-3.0	-3.0	-5.0	3	-.2	10	13.00	2	-2
TR0376.02	-3.0	-3.0	-5.0	3	-.2	59	21.00	5	4
TR0376.03	-3.0	-3.0	-5.0	5	-.2	4	16.00	9	-2
TR0376.04	-3.0	-3.0	-5.0	4	-.2	116	1.00	4	-2

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0376.01	.16	79	15	113	44.97	3.00	-5.00	2	-1.0
TR0376.02	.21	254	14	415	36.56	4.00	-5.00	2	1.0
TR0376.03	1.58	61	10	102	32.78	2.00	-5.00	3	1.0
TR0376.04	.16	171	8	139	29.80	8.00	-5.00	2	1.0

------------------

Sample No.	La*	B*
TR0376.01	1.00	4
TR0376.02	13.00	3
TR0376.03	2.00	3
TR0376.04	1.00	3

---

Faktaarket ble generert 19.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse