English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 1933 - 317 | |||||
(Sist oppdatert 20.jul.2004) |
Navn på forekomstområde : Sagelvvatnet øst |
(Objekt Id : 1933,317,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Troms (19) | Kommune : | Balsfjord (1933) |
Kart 1:50000: | Takvatnet (1533-3) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 19.1218730 | Breddegrad: | 69.2062470 |
EU89-UTM Zone 34 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 425599 m. | Y-koord: | 7678499 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Dolomitt |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 28.okt.2002 av Odd Øvereng) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
SOIADD |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1975 - 1975 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1975 - 1975 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Regionalmetamorf | Form: | Lag | |
Hovedtextur: | Skifrig | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | Lyngsfjelldekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Balsfjordgruppen | Formasjon: | Kjerstifjellformasjonen |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Ikke definert | Dolomitt | Hovedmineral (50-90%) | |
Ikke definert | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Ikke definert | Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Ikke definert | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
De prøvetatte lokalitetene tilhører en og samme dolomittformasjon. Dolomitten varierer i farge fra lys til mørk grå, farge som i hovedsak varierer med innholdet av grafitt. Teksturen er finkornet til tett. Dolomittformasjonen er selvfølgelig her som på vestsiden av vatnet splittet opp av soner med glimmer/fyllittskifer. Også her er det "flytende" overganger mellom skifersonene og dolomitten. Dolomittformasjonen stryker tilnærmet øst-vest med nordlig stupning på ca. 400. Også her er overdekningen for kraftig til at det er mulig å trekke opp grensene for de forskjellige enhetene innenfor dolomittformasjonen. Forurensningene i dolomitten er her de samme som på andre siden av vatnet nemlig: glimmer./ kloritt, kvarts og feltspat som de kvantitativ dominerende. Det analyserte prøvematerialet er enkeltprøver tatt i ulike veiskjæringer langs veien på østsiden av Sagelvvatnet. Kommentarer: Langs østsiden av Sagelvvatnet, på strekningen Skjerstad - Storbukt, er det prøvetatt på 4 forskjellige steder innenfor en og samme dolomittformasjon. Visuelt er det vanskelig å påvise forskjeller i kvaliteten på de ulike stedene. De mest fremtredende forurensninger er foruten grafitt, glimmer og kvarts. I tillegg er dolomittformasjonen er stedvis gjennomvevd årer/ slirer av sekundær kvarts. De kjemiske analysene bekrefter det visuelle bildet om at dolomitten er uegnet som råstoff for mineralindustrien. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Øvereng, Odd , 1977 |
Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/5;36 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe en samlet oversikt over kalk- stein- og dolomittreservene i landsdelen. I alt 23 forekomster ble befart og prøvetatt for seinere analysering. Rapporten inneholder en beskrivelse av hver forekomst, med analyseresultater for hver prøve. De fleste av disse forekomstene er forurenset av kvarts, glimmer og kloritt, noe som gjør forekomstene økonomisk uinteressante. Skøelv dolomittfelt i Sørreisa kommune er den eneste interessante forekomsten som ble undersøkt. En "røff" tonnasje- beregning av det antatt beste dolomittpartiet ga for denne forekomsten ca. 5 mill. tonn. |
Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
Karbonatressurser i Troms fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
TR0157.01 | Håndstykke |
|
|||||
TR0157.02 | Håndstykke |
|
|||||
TR0157.03 | Håndstykke |
|
|||||
TR0157.04 | Håndstykke |
|
|||||
TR0157.05 | Håndstykke |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1933 - 317 Sagelvvatnet øst |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
TR0157.01 | Håndstykke | 25.85% | 17.62% | 80.59% | 2.40% | 17.01% |
TR0157.02 | Håndstykke | 28.51% | 17.01% | 77.80% | 8.66% | 13.54% |
TR0157.03 | Håndstykke | 34.10% | 10.38% | 47.48% | 35.09% | 17.43% |
TR0157.04 | Håndstykke | 34.57% | 10.94% | 50.04% | 34.54% | 15.42% |
TR0157.05 | Håndstykke | 29.81% | 15.56% | 71.17% | 14.58% | 14.25% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
TR0157.01 | Håndstykke | 14.05 | 0.92 | 0.04 | 0.40 | 0.01 | 17.46 | 26.00 |
TR0157.02 | Håndstykke | 5.00 | 1.50 | 0.06 | 0.36 | 0.02 | 19.39 | 29.27 |
TR0157.03 | Håndstykke | 15.65 | 0.58 | 0.03 | 0.31 | 0.01 | 10.18 | 34.78 |
TR0157.04 | Håndstykke | 12.53 | 0.94 | 0.03 | 0.20 | 0.02 | 11.21 | 35.09 |
TR0157.05 | Håndstykke | 10.85 | 0.50 | 0.02 | 0.17 | 0.02 | 16.11 | 30.02 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
TR0157.01 | -0.10 | 0.34 | 0.04 | 59.00 | |||||
TR0157.02 | -0.10 | 0.58 | 0.06 | 56.00 | |||||
TR0157.03 | 0.10 | 0.11 | 0.11 | 62.00 | |||||
TR0157.04 | -0.10 | 0.33 | 0.10 | 60.00 | |||||
TR0157.05 | -0.10 | 0.20 | 0.25 | 58.00 |
Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |