Norsk versjon | |||||
THE ORE DATABASE | |||||
Deposit Area 1926 - 007 | |||||
(Last updated 18.feb.2005) |
Name of Deposit Area : Mølnvatnan |
(Object Id : 1926,007,00,00) |
Location |
County : | Troms (19) | Municipality : | Dyrøy (1926) |
Map 1:50000: | Salangen (1432-4) | Map 1:250000: | Narvik |
Marking point: | Longitude: | 17.9948120 | Latitude: | 68.9727240 |
EU89-UTM Zone 33 | (Coordinates IS confirmed) |
X-coord: | 619883 m. | Y-coord: | 7654246 m. |
|
Commodity |
Main Type: | Ferrous metals(Fe, Mn, Ti) | Sub Type: | Manganese | |
Element(s): | Fe Mn |
Production |
Activity: | Exploration | Reserves: | ||
Prod. method: | Production: | |||
Prod. status: | Volume of dump: |
Importance |
Public: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Economical: | Minor interest , (Confirmed 18.feb.2005 by Peter Ihlen) |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1995 - 1995 | Sampling | Company/Institution :NGU-malmreg. |
Mineralization |
Era: | Proterozoic | Period: | Neoproterozoic | |
Dating: | Method: | |||
Genesis: | Volcex | Form: | Layer | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Semi-massive (20-50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: |
Strike/Dip: | 230 / 30 | Direction: | ||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Proterozoic | Period: | Neoproterozoic |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Seve-Køli Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Bogengruppen | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Amphibole | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Magnetite | Major mineral (>10%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Host rock | Amfibolitt | Extrusive Original rock :Tuff |
|
Metamorphic facies :Amphibolite | |||
Wall rock | Glimmerskifer | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Amphibolite | |||
Wall rock | Kalkspatmarmor | Sedimentary Original rock :Limestone |
|
Metamorphic facies :Amphibolite |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Host rock | Foliation | Strike/Dip :230 / 30 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies | |
Host rock | Primary layering | Strike/Dip :230 / 30 | Syn-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Mineraliseringen er påtegnet Perssons kart (bergarkivkart nr. 1149) og ble funnet blottet øst for Mølnvatnan i høyde 460 m.o.h. 10 m nord for en liten bekk. Her er blottet 70 cm mektig (kan være mer) middelskornet (grovkornet amfibol lokalt) amfibolitt med noe kvarts og biotitt, med semimassiv magnetittmineralisering (prøve 01). I oppvitrede blokker like ved er det finkornet samme malmtype (02) med litt manganbelegg. I heng er det 3-4 m mektig toglimmerskifer, derover kalkspatmarmor med grovkornete tremolitt(?)fibre. Liggen er ikke blottet. Utover denne blotningen i en slak skråning kan ikke mineraliseringen følges i det overdekte terrenget. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908 |
Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway. |
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 pages |
Abstract: | |
Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon. |
Poulsen, A.O. , 1949 |
Salangens jernmalmfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1263;2 pages |
Abstract: | |
Geologisk hører Salangfeltets forekomster til den nordlandske marmor- glimmerskifergruppe, og jernmalmen inngår som bergartsdannende ledd i lagrekken som hovedsaklig består av glimmerskifer og marmor. Jernmalmleienes mektighet og ertsføring veksler meget sterkt fra sted til sted. Ertsmineralene består av magnetitt og hematitt i vekslende forhold. Salangenfeltets største forekomst - Storhaugen - Reinhaugen - ligger 5 - 6 km fra sjøen og 650 m.o.h. Malmen der har form av en stor mulde og har en utstrekning av 1600 m med en bredde av 300 - 400 m, mektigheten ligger mellom 10 og 40 m med 30 m i gjennomssnitt. Gehalten ble bestemt til 30 % Fe (gj. snitt av 30 analyser), dertil 0,25 % P, 0,10 - 0,15 % S og 0,1 - 0,5 % Mn. Ved fraskeiding av ca 15 % uholdig bergart skulle malmen kunne bringes opp til 32 a 33 % Fe, og man regnet med ca. 3 t. malm pr. t. slig. |
Rasmussen, W. C. J. , 1928 |
Beretning om Søreisen jernmalmfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1149;9 pages |
Abstract: | |
Rapporten beskriver beliggenhet, generell geologi og deretter de enkelte forekomstene i feltet. Berggrunnen består av en veksling av glimmerskifer og kalkstein med enkelte ganger av granitt og pegmatitt. Jernmalmen beskrives som en magnetitt-kvartshornblendeskifer. Den er som regel sterkt foldet og tektonisert. 14 enkeltforekomster beskrives mer eller mindre detaljert, de fleste har ca 35 % Fe. Til slutt spekuleres det over malmmengde og lønnsomhet og forfatteren ser optimistisk på begge. |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Persson, N. ??: Situasjons-kartskiss öfver jernmalmsförekomsterna i Salangen. BA-kart 1149. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
TR0518.01 | Bedrock |
|
||||
TR0518.02 | Bedrock |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Analyse Results |
from |
Deposit Area 1926 - 007 Mølnvatnan |
Element analyses |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.) |
Sample No. | Sample Type | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
TR0518.01 | Bedrock | 11 | -1 | 15 | 2 | 10 | -.3 | -2.0 |
TR0518.02 | Bedrock | 10 | -1 | 13 | 2 | 5 | -.3 | -2.0 |
------------------ |
Sample No. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
TR0518.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 11 | .6 | 15 | 5.00 | 5 | 13 |
TR0518.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 7 | -.2 | 8 | 4.00 | -2 | 11 |
------------------ |
Sample No. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
TR0518.01 | .15 | 72 | 24 | 333 | 22.95 | 4.00 | -5.00 | -2 | 24.0 |
TR0518.02 | .13 | 64 | 20 | 252 | 19.47 | 2.00 | -5.00 | -2 | 82.0 |
------------------ |
Sample No. | La* | B* | |||||||
TR0518.01 | 8.00 | 4 | |||||||
TR0518.02 | 8.00 | 4 |
The fact sheet was created on 14.05.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |