English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1119 - 603
(Sist oppdatert 18.des.2003)

Navn på forekomstområde : Bjårvatnet
(Objekt Id : 1119,603,00,00)
Forekomstområdet tilhører provinsen : Rogaland anortosittkompleks

Lokalisering
Fylke : Rogaland (11) Kommune : Hå (1119)
Kart 1:50000: Nærbø (1212-3) Kart 1:250000: Stavanger
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.7707250 Breddegrad: 58.5425210
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
X-koord: 312061 m. Y-koord: 6493632 m.

Materialtype
Hovedtype: Granitt og andre størkningsbergarter Subtype: Anortositt
Murestein(Y/N):
Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Ikke satt i drift Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Økonomisk: Viktig , (Stadfestet 18.des.2003 av Tom Heldal)

Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Hellvik anortositt Klassifikasjon : blokker Farge :Brun
Fargespill :Grønn og blålig Homogenitet :Middels god
Litologi :Anortositt Kornstørrelse :Grovkornet (>3 mm)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
2001 - 2002 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Proterozoikum Periode:
Datering: Metode:
Genese: Dypbergart Form: Uregelmessig
Hovedtextur: Strukturløs
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Egersundanortosittkomplekset
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Brytning av bygningsstein i anortosittene rundt Sirevåg foregikk allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men dette omfattet kun småskala brytning til lokale markeder. I 1993 startet geologiske undersøkelser med sikte på å vurdere forekomstpotensialet i lys av dagens eksportmarked, og regulær steinproduksjon startet i 1996 (Sirevåg) og 2002 ved Krokavatnet (Hellvik). Ved Bjårvatnet kjenner vi ikke til at det har vært drift. Anortositt er en bergart som skal ha mer enn 90 % feltspat (plagioklas). Andre mineraler er i hovedsak pyroksen og jern-titan oksyder. Anortosittens verdi er først og fremst knyttet til fargespill i feltspatkrystallene, som fremkommer ved refleksjon av lys fra ørsmå lameller internt i dem. Fargespillet kalles labradorisering, og forekommer i plagioklas feltspat der andelen kalsium og natrium er omtrent lik (plagioklasvarianten labradoritt). Fargespillet er som oftest blått til blåfiolett, men kan også gå over i grønt, gult eller rødt. Størrelsen på krystaller med slikt fargespill kan variere fra noen millimeter til titalls centimeter. Anortositt med fargespill finnes i større deler av anortosittene mellom Hellvik og Ogna, men de opptrer i uregelmessige forekomster som er omgitt og dels infiltrert av anortositt uten fargespill - en svakt omvandlet variant som inneholder opptil 1 mm store hvite til grønne prikker av leirmineraler og kloritt.. I tillegg til variasjonene i farge og mineralogi er forekomstene også ujevne når det gjelder sprekker og stikk som bidrar til å redusere blokkstørrelse og utnyttelsesgrad. Disse er typisk knyttet til større sprekkesoner som er markert ved dalsøkk og andre fordypninger i landskapet. Den sterkt varierende geometrien til de interessante partiene og dels uforutsigbare opptreden av omvandlingsfenomener gjør at kartlegging må gjøres i stor detalj for vurdering av drift, noe som også er blitt gjort for noen områder. Bjårvatnforekomsten er homogen, lite oppsprukket og lite omvandlet. Spesielt bra er kvaliteten i den vestlige delen av området. Det dekker et areal på ca. 79 000 m2 og ligger gjennomsnittlig 35 meter over Bjårvatnet. Dersom vi regner med samme utbredelse av god kvalitet på dypet og at ca. 50% av dette kan brytes, er det brutto ca. 1.4 millioner m3 stein i dette området.
Beliggenhet
Bjårvatnetforekomsten ligger 200 meter øst for vannet og består av flere blotninger stort sett på sørsiden av et myrdrag ned mot vannet. Dette er den nordøstligste av anortosittforekomstene som er registrert. Avstanden til Brusand er rundt 1,5 km i luftlinje, og det går veg like øst for forekomsten.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje; Heldal, Tom; Kjølle, Idunn; Lund, Bjørn; Meyer, Gurli; Schiellerup, Henrik , 2003
Natursteinsundersøkelser i Egersund-Ogna anortositt-kompleks: Status våren 2003
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.030;17 sider
Abstrakt:
I området mellom Egersund og Ogna opptrer partier av anortositt hvor feltspatkrystallene har en bestemt sammensetning som gjør at den får et fargespill, spesielt i blått. Dette fargespillet har gjort steinen svært attraktiv på det internasjonale markedet, på samme måte som larvikitten i Larvik-området. En rekke forekomster er påvist og to bedrifter har etablert seg i området. I samarbeid med Rogaland Fylkeskommune har NGU siden 2000 utført kartlegging av anortositten i Egersund-Ogna området med hensyn på natursteinspotensialet. Totalt er det nå kartlagt ca. 75 km2 i dette området. Dette har resultert i at det er påvist en rekke forekomster som er svært interessante med tanke på natursteinsdrift. De ligger alle innenfor et kjerneområde på 40 km2 som strekker seg fra Brusand i vest til stredet mot Eigerøya, sør for Hellvik, i øst. De påviste forekomstene har et potensiale for et uttak av anslagsvis 24 mill. kbm. stein av god kvalitet. Dette er et foreløpig anslag som ikke basert på detaljert kartlegging, men forteller med all tydelighet hvor viktige disse steinressursene er økonomisk sett. Det er derfor meget viktig at spesielt disse områdene ikke reguleres til andre formål, eventuelt at de avsettes nettopp til drift på naturstein. Det kan også være andre interessante forekomster vi ikke har avgrenset så langt, innen det som vi har definert som kjerneområde. På dette grunnlag anbefales det at innen hele kjerneområdet blir gjort detaljert kartlegging f området båndlegges til andre formål enn drift på naturstein.


Faktaarket ble generert 24.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse