English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1101 - 608
(Sist oppdatert 28.mai.2017)

Navn på forekomstområde : Holmavatnet
(Objekt Id : 1101,608,00,00)
Forekomstområdet tilhører provinsen : Rogaland anortosittkompleks

Lokalisering
Fylke : Rogaland (11) Kommune : Eigersund (1101)
Kart 1:50000: Egersund (1211-1) Kart 1:250000: Stavanger
Markeringspunkt: Lengdegrad: 5.9080300 Breddegrad: 58.4722070
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 319687 m. Y-koord: 6485433 m.

Materialtype
Hovedtype: Granitt og andre størkningsbergarter Subtype: Anortositt
Murestein(Y/N): N
Produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Ikke satt i drift Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Økonomisk: Meget viktig , (Stadfestet 25.apr.2003 av Tom Heldal)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.feb.2010 av Leif Furuhaug)

Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Hellvik anortositt Klassifikasjon : blokker Farge :Brun
Fargespill :Blå Homogenitet :Middels god
Litologi :Anortositt Kornstørrelse :Grovkornet (>3 mm)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
2002 - 2002 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Proterozoikum Periode:
Datering: Metode:
Genese: Dypbergart Form: Uregelmessig
Hovedtextur: Strukturløs
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Egersundanortosittkomplekset
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Brytning av bygningsstein i anortosittene rundt Sirevåg foregikk allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men dette omfattet kun småskala brytning til lokale markeder. I 1993 startet geologiske undersøkelser med sikte på å vurdere forekomstpotensialet i lys av dagens eksportmarked, og regulær steinproduksjon startet i 1996 (Sirevåg) og 2002 ved Krokavatnet (Hellvik). Forekomsten ved Holmavatnet har ikke tidligere vært utnyttet. Anortositt er en bergart som skal ha mer enn 90 % feltspat (plagioklas). Andre mineraler er i hovedsak pyroksen og jern-titan oksyder. Anortosittens verdi er først og fremst knyttet til fargespill i feltspatkrystallene, som fremkommer ved refleksjon av lys fra ørsmå lameller internt i dem. Fargespillet kalles labradorisering, og forekommer i plagioklas feltspat der andelen kalsium og natrium er omtrent lik (plagioklasvarianten labradoritt). Fargespillet er som oftest blått til blåfiolett, men kan også gå over i grønt, gult eller rødt. Størrelsen på krystaller med slikt fargespill kan variere fra noen millimeter til titalls centimeter. Anortositt med fargespill finnes i større deler av anortosittene mellom Hellvik og Ogna, men de opptrer i uregelmessige forekomster som er omgitt og dels infiltrert av anortositt uten fargespill - en svakt omvandlet variant som inneholder opptil 1 mm store hvite til grønne prikker av leirmineraler og kloritt.. I tillegg til variasjonene i farge og mineralogi er forekomstene også ujevne når det gjelder sprekker og stikk som bidrar til å redusere blokkstørrelse og utnyttelsesgrad. Disse er typisk knyttet til større sprekkesoner som er markert ved dalsøkk og andre fordypninger i landskapet. Den sterkt varierende geometrien til de interessante partiene og dels uforutsigbare opptreden av omvandlingsfenomener gjør at kartlegging må gjøres i stor detalj for vurdering av drift, noe som også er blitt gjort for noen områder. Forekomsten består av en rekke større og mindre knauser som har bra fargespill, lite stikk og massiv stein. Disse veksler med partier av mindre bra kvalitet og en del av dette må tas med for hensiktsmessig drift. Spesielt interessant er forekomstene på vestsiden av vannet, hvor det er to relativt høye knauser med bra fargespill. Vestlige del av forekomsten ligger innenfor friområde.
Beliggenhet
Holmavatnet-området ligger ca. 1 km øst-sørøst for Hellvik.Forekomsten ligger rundt den sydlige delen av vatnet. Deler av forekomsten ligger i regulert friområde.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Utsyn over forekomsten"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje; Heldal, Tom; Kjølle, Idunn; Lund, Bjørn; Meyer, Gurli; Schiellerup, Henrik , 2003
Natursteinsundersøkelser i Egersund-Ogna anortositt-kompleks: Status våren 2003
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.030;17 sider
Abstrakt:
I området mellom Egersund og Ogna opptrer partier av anortositt hvor feltspatkrystallene har en bestemt sammensetning som gjør at den får et fargespill, spesielt i blått. Dette fargespillet har gjort steinen svært attraktiv på det internasjonale markedet, på samme måte som larvikitten i Larvik-området. En rekke forekomster er påvist og to bedrifter har etablert seg i området. I samarbeid med Rogaland Fylkeskommune har NGU siden 2000 utført kartlegging av anortositten i Egersund-Ogna området med hensyn på natursteinspotensialet. Totalt er det nå kartlagt ca. 75 km2 i dette området. Dette har resultert i at det er påvist en rekke forekomster som er svært interessante med tanke på natursteinsdrift. De ligger alle innenfor et kjerneområde på 40 km2 som strekker seg fra Brusand i vest til stredet mot Eigerøya, sør for Hellvik, i øst. De påviste forekomstene har et potensiale for et uttak av anslagsvis 24 mill. kbm. stein av god kvalitet. Dette er et foreløpig anslag som ikke basert på detaljert kartlegging, men forteller med all tydelighet hvor viktige disse steinressursene er økonomisk sett. Det er derfor meget viktig at spesielt disse områdene ikke reguleres til andre formål, eventuelt at de avsettes nettopp til drift på naturstein. Det kan også være andre interessante forekomster vi ikke har avgrenset så langt, innen det som vi har definert som kjerneområde. På dette grunnlag anbefales det at innen hele kjerneområdet blir gjort detaljert kartlegging f området båndlegges til andre formål enn drift på naturstein.


Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse