|
Gaukåsen-forekomsten har ikke vært i drift. Den består av lys grå larvikitt med ganske bra fargespill. Fargespillet inneholder en god, dypere blå farve i tillegg til lyseblått og sølv/bronse, som er de vanlige fargene i omegnen. Intensiteten er også god. Fargespill av tilsvarende god, og i partier enda bedre kvalitet opptrer mot nordvest, observert langs deler av veien til Langangssætra. Dette området er ikke inkludert i forekomsten pga. hyppig innslag av omvandling, pegmatitter og andre urenheter. Omvandlet larvikitt er av redusert verdi pga. fargeendring (bleket, grønnlig eller rødlig) og ofte reduksjon eller "oppspisning" av fargespillet. I tillegg gjelder at forsenkninger, som denne sonen, generelt er mer oppsprukket enn åser/forhøyninger i terrenget.
Mye av berggrunnen omkring og mot øst og sør består av Prestskjeggtypen og Bassebutypen larvikitt. Disse typene inneholder enkelte soner med sterkere og gjerne blåere fargespill enn modertypen. Gaukåsen pluss nevnte parti mot nordvest representerer antagelig deler av en relativt bred slik sone.
Steinen er endel forvitret og smuldrer tildels opp over hele toppartiet av Gaukåsen. Det er noe uklart om forvitringen bare er i overflaten eller går mer i dybden. Omvandling i form av bleking, som er veldig utbredt vest for Langangen, er trolig ikke et problem her, i og med at fargespillet er så godt bevart. Den ekstra lyse egenfargen antas heller å skyldes forvitringen.
Potensiale: Fargespillet kan indikere at Gaukåsen har et potensiale som drivverdig natursteinsressurs, men omfanget av forringende faktorer er ikke godt nok klarlagt.
|
