Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Deposit Area 1841 - 617
	(Last updated 19.mar.2013)

Importance

Public:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 28.jan.2004 by Leif Furuhaug)

Products

Commercial Name

Product description

		Classification :	Colour :White
		Play of colours :	Uniformity :
		Lithology :Dolomite	Grain size :

Photo no. 1 showing Polerte plater"

Deposit rock

	Lithology:		Weathering colour:
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

Den hvite dolomittmarmoren langs Fauske-eidet strekker seg via forekomstene Furuli – Løvgavlen – Tortenli – Tverrå – Kvitblikk – Djupvika – Hammerfall - Buvik. Bergarten er en hvit middelskornet dolomitt-marmor fra helt hvit til at den har svake mørkere marmoreringer. Utfordringen har vært å finne et område med teknisk god stein. Blokkene ble sendt til Ankerskes anlegg ved Fredrikshald (Halden) og senere til Fauske og København for videre bearbeiding. Det er brukt denne hvite marmoren til bygget Marmorslottet i Bodø (Jakhelln & Berg 2005). Sonen med hvit dolomittmarmor har en utstrekning på nærmere 20 km. Mektigheten er meget stor. Med dagens teknikker med tilsetning resin til steinen kan en øke den tekniske kvaliteten på produktet og minske porøsiteten som kan øke marmorens kvalitet. Ressursen er så stor at en kan forvente at dolomittmarmoren i framtida vil bli utnyttet. Mineralogi Hovedmineralet er dolomitt med litt aksessorisk kalkspatt, kvarts og feltspatt.

Historic

Theodor Ziegler beskrev i 1765 at det var meget store mengder hvit marmor i Tortenlia og Tverrå (Helland 1907). Drift i Tortenlia og Tverrå kom i gang før driften i Løvgavlen. Vogt (1897) beskriver flere mindre brudd i området Tortenli – Tverrå på hvit marmor. I bruddet ovenfor den gamle veien gjennom Tortenlia og Tverrå ble det tidlig tatt ut en del overflatenære blokker. I dette bruddet som har en ganske stor avdekket flate (ca. 700 m3) ble det brukt samme teknikken for boring og kiling som i bruddet i Tverrå og Seljeli. Det ble boret tre korte hull ved siden av hverandre 10 – 15 cm lange, for å bruke breie kiler. Uttaket i bruddet er vesentlig gjort med kiling. Dette kan ses i dag i det gamle bruddet. ”Orta” er en kort undersøkelsesstoll som er drevet inn for å undersøke marmorens kvalitet. Orta var senere tilfluktsrom for bygda ved bombingen av Fauske i 1940. Hovedbruddet i Tortenlia ligger nede på flata. Dette ble drevet også på 1900-tallet. Det var bygd sidespor på jernbanen til Ankerske mot nord til denne forekomsten for frakt av stein til kaia på Fauske. Uttakene i denne forekomsten ble også gjort med wire-saging ut fra kolonne i store vertikale hull på ca. 90 cm i diameter. De vertikale hullene ble i dette bruddet gjort med boring med perforatrise. Ved hovedbruddet er det tatt ut mer enn 5000 m3 hvit marmor av type Furuli.

Location

Bruddene i Tortenlia i hvit dolomittmarmor ligger ca. 4 km nord for Fauske sentrum, 1 – 2 km NØ for hovedbruddet til Ankerske på Norwegian Rose. Til bruddene kommer en med å ta av fra E6 ca. 3 km nordover fra veikrysset i Fauske sentrum. Vei til Tortenlia er skiltet ved E6. Hovedbruddet ligger i en skarp sving på sideveien, ca. 1,5 km fra E6.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Fra hovedbruddet"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Lindahl, Ingvar , 2003

	Hvit og sort marmor i Salten-regionen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 pages

Abstract:

Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Vogt, Johan H.L. , 1890

	Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 pages

Abstract:

Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages

Abstract:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995

	Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 pages

Abstract:

Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Heldal, Tom ; Melezhik, Victor ; Roberts, David , 1999

	Fauskemarmoren - en unik forekomst

; ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (5);30-33 pages

	Abstract:

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004

	Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages

Name of Locality : "Orta"

(Object Id : 1841,617,01,00)

---

Location

County :

Nordland (18)

Municipality :

Fauske (1841)

Map 1:50000:

Rognan (2129-3)

Map 1:250000:

Sulitjelma

Marking point:

Longitude:

15.3993130

Latitude:

67.3001960

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

517195 m.

Y-coord:

7464901 m.

Commodity

	Main Type:	Marble and limestone	Sub Type:	Marble
			Brickstone(Y/N):

Production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Prod. method:	Open pit mining	Production:
	Prod. status:	Disused, closed	Volume of dump:

Name of Locality : Tortenlia 2

(Object Id : 1841,617,02,00)

---

Location

County :

Nordland (18)

Municipality :

Fauske (1841)

Map 1:50000:

Rognan (2129-3)

Map 1:250000:

Sulitjelma

Marking point:

Longitude:

15.3982990

Latitude:

67.3006650

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

517151 m.

Y-coord:

7464953 m.

Commodity

	Main Type:	Marble and limestone	Sub Type:	Marble
			Brickstone(Y/N):

Production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Prod. method:	Open pit mining	Production:
	Prod. status:	Disused, closed	Volume of dump:

Information(s) in free text format

Location

Gammelt brudd ved kjerrevei.

Name of Locality : Tortenlia 3

(Object Id : 1841,617,03,00)

---

Location

County :

Nordland (18)

Municipality :

Fauske (1841)

Map 1:50000:

Rognan (2129-3)

Map 1:250000:

Sulitjelma

Marking point:

Longitude:

15.3924420

Latitude:

67.2960500

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

516903 m.

Y-coord:

7464436 m.

Commodity

	Main Type:	Marble and limestone	Sub Type:	Marble
			Brickstone(Y/N):

Production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Prod. method:	Open pit mining	Production:
	Prod. status:	Disused, closed	Volume of dump:

Information(s) in free text format

Description

Lite gammelt brudd ved vei.

---

The fact sheet was created on 22.11.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway