English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1719 - 012
	(Sist oppdatert 28.mar.2023)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU	1.9 %
	PB	0.3 %
	ZN	2.4 %

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1636 - 1642	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Oluf Parsberg m.fl.
	1642 - 1662	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Otto Lorck m.fl.
	1662 - 1699	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Participantskap ledet av Chr.S. Schøller
			Drift i korte perioder, 1664-1665, 1673
	1750 - 1753	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Skogn Kobberværk
	1803 - 1812	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Skogn Kobberværk v/Frimann og Lysholm
			Kobber og vitriol, smelting av kobber fram til 1818.
	1840 - 1861	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ytterøen Kobberværks Interessentskab
			Drift i Le Breton og oppfaring i Storgruben
	1861 - 1864	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Det Norske Kiskompagni
			Første drift på svovelkis
	1864 - 1889	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ytterøy Mining Company
			Britisk selskap
	1889 - 1912	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Konsul Backe og Ingeniør C. Trelease
	1935 - 1936	Befaring	Selskap/Institusjon:K.L. Bøckman
	1942 - 1942	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1967 - 1967	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1967 - 1967	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Killingdal Grubeselskap og NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtextur:		Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kvartskeratofyr	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Vertsbergart	Felsitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Grønnskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Geologi Forekomsten ligger like øst for ferjeleiet ved Hokstad på Ytterøya og tipphaugene er godt synlig fra sjøsiden. Den ligger i grønnstein tilhørende Størengruppen i Størendekket i Trondheimsdekkekomplekset i Øvre Allokton. Ytterøya kisgruver er drevet på to sulfidlinser som ligger tilnærmet parallelt i bergarts-sekvensen. Malmlinsene ligger i kvartskeratofyr (rhyolitt/rhyodacitt) og såkalt felsitt. Keratofyrene opptrer som lagerganger men kan også ha vært tuffavsetninger eller ignimbritter. Felsittene kan også ha opprinnelse som tuffer. Keratofyrene består av rundt 40 % kvarts og 60 % albitt og felsittene av kvarts, karbonat, plagioklas og litt muskovitt. Under malmsonen ligger en svært skifrig, båndet og sliret grønnskifer som nok representerer en svært deformert metabasalt. Den største forekomsten er Storgruven som har vært fulgt i 550 m langs strøket, mens den overliggende Le Breton eller Øvregruven har vært fulgt i 120 m langs strøket. I Storgruven skal mektigheten ha vært opptil 13 meter, mens bredden på linsen har vært opptil 80 m. Begge forekomstene er dominert av pyritt med mindre mengder kobberkis og sinkblende. Gjennomsnitt av 22 feltprøver (begge sulfidlinser) viser 1.9 % Cu, 2.9 % Zn, 0.3 % Pb, 23.9 % S. Innholdet av sølv er 61 g/t forholdsvis høyt, men gullinnholdet som er 0.3 g/t er mer typisk for denne type forekomster. I 1967 ble det utført diamantboring for å undersøke anomalier som var framkommet ved geofysiske undersøkelser gjort i 1942. Dette ble gjort av NGU for A/S Killingdal Grubeselskap. Det ble i to oppdrag boret 13 hull med en samlet lengde på nesten 1500 m. Det ble i stor grad funnet bare impregnasjoner av sulfider, kun i ett borhull (nr.6) ble det funnet massiv mineralisering i flere soner over en mektighet på 11.3 m. Gjennomsnitt her gav 0.91 % Cu, 2.0 % Zn og 25.7 % S. Konklusjonen i disse undersøkelsene var at det er en større mineralisering til stede, men at den er svært uregelmessig i tykkelse og innhold av sulfider.

Historikk

Historikk Det er mulig at Ytterøyaforekomsten var kjent så tidlig som i 1516; i et brev til kongen Christiern II i Sverige står det at det var oppdaget et «kaaberbierg 8 store miile fra Trundem». Første sikrer drift på kobber er imidlertid i 1636 da stiftsbefalingsmann i Trondheim Oluf Parsberg med flere fikk privilegier for drift. Det var da drift på impregnasjoner i hengen over Storgrubens kisforekomst, men driften var liten og uregelmessig, siden det var vanskelig å få lønnsomhet. Et annet selskap med Otto Lorck i spissen overtok i 1642 og deretter et tredje ledet av Chr. S. Schøller i 1662. Det var da drift i 1664-1665 og 1673. Deretter var det nesten ingen drift før 1750, da Skogn Kobberværk ble dannet med en smeltehytte på Gran ved Levanger. Malmen ble da hovedsakelig hentet på Ytterøya, men driften var beskjeden og innstilt allerede i 1753. Deretter var det ingen aktivitet inntil begynnelsen av 1800-tallet, da Friman (stadsfysikus) og Lysholm (stadshauptman) anmeldte Skogn Kobberværks gruber, inklusive Ytterøya. Det var da igjen drift på kobbermalm fram til 1812 og på kis til vitriolframstilling fra 1814 til 1818. I 1840 overtar bergassessor d’Uncker Øvregruven på Ytterøya og produserer svovelkis til Leren Chromfabrik i Trondheim og på samme tid blir Storgruva lenset og satt i drift av C.L. Schreiner og andre partisipanter for å ta ut kobber. Det ble gjort en større oppfaring i Storgruva, særlig i perioden 1844 til 1848 og man fant da at kobberkisen var temmelig ujevnt fordelt i malmsonen. Det ble tatt ut til sammen 198 tonn kobbermalm med 5 % Cu og 90 tonn kismalm med 2 % Cu. Dette gav 11.6 tonn kobber. J.A. Sell rapporterer til Interessentskapet i Trondheim i 1848 at det bør kunne produseres både kobber og svovelkis fra Ytterøya ved den såkalte Sindingske metode. Forslaget blir fulgt og en smeltehytte settes opp på Bratreit ved Beitstadfjorden. Det er imidlertid ingen beretning om at svovel er produsert, kun fattig kobbermalm (med rundt 1 % Cu). I perioden 1851-1855 ble det produsert 110 tonn kobbermalm pr. år og 1856-1860 130 tonn. Man regner med at det fram til 1861 ble tatt ut ca. 50 000 tonn kis og malm. I England begynner man imidlertid å se seg om etter andre kilder for å kunne produsere svovelsyre. Prisene på svovelkis fra Italia hadde nemlig begynt å bli svært høye. I 1861 kjøper så Anton S. Backe og C.H. Homan gjennom sitt selskap Det Norske Kiskompagni gruvene for 16 000 spd. og Backe overtar som driftsleder for gruvene. En svært så innbringende kiseksport til England begynner. Gruvene selges videre til det britiske selskapet Ytterøy Mining Company allerede i 1864, men Backe fortsetter som driftssjef for dem. I toppåret 1867 står Ytterøya for 25% av verdensproduksjonen av svovelkis og gruvekompaniet er Norges største gruvebedrift med nesten 500 mann i arbeid. Britene driver dels rovdrift i gruvene og det skjer en rekke sammenrasninger i gruvene. Antakelig av den grunn sier Backe opp sin stilling i 1877. Produksjonen i perioden 1861 til 1880 er 342984 tonn svovelkis. Spesielt i årene 1865 til 1873 er det høy produksjon, med mellom 20 000 t og 40 000 t kis pr. år. I 1888/1889 selger engelskmennene verket, og det blir overtatt av konsul F.M. Backe og den engelske gruveingeniøren Charles Trelease som fortsetter driften. Det blir bygget et vaskeri for malmen i 1906, men i 1912 er det slutt for godt med driften i gruvene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Jacobsen, W. , 1941

	Rapport over Bericht uber Begehung der Schevefelkiesvorkommen auf Ytterøya.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 856;2 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30387 - 30389 (på tysk) Rekognoserende geologiske undersøkelser er gjort ved de nedlagte gruvene ved Hokstad (Ytterøen Kisgruver) og Falstad. Bergarten består av kloritt, kvartsitt og serisitt-skifer. Videre undersøkelser anbefales, tektoniske undersøkelser og elektriske målinger.

Bøckman, K.L. , 1936

	Rapport over Yterøy kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 35;10 sider

Abstrakt:

Lok. nr. 30387 - 30389 En befaring er gjort i tida 30.07 - 07.08 1936. Det er gitt en detaljert beskrivelse av: - Beliggenhet og adkomst - Topografi - Generell geologi - Malmgeologi a) Kisdragene på den NØ-lige halvdelen av øya I Stenvik-Bergvin Lotvikan II Ytterøy Kisgruber III Solstad- Falstadåsen- Eines IV Løvåsen- Falstadåsen øvre V Øverst: Falstadåsen VI Laugsandskjerpene b) Skjerp på den SV-lige halvdelen av øya: Kjølsvik, Jørstad, Nordvik og Naust - Historikk - Framtidsmuligheter Elektriske undersøkelse anbefales p.g.a gruvefeltets gunstige beliggenhet og muligheter for å påvise nye forekomster.

Svinndal, Sverre , 1968

	Diamantboring og geologisk bearbeidelse av borkjernene ved Ytterøen Kisgruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.743/799;12 sider

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder: 1. Beskrivelse av resultatene fra 18 diamantborhull boret i området ved Ytterøen Kisgrube. 2. Geologiske borrapportskjemaer med geologisk logg og analyser. 3. Skiftrapportskjemaer fra boringer. 4. Kart med hullenes plassering og profiler gjennom borhullene. 5. Resultatet av elektromagnetiske målinger i borhullene 13, 17 og 18, jfr. GM Rapport nr. 747/Supplement.

Sakshaug, G. F.; Brækken, H. , 1943

	Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Ytterøen Kisgrube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.33;12 sider

Singsaas, Per , 1967

	Geofysisk undersøkelse Ytterøen Kisgrube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.747;7 sider

Bøckman, K.L. , 1936

	Rapport over: Ytterøyen kisgruve. Tillegg til rapport av sep. 1936 over Ytterøy kisfelt

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 36;7 sider

	Abstrakt:
	Lok. nr. 30387 - 30389 Etter at rapport BA 35 var skrevet har forfatteren studert materialet Ytterøya kisfelt som var arkivert ved NGU. En mere omfattende beskrivelse av kobbermalm- og kisdriften på Ytterøya før 1861 og i tida 1861 - 1912 er gitt som tillegg til BA 35. Hovedvekt er blitt lagt på å beskrive driften ved Storgruben og Le Bretongrube. Videre undersøkelse anbefales.

	Rapport over Ytterøyen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 163;6 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30387, 30389 Etter en kort geologisk beskrivelse av Ytterøya, gies en omfattende historisk oversikt for perioden 1518-1906. Gruvene hadde sin storhetstid i 1860-årene da man gikk over fra å utvinne kobber til å produsere svovelkismalm.

Horvath, J. , 1946

	Rapport over Ytterøy.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1170;5 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30387, 30389. De fire forekomstene: Storgruva, Le Breton, Falstad og Stangerholt er kort beskrevet. Storgruva og Le Breton er antatt å være uttømte. Diamantboringer bør gjøres omkring Falstad og Stangerhold. Noen 100.000 tonn malm med 20-50 % S antas. (De tre siste sidene omhandler Pb-Zn-Cu forekomst ved Skien)

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Falck-Muus, Rolf. (1956). Ytterøens Kaaberverk. Et av de eldste bergverkene våre. Nord-Trøndelag historielag. Årbok for 1956. Steinkjer, 48 sider.

Falck-Muus, R. 1954: Bergverksdriften ved Ytterøyforekomsten. BV243, rapportarkivet, Direktoratet for Mineralforvaltning.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1062	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1063	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1064	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1065	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1066	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1067	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1068	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1069	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1070	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1071	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1072	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1073	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1075	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1076	Fastfjell
	1077	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1078	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1079	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt : Ytterøya

(Objekt Id : 1719,012,00,01)

---

Lokalisering

Fylke :

Nord-Trøndelag (17)

Kommune :

Levanger (1719)

Kart 1:50000:

Verran (1622-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.1746760

Breddegrad:

63.7981190

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

607119 m.

Y-koord:

7076342 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TG90247	Tipprøve	Prøvetaker :Grenne, T. Kommentar :Bånd/åre med m.k. cpy-py. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1080	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1081	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1082	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1083	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1084	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1719 - 012 Ytterøya

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TG90247	Tipprøve	46226	29988	344	6	10	220.2	1929.0
1062	Fastfjell	11931	764	2827	27	28	34.8	82.0
1063	Fastfjell	5309	8251	389	28	9	15.0	88.0
1064	Fastfjell	37953	41386	1929	26	13	45.2	47.0
1065	Fastfjell	16472	1160	94	8	4	23.1	164.0
1066	Fastfjell	1823	374	6027	19	12	9.3	17.0
1067	Fastfjell	222	175	15732	3	6	27.5	17.0
1068	Fastfjell	17105	968	469	13	5	27.2	29.0
1069	Fastfjell	4779	18816	5957	12	44	43.5	46.0
1070	Fastfjell	1037	5024	427	11	7	18.2	122.0
1071	Fastfjell	10999	1667	1244	29	18	34.3	206.0
1072	Fastfjell	13690	99999	16632	12	9	90.9	1026.0
1073	Fastfjell	46889	46217	5340	16	19	100.6	544.0
1075	Fastfjell	17300	6535	923	4	17	43.6	128.0
1077	Fastfjell	1204	1023	204	7	10	7.8	65.0
1078	Fastfjell	6581	9991	743	11	9	42.7	210.0
1079	Fastfjell	9433	148	1775	2	34	19.4	13.0
1080	Fastfjell	36488	99999	4395	8	9	120.5	527.0
1081	Fastfjell	22736	6583	280	3	10	87.3	518.0
1082	Fastfjell	93596	22154	267	4	13	274.5	273.0
1083	Fastfjell	4748	97609	1266	36	89	39.4	184.0
1084	Fastfjell	5532	25269	851	4	8	27.0	101.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
TG90247	1.0	2.0	88	140.8	5	1.00	28	19	24.80
1062	1.0	1.0	56	.2	5	5.00	2	88	34.55
1063	3.0	2.0	138	46.2	4	3.00	2	34	31.10
1064	1.0	1.0	78	207.9	6	7.00	2	88	38.10
1065	6.0	4.0	22	6.1	28	2.00	2	37	4.10
1066	1.0	1.0	8	3.3	27	19.00	2	19	4.06
1067	1.0	1.0	98	7.9	32	42.00	13	48	.70
1068	1.0	1.0	564	5.0	30	26.00	93	40	8.80
1069	1.0	1.0	44	130.7	9	14.00	2	100	32.53
1070	1.0	1.0	134	26.7	9	2.00	4	15	30.12
1071	1.0	1.0	85	9.2	9	2.00	2	51	38.15
1072	6.0	3.0	132	857.6	4	17.00	47	96	31.39
1073	3.0	2.0	119	211.0	7	11.00	23	119	17.16
1075	6.0	1.0	293	37.9	55	9.00	61	9	8.32
1077	5.0	3.0	110	4.6	10	10.00	3	9	10.50
1078	6.0	3.0	173	42.0	15	8.00	2	35	34.32
1079	4.0	1.0	2363	.2	9	1.00	630	54	31.86
1080	5.0	1.0	140	779.7	7	10.00	48	87	48.15
1081	6.0	6.0	312	31.1	17	10.00	85	4	8.06
1082	3.0	1.0	9	109.3	22	7.00	2	2	15.87
1083	8.0	1.0	139	334.0	5	6.00	35	39	48.68
1084	1.0	1.0	112	102.9	4	5.00	2	15	24.01

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
TG90247	28	41	581	20.74	5.00	5.00	1	63.0	2.00
1062	11	7	303	43.79	4.00	5.00	4	8.0	2.00
1063	22	6	216	21.17	4.00	5.00	1	21.0	2.00
1064	50	1	291	23.90	14.00	5.00	11	33.0	2.00
1065	27	7	1333	4.78	1.00	9.00	5	379.0	2.00
1066	43	24	1027	5.01	2.00	5.00	1	267.0	2.00
1067	119	8	2583	1.68	25.00	5.00	1	319.0	2.00
1068	73	10	424	9.04	72.00	24.00	1	124.0	2.00
1069	15	3	442	43.60	5.00	5.00	1	14.0	2.00
1070	8	1	139	20.72	5.00	5.00	1	19.0	2.00
1071	18	8	489	27.93	3.00	5.00	1	6.0	4.00
1072	28	1	839	25.14	8.00	5.00	2	40.0	4.00
1073	43	22	768	20.85	7.00	5.00	1	61.0	3.00
1075	192	27	926	11.38	88.00	33.00	1	188.0	2.00
1077	12	7	168	12.90	10.00	5.00	1	13.0	2.00
1078	7	6	179	23.57	12.00	5.00	1	9.0	2.00
1079	83	10	366	45.81	29.00	5.00	1	25.0	2.00
1080	12	1	473	31.36	6.00	5.00	1	5.0	4.00
1081	15	6	133	11.33	5.00	5.00	1	6.0	2.00
1082	43	9	581	17.33	1.00	5.00	2	41.0	3.00
1083	13	1	336	38.02	5.00	5.00	1	4.0	4.00
1084	8	2	217	25.51	1.00	5.00	3	10.0	2.00

------------------

Prøvenr.	B*
TG90247	7
1062	2
1063	2
1064	2
1065	2
1066	2
1067	1962
1068	2
1069	2
1070	2
1071	2
1072	42
1073	23
1075	536
1077	5
1078	2
1079	3
1080	37
1081	6
1082	5
1083	35
1084	2

---

Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse