English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1632 - 601
	(Sist oppdatert 15.apr.2021)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 27.mai.2004 av Tom Heldal)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 04.mar.2004 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Allmenningmarmor	Klassifikasjon : blokker	Farge :Hvit
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :Dolomitt	Kornstørrelse :

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1150 - 1300	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nidarosdomens byggeperiode
	1880 - 1925	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Hovedforekomsten ligger langs sydøstsiden av øya. Her er det flere parallelle dolomittmarmorbenker med lag av glimmerskifer mellom. Flere gamle brudd på marmoren finnes her, og stangformede blokker herfra er brukt til søyler i Nidarosdomen. Marmoren er grovkrystallinsk, hvit til svakt grålig, og med linser/ører av silikater. Benkene stryker NØ-SV med steilt fall mot NV. Bredden på hovedbenken er ca. 40 m; de øvrige benkene har en bredde på 10-20 m (i alt 4 benker). Benkene strekker seg over hele øyas lengde,- ca. 3 km. For hovedbenken som går i det sentrale området av øya er det antydet en tonnasje på ca. 3 mill. tonn. Kvaliteten er imidlertid meget vekslende, og det er kun mindre deler av forekomsten som kan nyttes til marmor; dette gjelder i første rekke eventuell fremtidig restaureringsstein. Drift i forekomsten var i to perioder: Middelalder (1180-1350) og restaureringsperiode (1880-1920). De vanligste sporene i bruddene kommer fra den seineste perioden, da det ble brukt håndboring og seinere pneumatisk boring av kilehull for å løsne blokk. Noen områder viser brytningsspor som trolig er fra middelalder, med huggete store kilehull. Ved varsom forvaltning, vil det være mulig å ta ut restaureringsstein her i fremtiden.

Brukseksempler

Marmoren er vesentlig benyttet i Nidarosdomen - både i den opprinnelige byggeperioden og restaureringsfaser. I tillegg finnes mindre innslag i andre bygninger, særlig fra slutten av 1800-tallet. Marmoren er særlig godt egnet til søyler, og det er det den er benyttet til i Nidarosdomen.

Historisk betydning

Mesteparten av de synlige bruddene stammer fra Nidarosdomens restaurering mellom 1880 og 1925. Disse bruddene er godt bevart og vitner om driftsformen i denne perioden; kiling av blokker i håndborete korte borhull. I et lite område finnes spor etter uttak med huggete, store kilehull. Disse er betydelig mer forvitret enn de andre bruddene, og det er sannsynlig at de representerer rester etter driften fra Nidarosdomens bygging på 11-1200 tallet. Følgelig er deler av området automatisk fredet som før-reformatorisk kulturminne. Det finnes også inskripsjoner i berget fra restaureringsperioden som er verdifulle.

Beliggenhet

Forekomsten ligger på Allmenningen i Roan. Adkomst kun fra privat båt (ingen rutebåtforbindelse).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Restaureringsbrudd" Foto nr. 2 viser "Middelalderbrudd" Foto nr. 3 viser "Kilehull" Foto nr. 4 viser "Rester" Foto nr. 5 viser "Konstruksjon"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1990

	Dolomitt, Allmenningen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.90.035;10 sider

Abstrakt:

I forbindelse med gjennomføringen av geologiprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosen var det et ønske om å få vurdert dolomittressursen ute på øya Allmenn- ingen, Roan kommune, med tankte på en eventuell økonomisk utnyttelse. Dolomitten opptrer som ganger i migmatittiske gneiser. Det området som ble vurdert, ligger på sydøst-siden av øya hvor bergartene stryker nordøst- sydvest med fall mot nordvest på 60-70 gr. Dolomitten er overalt betydelig forurenset av årer/slirer bestående av kvarts, feltspat og glimmer. I tillegg er dolomitten gjennomsatt av uregelmessige, større eller mindre ganger av amfibolittisk materiale. Dolomittmarmoren er grovkornet, blek grålig av farge og utpreget benket. Analyser av enkeltprøver viser at det er store variasjoner i renhet med det CaMg(CO3)2 innhold som varierer fra 77.3% til 94.3%. Hvitheten varierer fra 75.6 til 92.8 FMY. Den store tilblandingen av forurensede komponenter gjør at mulighetene for en eventuell økonomisk utnyttelse av dolomitten er meget begrenset. Jord- forbedringsmiddel kan være en mulighet.

Gautneb, Håvard , 1991

	Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.

Storemyr, Per; Lundberg, Nina; Østerås, Bodil; Heldal, Tom , 2010

	Arkeologien til Nidarosdomens middelaldersteinbrudd

;Nidaros Domkrikes Restaureringsarbeiders forlag;ARTIKKEL;184-213 sider

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse