English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1719 - 016
	(Sist oppdatert 17.jan.2022)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1861 - 1912	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Dahlgren (?), Ytterøyen Mining Co (?)
			Usikkert hvem som har drevet i denne perioden og når (Bøckman 1936)
	1991 - 1991	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU v/T. Grenne

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :310 / 10	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger sentralt på den nordlige delen av Ytterøya og er en av flere parallelle NØ-SV gående sulfidsoner her. Driften her består av en minst 15 m bred og 35 m lang og grunn skjæring (typisk 2 m dyp). Selve skjæringen er i stor grad gjengrodd og det er lite å se. Det er kun blottlagt i sidene av skjæringen stedvis. Retningen på driften er NØ-SV (240 grader). Den overgrodde tippen inneholder ca. 600 kbm materiale. I sørveggen, under ca. 2 m klorittisk grønnskifer, er det på et sted blottlagt flere 5-10 cm tykke bånd med semimassiv pyritt-magnetkis (mest pyritt) i kvarts-klorittmatriks. Totalt er denne sonen ca. 1 m mektig (prøve Stangerholtmyra-1). I en blotning på vestsiden er det et minst 30 cm mektig lag med sterkt forvitret massiv pyritt (umulig å prøveta). På den overgrodde tipphaugen finnes blokker med massiv magnetkis (prøve Stangerholtmyra-2). Det skal være en kort skjæring også ca. 100 m mot ØNØ, men denne er ikke befart i 2020 (prøvetatt av T. Grenne, NGU i 1991). En vet lite om driften i Stangerholtmyra, men det var drift på samme tid som Falstad (Eidnes) under storhetstiden i Ytterøyagruvene mellom 1861 og 1912, da det var produksjon av svovelkis.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Mineralisering, Stangerholtmyra"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K.L. , 1936

	Rapport over Yterøy kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 35;10 sider

Abstrakt:

Lok. nr. 30387 - 30389 En befaring er gjort i tida 30.07 - 07.08 1936. Det er gitt en detaljert beskrivelse av: - Beliggenhet og adkomst - Topografi - Generell geologi - Malmgeologi a) Kisdragene på den NØ-lige halvdelen av øya I Stenvik-Bergvin Lotvikan II Ytterøy Kisgruber III Solstad- Falstadåsen- Eines IV Løvåsen- Falstadåsen øvre V Øverst: Falstadåsen VI Laugsandskjerpene b) Skjerp på den SV-lige halvdelen av øya: Kjølsvik, Jørstad, Nordvik og Naust - Historikk - Framtidsmuligheter Elektriske undersøkelse anbefales p.g.a gruvefeltets gunstige beliggenhet og muligheter for å påvise nye forekomster.

Bøckman, K.L. , 1936

	Rapport over: Ytterøyen kisgruve. Tillegg til rapport av sep. 1936 over Ytterøy kisfelt

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 36;7 sider

	Abstrakt:
	Lok. nr. 30387 - 30389 Etter at rapport BA 35 var skrevet har forfatteren studert materialet Ytterøya kisfelt som var arkivert ved NGU. En mere omfattende beskrivelse av kobbermalm- og kisdriften på Ytterøya før 1861 og i tida 1861 - 1912 er gitt som tillegg til BA 35. Hovedvekt er blitt lagt på å beskrive driften ved Storgruben og Le Bretongrube. Videre undersøkelse anbefales.

Scholten; Vollmann , 1940

	Rapport over Falstad Schwefelkiesvorkommen Ytterøy.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 855;3 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30387 - 389. (rapport på tysk) Rapporten er sammensatt på grunnlag av flere andre rapporter. Svovelkisforekomstene på den nordøstlige del av Ytterøya er kort beskrevet. Både massiv svovelkis og impregnasjonsmalm finnes. Betydelige reserver antas.

Jacobsen, W. , 1941

	Rapport over Bericht uber Begehung der Schevefelkiesvorkommen auf Ytterøya.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 856;2 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30387 - 30389 (på tysk) Rekognoserende geologiske undersøkelser er gjort ved de nedlagte gruvene ved Hokstad (Ytterøen Kisgruver) og Falstad. Bergarten består av kloritt, kvartsitt og serisitt-skifer. Videre undersøkelser anbefales, tektoniske undersøkelser og elektriske målinger.

Horvath, J. , 1946

	Rapport over Ytterøy.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1170;5 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30387, 30389. De fire forekomstene: Storgruva, Le Breton, Falstad og Stangerholt er kort beskrevet. Storgruva og Le Breton er antatt å være uttømte. Diamantboringer bør gjøres omkring Falstad og Stangerhold. Noen 100.000 tonn malm med 20-50 % S antas. (De tre siste sidene omhandler Pb-Zn-Cu forekomst ved Skien)

Hagen, O. N. , 1904

	Rapport over: Noen ertsforekomster, beligende på Ytterøyen og tilhørende herrer Chr. Owre og C. M. Eide.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2121;3 sider

Abstrakt:

Sju skjerp som utgjør Falstad kisforekomst er omtalt. Der henvises til plottinger på et kart som ikke finnes i rapporten nå. Malmen opptrer i hornblende- og kvartsskifer. Mektigheten er opptil 2 m. Malmen består av hard, finkornet svovelkis og små mengder kobberkis. Den kan delvis skeides. Drift anbefales kobberkisforekomstene Værås og Laugsand, består av små mengder kobberkis i klorittskifer. De antas å være for fattige til drift.

Smith, H. H. , 1906

	The Ytterøy Iron-Pyrites Mines, Tronheim, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2997;15 sider

Abstrakt:

To rapporter med samme innhold, men ulike språk engelsk og svensk. Føst er gruvefeltets gunstige beliggenhet beskrevet. Malmene ligger i kvarts og hornblendeskifer i nærheten av gabbro. Feltet har en utsrekning på 600 m. Flere paralelle kissoner med mektighet 1-2 m finnes. Malmene dominers av svovelkis med unntak av to kobber-rike forekomster. En befaring er gjort og de ulike gruvene og skjerp er omtalt. Kobberkisgruvene Bismark og Langsand og svovelkisgruvene/skjerpene Eines, Grindtagen og Faltad. Et oppredningsverk bør bygges og drift startes av et kapitalsterkt selskap.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	STANGERHOLTMYRA-1	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Semimassiv pyritt-magnetkis i bånd i kvarts-kloritt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	STANGERHOLTMYRA-2	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Massiv magnetkis, noe kvarts Antall registrerte elementanalyser = 1
	1088	Fastfjell	Prøvetaker :Grenne, T. Kommentar :Samlepr. mass./semimass. fk.py-mk.po, båndet vasskis. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt : Stangerholtmyra 2

(Objekt Id : 1719,016,00,01)

---

Lokalisering

Fylke :

Nord-Trøndelag (17)

Kommune :

Levanger (1719)

Kart 1:50000:

Verran (1622-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

11.1865620

Breddegrad:

63.8073670

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

607669 m.

Y-koord:

7077392 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1089	Fastfjell	Prøvetaker :Grenne, T. Kommentar :Kvarts m. gk. py. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1090	Fastfjell	Prøvetaker :Grenne, T. Kommentar :Samlepr. mass. fk.py, vasskis. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1719 - 016 Stangerholtmyra

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
STANGERHOLTMYRA-1	Fastfjell	158	12	18	125	164	1.0	24.0
STANGERHOLTMYRA-2	Tipprøve	187	14	5	38	135	.6	3.0
1088	Fastfjell	240	300	11	18	81	1.1	32.0
1089	Fastfjell	28	70	8	6	20	.1	10.0
1090	Fastfjell	79	64	13	8	32	1.3	56.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
STANGERHOLTMYRA-1	5.0	5.0	120	.4	90	27.00	-1	1	-1
STANGERHOLTMYRA-2	-5.0	-1.0	30	.3	20	20.00	-1	-1	-1
1088	5.0	1.0	126	.6	6	1.00		2	2
1089	3.0	5.0	151	.2	3	5.00		2	2
1090	7.0	10.0	171	.2	4	4.00		5	2

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
STANGERHOLTMYRA-1	11.00	5.00	-1.00	-1.00		81	58	501	26.70
STANGERHOLTMYRA-2	5.00	2.00	-1.00	-1.00		16	5	203	46.10
1088					28.87	19	12	307	39.01
1089					15.42	4	3	456	20.79
1090					35.38	7	6	335	23.10

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Sr*	Nb*	Ta*	La*	B*	P*
STANGERHOLTMYRA-1	-1.00	2.00	-1		-1.00	-1.00			300
STANGERHOLTMYRA-2	-1.00	-1.00	-1		2.00	-1.00			360
1088	1.00	5.00	1	6.0			2.00	2
1089	1.00	5.00	1	48.0			2.00	6
1090	1.00	5.00	1	17.0			2.00	5

------------------

Prøvenr.	Sc*	Ti*	Te*
STANGERHOLTMYRA-1	11.00	1320	-1.00
STANGERHOLTMYRA-2	3.00	1420	-1.00
1088
1089
1090

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse