|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1833 - 348 | |||||
| (Sist oppdatert 22.nov.2012) | |||||
Navn på forekomstområde : Sakrihei |
| (Objekt Id : 1833,348,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 14.2902410 | Breddegrad: | 66.4455190 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 468349 m. | Y-koord: | 7369750 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Silika | Subtype: | Kvartsitt |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 14.feb.2005 av Jan Egil Wanvik) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1969 - 1969 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Møllersen, Mo i Rana | |
| Prøvebryting med etterfølgende nedknusing på Røssvoll. Brudde ble anlagt på et litt ugunstig sted der det var mange lag av kvartsglimmerskifer i veksling med kvartsitten. |
Mineralisering |
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Omkring 5 km i luftlinje NNØ for Mo opptrer flere parallelle horisonter med kvartsitt. De er en del av Ørtfjellgruppen i Ramnålidekket i Rødingsfjelldekkekomplekset. Kvartsittene ligger for det meste inne på fjellet øst for Røvassdalen, men ved Sakrihei og Bergtun kommer kvartsitthorisontene ned mot eksisterende veg, i en transportavstand til Mo på 27 km. Kvartsitten består i dette området av 3-4 adskilte linser (eller lag) som hver har mektigheter på omkring 30-50 m og horisontal bredde på omkring 100 m. Forekomsten ble på slutten av 60-tallet undersøkt av Norsk Jernverk /Rana Gruber og entreprenør Møllersen på Mo åpnet et prøvebrudd der i 1969 hvor 1000 t ble tatt ut. Det opplyses at kvartsen stod veldig bra i ovnene; den sprutet ikke. Uttaket ble imidlertid innstilt da skipet kvarts viste seg å bli noe billigere. Det ble den gang anslått en mulig samlet dagbruddstonnasje på 4.mill tonn, men kvartsittlagenes fortsettelse innover fjellet var ikke da medkalkulert. Rana Gruber v/ U. Søvegjarto detaljkartla forekomsten i 1972-73. De enkelte kvartsitthorisonter er sammensatt av kvartsittbenker, normalt med maksimum mektighet på 4-6 m og er til dels adskilt av primære skikt med glimmerskifer. De enkelte kvartsittbenker er forholdsvis rene, men fører noe lys glimmer. Kvartsitten er i smale partier hydrotermalt remobilisert/omdannet til ren kvarts. Partivis ser den således ganske ren ut, men også innenfor disse renere partier forekommer breksierte innslag av glimmerskifer/kloritt. Også kvartskornene i den ikke-mobiliserte kvartsitten er rekrystallisert. Kvartsitten var sprø ved sprengning. Det ble av NGU i 97 tatt 4 samleprøver fra ulike steder i området: JW97-38: Al2O3=3.25% JW97-39: Al2O3=1.07% JW97-40: Al2O3=0.76% JW97-41: Al2O3=0.76% Dette stemmer godt overens med informasjonene fra 60-tallet der de beste prøvene hadde et Al2O3-innhold tilsvarende 0.5-1.5%. Gjennomsnittsanalyser fra Møllersens uttak var angivelig på kun 93.8% SiO2. Kvartsittforekomstene ved Sakrihei ser således ikke ut til å være av framtidig interesse som ressurs. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Wanvik, Jan Egil , 2001 |
| Kvartsressurser i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål. |
| Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |