English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 529 - 312
	(Sist oppdatert 22.jan.2020)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 21.sep.2005 av Havard Gautneb)

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nedlagt kalksteinsbrudd, bruddet er 100x 50 meter. Det har vært drevet på en gralig kalkstein med mye årer av hvit sekundær hydrotermal kalk. Kalken er urein med mye leire slirer, I dag er bruddet delvis brukt som fyll plass og lager plass for bilvrak. Kjemisk har kalk mellom 45 -50 % CaO og en uløst innhold som varierer fra 6 -11%. Det er derfoir snakk om en ganske urein kalkstein, som det i dag kun vil være marked for til jordbruksformål

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gautneb, Håvard , 2006

	Oversikt over kalksteinsforekomster i GEOS-området (Geologi i Oslo-regionen)

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2006.036;37 s. sider

Abstrakt:

Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet. 4 forekomster er i drift: Steens kalkbrenneri ved Furuberget nord for Hamar, Franzefoss Hole ved Bøverbru, Ringerike kalkverk ved Steinsfjorden og Kjørholt og Bjørntveig gruver ved Norcems sementfabrikk ved Brevik. Følgende formasjoner i Oslofeltets kambro-silur lagrekke har kalksteiner i interessante mengder, Hukformasjonen, Steinvikformasjonen, Mjøsaformasjonen, Kalvsjøformasjonen, Rytteråkerformasjonen og Steinfjordformasjonen. Ett utvalg av kjemiske analyser viser at alle forekmostene har en sammensetning som tilsvarer kalkstein, dolomitt er ikke påvist. Ingen av kalksteinene inneholder skadelige nivåer av tungmetaller eller skiller seg ut ved uvanlig sporelementinnhold, den kjemiske variasjon er imidlertid stor. (Forkortet)

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1-05	Fastfjell	Prøvetaker :H. Gautneb Kommentar :Grålig kalk gjennomsnitts prøve Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	2-05	Fastfjell	Prøvetaker :H. Gautneb Kommentar :Grålig kalk sample prøve fra hoved bruddet Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 529 - 312 Gamme

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier

Avledede verdier

Prøvenr.

Prøvetype

Syreløselig CaO

Syreløselig MgO

Dolomitt

Kalkspat

Uløselig

1-05	Fastfjell	50.65%	1.42%	6.49%	86.87%	6.64%
2-05	Fastfjell	45.75%	3.43%	15.69%	73.14%	11.17%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
1-05	Fastfjell	1.61	0.33	0.02	0.46	0.04	1.48	52.07
2-05	Fastfjell	3.01	0.55	0.03	0.38	0.02	3.57	48.62

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
1-05	-0.10	0.15	-0.01	56.00
2-05	-0.10	0.24	-0.01	56.00

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse