English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 515 - 302
	(Sist oppdatert 19.feb.2024)

Betydning

Offentlig:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Lite viktig , (Stadfestet 16.mai.2008 av Havard Gautneb)

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bruvik Sone: 32 UTM-koordinater i ED 50 UTM-øst: 514900 UTM-nord:6854200 Bekreftet beliggenhet: nei Beliggenhet/adkomst, etc. Bruvikbruddet (Bruvik talkbrudd) ligger like nord for Lalm sentrum, ca. 475 moh. Bruddet står ikke avmerket på moderne kartverk, verken økonomisk kartverk i 1:5000 eller M 711-kart i 1:50 000. Den angitte beliggenheten er derfor kun omtrentlig og tatt fra NGU Bergarkivets gamle registreringskort som angir beliggenheten relativt grovt. Ifølge T. Strand (1941a, s. 4 og 1941b) skal forekomsten ligge mellom Timberlykkja (som er dagens Tolstadløkken) og Bruvik (som ligger nede ved sentrum i Lalm). Historikk. Bruvikbruddet ble drevet etter krigen. Forekomsten var liten, men likevel ble det satt opp en talkmølle basert på driften av denne lille forekomsten alene. Møllen var synlig fra veien ifølge Strand (1955, side 4). Geologi. Talken opptrer her i randsonen av en rekke små serpentinittlinser (Strand 1955, s. 4) som alle rent stratigrafisk tilsynelatende sitter et stykke nede i Heidalgruppens skifre under Vågåmofiolitten, helt analogt med ultramafiske linser på samme tektonostratigrafiske nivå som f. eks. ved Hornsjøhø, Dovre (Strand 1951, s. 28), og i Alvdal (Nilsson et al. 1997). Det ble altså drevet på en av de små ultramafiske linsene i Bruvikområdet på østsiden av Ottaelva, men det er uklart ut fra foreliggende rapportmateriale hvorvidt det var den største av disse linsene det ble drevet på. Den største linsen tilhørte Østlandske Stenexport ifølge Strand (1955). Det er derfor ukjent for oss hvem som drev forekomsten ved Bruvik, hvor lenge driften ble holdt i gang, hvor stor produksjonen var og hvor rene talkprodukter som ble produsert. Referanser. Nilsson, L.P., Sturt, B.A. & Ramsay, D.M. 1997: Ophiolitic ultramafites in the Folldal-Røros tract, and their Cr-(PGE) mineralisation. NGU Bulletin 433, 10-11. Strand, T. 1955: Klebersteinsforekomster i området for kartbladene Sel og Vågå. NGU geologisk avdeling Kartarkivet, Original nr. 48/1955 (etter dagbokmateriale av forfatteren), 4 sider. Strand, T. 1951: The Sel and Vågå map areas. NGU 178, 116 s. Strand 1941a: Om de geologiske forhold ved kleberfeltene ved Bårstad i Lalm. NGU Bergarkivet nr. 5029, 4 sider. Strand 1941b: Bårstad grube. Geologisk oversiktskart 1:10 000. NGU Bergarkivet nr. K 277.

Beliggenhet

Flyttet fra EU89-UTM Zone 32 514999 6854199 til 514768 6854329 hvor tilhørende natursteinsregistrering ligger. 19.2 2024.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Strand, Trygve , 1951

	The Sel and Vågå map areas. Geology and petrology of a part of the Caledonides of Central Southern Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.178;1-117 sider

Abstrakt:

The rocks of the present area can be divided into the following distinctly separated groups: 1. Basement gneisses, 2. A mio-geosynclinal sequence of sparagmites and Cambro-Ordovician phyllites and quartzites, 3. A eugeosynclinal sequence resting upon its Pre-Caledonian basement, the Rudihø Crystalline Complex, and consisting of the following divisions: The Heidal Series of micaschists with flagstones and conglomerates at the base. The conglomerates contain boulders from the underlying Rudihø Complex. A series of volcanic greenstones with the Greenstone Conglomerate and the Serpentine Conglomerate at the top. The Serpentine Conglomerate has yielded Lower Ordovician fossils. The Sel micaschists. The Skardshø Conglomerate is probably at the top sequence. The Rudihø Complex and the overlying eu-geosynclinal sequence form a nappe, the Otta Nappe, overthrust above the rocks of the mio-geosynclinal sequence. As different from the underlying ones the rocks of the Otta Nappe contain gabbroid and trondhjemitic Caledonian intrusions and are generally more strongly metamorphosed. 4. The Gabbro Conglomerate, a member of the Valdres Sparagmite, is post-orogenic molasse deposit and rests with erosional unconformity above rocks of the Rudihø Complex. 5. The large Sogn - Jotun Crystalline Massif has been thrust above the Gabbro Conglomerate and is the highest part of the structural edifice.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Nilsson, L.P., Sturt, B.A. & Ramsay, D.M. 1997: Ophiolitic ultramafites in the Folldal-Røros tract, and their Cr-(PGE) mineralisation. NGU Bulletin 433, 10-11. Strand, T. 1955: Klebersteinsforekomster i området for kartbladene Sel og Vågå. NGU geologisk avdeling Kartarkivet, Original nr. 48/195

Navn på lokalitet : Skjerp?

(Objekt Id : 0515,302,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Oppland (05)

Kommune :

Vågå (0515)

Kart 1:50000:

Otta (1718-4)

Kart 1:250000:

Lillehammer

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

9.2844340

Breddegrad:

61.8213550

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene ER bekreftet)

X-koord:

514985 m.

Y-koord:

6854311 m.

Materialtype

Hovedtype:

Talk

Subtype:

Talk

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse