English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 815 - 356
(Sist oppdatert 22.jan.2008)

Navn på deposit area : Haukedal gruve
(Objekt Id : 0815,356,00,00)

Lokalisering
Fylke : Telemark (08) Kommune : Kragerø (0815)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Markeringspunkt: Lengdegrad: 9.4070440 Breddegrad: 58.8697850
EU89-UTM Zone 32 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 523473 m. Y-koord: 6525624 m.

Materialtype
Hovedtype: Andre industrimineraler Subtype: Apatitt

Production
Activity: Gruvedrift Reserves:
Prod. method: Underjordsdrift Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 21.jan.2008 by Jan Egil Wanvik)

Mineralization
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture: Min. distribution:
Main grain size:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Følgende er hentet fra: Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml Det var det engelske firmaet Evans&Atkins fra Birmingham som startet disse gruvene. Mr. Forbes var selskapets representant i Kragerø. I 1860 trakk det engelske firmaet seg ut og overlot all drift til brødrene Dahll. Rundt 1880 gjenopptok brødrene Dahll driften i apatittgruvene, spesielt i Løkken og Haukedal. Første omgang var det drift i de tre gruvene på Fugleheia fra 1853 til 1859. Produksjonen var ca. 5000 tonn apatitt. Driften ble startet opp igjen i Haukedal og de andre apatittgruvene under 1. verdenskrig, da det var mangel på fosforsyre til landbruket. Driften ble startet opp av AS Elekrokjemisk og apatittutvinningen avsluttet igjen omkring 1920. Dette var siste gang det var noen drift etter apatitt. Haukedal har et innslag på toppen ca 55 m.o.h. Gruva ble også kalt "Vuggen". Denne gruven ble sperret av på 1980-1980-tallet pga rasfare, ovenfor er det mulig å komme ned i den, men kommer ikke langt. Den farlige sjakta er sperret av med en mur. Jeg vet ikke når den ble murt igjen eller hvor stor denne gruva var. Det har blitt kastet mye skrot og søppel ned i denne gruva. Det har også blitt brent kjøtt i denne gruva. Fra Fugleheia var det et par sjakter. Vet ikke om det var forbindelse med Haukedal eller Løkken. De ble fylt igjen når Fugleheia ble utbygd fra 1946. Fugleheia var Kragerø kommunes første byggefelt. Navnet Haukedal er dalen hvor Tevannsbakken går, tidligere hette strekningen "Burmaveien" som ble utbedret av tyskerne. Denne veien var en del av malmveien og som gikk videre gjennom Thomesheia og ned til Barthebakken. Herfra ble steinen tippet utfor veien, der hvor benken står i dag. Stedet der hvor steinen ble tippet, ble kalt for ¿Malmrenna¿. Det var denne strekningen malmen ble fraktet fra apatittgruvene. Det skal ha stått et meget praktfullt tre øverst i bakken som trolig ble lagt i bakken ved siste veiutvidelse i 1970-åra.

Bibliography:
References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse