English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 815 - 361
(Sist oppdatert 22.jan.2008)

Navn på forekomstområde : Gruveheia
(Objekt Id : 0815,361,00,00)

Lokalisering
Fylke : Telemark (08) Kommune : Kragerø (0815)
Kart 1:50000: Kragerø (1712-4) Kart 1:250000: Arendal
Markeringspunkt: Lengdegrad: 9.3507350 Breddegrad: 58.8968320
EU89-UTM Zone 32
X-koord: 520210 m. Y-koord: 6528617 m.

Materialtype
Hovedtype: Feltspat Subtype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Offentlig: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Ikke vurdert

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
PEGFEL %

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Gruvene på heia mellom Årømyra og Vadfoss (Gruveheia) ble satt i drift av en mann ved navn Thesen. Det var gamle gruver som hadde ligget uvirksomme i mange år. Det var omkring 1925 at driften ble tatt opp igjen. Det ble da laget en bedre vei opp til gruvene, etter et omfattende sprengningsarbeid var det klart for transport med traktor. Traktoren som ble brukt var et stort monster med beltedrift. Det var Tor Langetangen som kjørte dette "uhyret". Det er den veien som går opp der hvor Samvirkelaget i Vadfoss var. Tidligere hadde man bare brukt hest og kjerre. Det ble mye arbeid med å lense gruvene og pumpene gikk i ett. Det var 10-12 mann som var i arbeid i disse gruvene den tiden det varte. Det var kvarts og feltspat som ble tatt ut her, men det var ikke store mengder av dette som Thesen hadde trodd. Det ble avsluttet igjen etter et par år. Utskipningskaia for gruvene var ved Båten. Fra den tiden gruvedriften startet her mot slutten av 1800-tallet vet man nesten ingenting. Det var kvinner som sto for "skjegdingen". Det var arbeidet med å skille steinmassene som var kvinnfolkarbeid som også var en beinhard jobb. Huset som sto ved gruvene ble flyttet ned til Årø gård etter at driften var avsluttet. Men det var bare reisverket igjen, for guttegjenger hadde tatt av kledningen som ble til mange flotte hytter i området ved Langtjenn. Huset ble revet i 2004 etter å ha stått på Årø gård i mange år. Ref.: Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Morten Rugtveit: "Bergveksdrift, Kjente gruver og brudd i Kragerøområdet" http://www.turer.no/gruver/gruve_gruver.shtml


Faktaarket ble generert 22.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse