English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomstområde 1543 - 301
(Sist oppdatert 05.okt.2020)

Navn på forekomstområde : Seteraksla
(Objekt Id : 1543,301,00,00)

Lokalisering
Fylke : Møre og Romsdal (15) Kommune : Nesset (1543)
Kart 1:50000: Kart 1:250000:
Markeringspunkt: Lengdegrad: 8.2639620 Breddegrad: 62.4424780
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 462009 m. Y-koord: 6923690 m.

Materialtype
Hovedtype: Glimmermineraler Subtype: Pegmatittisk muskovitt

Produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 26.mai.2008 av Jan Egil Wanvik)

Mineralisering
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ved Sæter sør for Litlvatnet ligger en glimmerforekomst ca. 450 m.o.h.i overgangen mellom de stupbratte fjellsida og ura under. Her ble det gjort litt prøveuttak under 1. verdenskrig. Dette er omtalt av Bjarne Austigard på s. 39 i heftet "Til Eikesdalen": "Kråkesølvgruva under Seteraksla. Oppunder Seteraksla er det ein nokså stor glimmerførekomst. I 1916 vart det sett i gang drift her med engelsk kapital. Så mykje vart det ikkje gjort, men staden er så absolutt verdt eit besøk. På denne tida hadde glimmerflak "så store som kortblad" interesse for industrien, men drifta her vart ingen suksess." Senhøstes 1992 ble lokaliteten befart med sivilagronom Daniel Rød fra kommunen som kjentmann. Det viste seg da at glimmeren opptrer som en del av en mindre pegmatittforekomst i fjellsida. Glimmeren som er en lys muskovitt (populært kalt kråkesølv) blomstrer her stedvis opp som aggregater av glimmerflak. Det er tydelig at det har vært brutt løs litt av pegmatitten på et par steder, og sannsynligvis har de fjernede glimmeransamlinger vært noe "bedre" enn de i dag synlige små rosettene av 5 cm store glimmerflak. Det uttatte materialet har nok imidlertid også vært kun småtterier, og man kan ut i fra den glimmeren som observeres på stedet i dag vanskelig forestille seg at noe har vært såpass at det har vært salgbart. Sammenlignet med andre glimmerforekomster som var i drift her i landet på den tiden er denne forekomsten helt klart fullstendig uten økonomisk interesse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Det gamle uttakstedet for muskovitt oppunder Seteraksla"

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Austigard, B. 1991: Til Eikesdalen. Informasjonshefte for tilreisande. Eikesdal Bygdelag. s. 174-180.


Faktaarket ble generert 17.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse