|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1657 - 604 | |||||
| (Sist oppdatert 15.jul.2010) | |||||
Navn på forekomstområde : Hove |
| (Objekt Id : 1657,604,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Skaun (1657) |
| Kart 1:50000: | Hølonda (1521-2) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.1423000 | Breddegrad: | 63.2356000 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 557391 m. | Y-koord: | 7012350 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Skifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 12.jul.2010 av Leif Furuhaug) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 12.jul.2010 av Leif Furuhaug) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Takskifer | Klassifikasjon :Klyvde plater | Farge :Grønn | |
| Fargespill : | Homogenitet :Dårlig | ||
| Litologi :Grønnskifer | Kornstørrelse :Finkornet (<1 mm) |
|
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :330 / 5 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergarten er grønnskifer som kan ha forskjellige farger, men mest vanlig er den grønn som grønnsteinen i Trondheimsfeltet. Helland (1893) beskriver den som "stærk", og den virker å være sollid, mest takket være høyt kvartsinnhold og lavt innhold av kloritt. Den spalter i forskjellige tykkelser, men mest vanlig er takskifer-tykkelse (1-2 cm) som har vært produktet som er produsert herfra. Bruddet er totalt 250 m langt. Den mest synlige delen i nord har nok i senere tid vært drevet som massetak for veiformål etc., mens bruddet sydvestover er drevet som takskiferbrudd i tidligere tider. Denne delen er i dag helt igjengrodd av blandingsskog. Grunneieren har en kontrakt angående drift datert 1891 med daværende driver av bruddet. Denne gir driveren rett til å drive bruddet i 80 m lengde. Siden bruddet i dag kan følges i 250 m lengde, er det sannsynlig å anta at driften pågikk i flere år etter dette. |
| Historisk betydning |
| Tak, Melhus kirke. |
| Beliggenhet |
| Det som er lettest synlig av bruddet i dag ligger inntil R708 som går østsiden av Ånøya. Det ligger nærmere bestemt 800-900 m N for krysset med R709 mot Børsa. En mindre synlig del fortsetter SV-over og svinger etter hvert mer vestlig slik at den sørvestlige enden er ganske langt fra riksveien. Total lengde på bruddet er 250 m, men største uttak er i nordenden. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Helland, Amund , 1893 |
| Tagskifere, heller og vekstene |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
| 1653606 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |