English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1813 - 616
	(Sist oppdatert 14.mai.2013)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Historisk:

Nei , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Blå marmor	Klassifikasjon : blokker	Farge :Blålig
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :Kalkspatmarmor	Kornstørrelse :

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor dominerer i forskjellige farger fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningsstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk sett med kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Den blå marmoren ved Rugåshylla varierer i mektighet fra 5 – 12 m og faller ca. 30 grader mot sør. I den avdekkede veiskjærengen ses den blå marmoren hvoretter den forsvinner under overdekke men finnes igjen ca. 300 m mot vest. Over marmoren ligger en dioritt/gabbro som et lokk på den slik at det ved drift fort blir mye overfjell. Marmoren opp mot intrusivet er grovkornet og homogent blå, mens den mot liggen blir mer inhomogen i kornstørrelse og farge. Forekomsten er gjennomsatt av sprekker i retning NNØ-SSV med steilt fall. Oppsprekningen er mer markant i de finkornede delene og dør ut i de grovkonede delene. Småprøver av den blå marmoren er kun brukt for vurdering av steintypen som bygningsstein. Den blå marmoren har trolig avsetningsmuligheter både som plater og for utsmykning og prydgjenstander. Små mengder kan være aktuelt som husflidsstein. På grunn av bleking med langtids påvirkning av sollys vil den først og fremst være egnet innendørs. Det antas at ved drift vil det bli høy skrotprosent. Utnyttelse av forekomsten er problematisk ved at Rv. 76 går langs utgående og forekomsten ligger helt i sentrum av Hommelstø. Mye overfjell vil også være et problem. Forekomsten kan neppe utnyttes.

Historikk

Prøver av forekomsten er tatt ut av NGU og polerte plater framstilt.

Beliggenhet

Sonen med blå marmor ligger langs den nye delen av Rv. 76 forbi Hommelstø sentrum ved kryss mot Engadalen og Hegge. Veiskjæringen med blå marmor er ca. 500 m lang fra veikrysset og østover.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider

Abstrakt:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider

Abstrakt:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse