Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Deposit Area 1813 - 617
(Last updated 12.feb.2013)

Name of Deposit Area : Aunet
(Object Id : 1813,617,00,00)

Location
County : Nordland (18) Municipality : Brønnøy (1813)
Map 1:50000: Velfjord (1825-4) Map 1:250000: Mosjøen
Marking point: Longitude: 12.5896140 Latitude: 65.4053210
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-coord: 388081 m. Y-coord: 7255769 m.

Commodity
Main Type: Marble and limestone Sub Type: Marble
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Prod. method: Open pit mining Production:
Prod. status: Disused, closed Volume of dump:

Importance
Public: Not Assessed (reg. 18.02.2015)
Economical: Not classified/evaluated
Historical: No , (Confirmed 12.okt.2012 by Leif Furuhaug)

Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
En mektig marmorsone kan følges fra Hommelstø i Velfjorden til Tosenfjorden. Marmoren ligger i kontakt med sedimenter som glimmerskifer, men har også tektoniske og intrusive kontakter med dioritt og gabbro. Grovkornet kalkspattmarmor dominerer i forskjellige farger fra grå og hvit til blå og i rødlige farger. Marmorområdet og dets potensial for utnyttelse til bygningsstein og industrimineral er påpekt av geologer de siste 150 år (Vogt 1897). For bruk som bygningsstein har problemet med marmorene i Velfjord-området vært kornbindingene som gjør at den er svak teknisk sett med kornutfall. Den beste marmoren teknisk er i følge Vogt (1897) marmoren på Rugåsneset. Kvaliteten på marmoren og årsaken til dette er beskrevet av Vogt (1897) og Heldal (1994b). Marmoren ved Aunet er hvit til gråbåndet og homogen og trolig med en bedre kvalitet enn marmoren i Velfjord (Heldal 1994b). I tillegg finnes ogå grå varianter (Øvereng 1991b). Marmoren har hovedsakelig strøk NNV-SSØ med ca. 50 graders fall mot ØNØ. Det er den gråbåndede marmortypen som det er tatt ut blokker av i prøvebruddet. Fra blokkene som er tatt ut i forsøksbruddet omkring år 1900 er de fraktet bort for testing. Lokaliteten ligger i et lavtliggende område som gjør det vanskelig med et større brudd. Det er en hel del overdekning i området og foldningene meget komplekse slik at det er vanskelig å følge de forskjellige marmortypene. Området er i dag bebygd med hytter. Mineralogi Hovedmineralet i den hvite marmoren er kalkspatt. I tillegg finnes litt dolomitt og noen korn av lys glimmer og aksessorisk kvarts, feltspatt og zirkon.
Historic
Marmoren ved Aunet var kjent allerede på slutten av 1800-tallet (Friis 1902). Det er også tidligere tatt ut prøver av samme marmoren på Granholmen, som ligger like NNV for Aunet (Helland 1908). I prøvebruddet er det tatt ut et titall m3 blokk og av skrotsteinen lagt en tipp i fjæra.
Location
Forekomsten ligger i veiskjæringer på veien som tar av mot Nevernes fra Rv. 76, ca. 2 km øst for Hommelstø. Fra veikryss på Rv. 76 ligger forekomsten ca. 1,5 km mot Nevernes. Området har lavt relieff. Marmoren er prøvetatt i et forsøksbrudd hvis koordinat er oppgitt.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Bruddet"
Photo no. 2 showing Blokk fra veiskjæring"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Friis, Jacob P. , 1901
Marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; BIBLIOGRAFI;NGU; No.34;30-42 pages
Abstract:
Forkortet: At Heggefjord, a branch of Velfjorden, marble was formerly quarried, but the work is now suspended. Director J.P.Friis, on pages 30 to 40, has described several localities in this region, containing marble of good quality.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Øvereng, Odd , 1991
Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 pages
Abstract:
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 pages
Abstract:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.


The fact sheet was created on 17.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway