English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1824 - 621
(Sist oppdatert 19.feb.2013)

Navn på deposit area : Markabygda
(Objekt Id : 1824,621,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nordland (18) Kommune : Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Fustvatnet (1926-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Markeringspunkt: Lengdegrad: 13.1544750 Breddegrad: 65.8518400
EU89-UTM Zone 33 (Coordinates IS confirmed)
X-koord: 415761 m. Y-koord: 7304633 m.

Materialtype
Hovedtype: Marmor og kalkstein Subtype: Marmor
Brickstone(Y/N): N
Production
Activity: Steinbrudd Reserves:
Prod. method: Dagbrudd Production:
Prod. status: Nedlagt Volume of dump:

Betydning
Offentlig: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Economical: Lite viktig , (Confirmed 17.okt.2012 by Leif Furuhaug)
Historical: No , (Confirmed 17.okt.2012 by Leif Furuhaug)

Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Era: Period:
Dating: Method:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmortypene i Markabygda er fra hvite til grå. Dels er de en hel del oppsprukket. Mektigheten på det mest attraktive råstoffet er beskrevet som begrenset. Logistisk ligger marmoren gunstig til. Marmoren har i dag et begrenset potensial. Det er kun tatt ut blokker av Ankerske til testing.
Historikk
I Markabygda – Remma området sikret Ankerske rettigheter til å ta ut marmor på flere av gårdene i 1895. Det ble gjort prøvedrift på flere lokaliteter i 1897. Vogt (1897) omtaler noen av marmorene som vakre og tok god polering med farge som varierte fra kremgul til grålig. Han beskriver marmoren som hvit på grunn avkontaktmetamorfose rundt de intrusive gabbroene. Ingen av lokalitetene kom i regulær drift. I dag drives det i området intensivt jordbruk.
Beliggenhet
Markabygda ligger like nord for Mosjøen. Adkomsten til Markabygda og Remmagårdene er fra E6 fra Mosjøen utenom sentrum langs vei skiltet til Skjeftmoen. Det er også mulig å ta av fra E6 like nord for Mosjøen på vei skiltet til Remma og lanbruksskolen der.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Gjelle, Svein; Mickelson, Marit; Theisen, Fredrik J. , 1996
Fustvatnet. Berggrunnskart; Fustvatnet; 19264; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART
Abstract:
Beskrivelsen finnes på kartet.


Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse