English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1849 - 631
	(Sist oppdatert 11.apr.2013)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 29.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 29.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Monzonite	Klassifikasjon : blokker	Farge :Grønn
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :	Kornstørrelse :

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Monzonitten i Skardvika og hele Skarvhammeren på sørsiden av vika utgjøres av Lofotbergartene. Bergarten er lysere enn monzonitten i Lødingen Vestbygd og i Skutvik. Den er lys grå til grålig brun med tekstur som de andre monzonittene. Bergarten er grovkornet, meget massiv og homogen. Det er noe varierende fargenyanser i steinen fra grålig til brunlig. I tillegg til denne typen monzonitt finnes det andre interessante steintyper i Skardvika-feltet som: • porfyrisk diabas som ved Ekra: UTM 536900/7562350 (2 – 3 m gang) • ennå lysere grå monzonitt: UTM 536950/7562000 • en sandig homogen arkosisk massiv bergart: UTM 536100/7562750 Diabasen har en ikke helt sort matriks med sorte feltspattkrystaller på opptil 1 cm. Det er ikke kjent bruk av monzonitten. Vurdering Steinen er massiv med homogen i tekstur. Den er svært lite oppsprukket. Det er en viss fargevariasjon i steinen innefor det undersøkte området slik at en ved uttak må velge den fargetonen som går best i markedet. Logistisk ligger forekomsten ganske gunstig til selv om gårdsveien til Skardvika er meget bratt. Forekomsten ligger ved dypt vann helt i sjøkanten. Monzonitten kan ha et potensial for drift. Mineralogi Monzonitten i Skardvika består hovedsakelig av feltspatt. Den har lite mørke mineraler og litt oksyder, sannsynligvis magnetitt og ilmenitt.

Historikk

NGU i regi av Nordlandsprogrammet gjorde uttak av småblokk i 1997 (Lindahl 1998a).

Beliggenhet

Lokaliteten ligger i Skardvika helt nede i sjøkanten ved foten av en fjellhammer. Stedet er nedenfor den gamle gården i Skardvika, hvortil man kommer med å ta av fra E6 i skarp sving på E6 med skiltet vei mot Nordkil. Bygdeveien er en bomvei på 3 – 4 km. Fra Nordkil går det en bratt gårdsvei over en åsrygg til Skardvika, best framkommelig med 4-hjuls trekker. Ved veis ende i Nordkil er det langs stranda en god lokalitet hvor en ser intrusiv kontakt mellom Tysfjordgranitten og de mozonittiske eller mangerittiske Lofotbergartene.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Prøvetaking"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar , 1998

	Undersøkelse av tre lokaliteter for naturstein i Hamarøy kommune, Nordland; Skarvika ved Nordkil, Vassåsen ved Buvåg og Skutvik

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.133;38 sider

Abstrakt:

I samarbeid med Hamarøy kommune er tre områder undersøkt med hensyn til natur- stein; Skarvika ved Nordkil, Vassåsen ved Buvåg og et område ved Skutvik. Bergartene som er undersøkt i områdene er menzonitter (Skarvik og Skutvik), diabaser (Skarvik, Vassåsen og Ekra ved Skutvik), geanitter (Skarvik og Nes ved Skutvik) og gabbro (Utåker ved Skutvik). Arbeidene som er gjort er vurder- inger i felt, uttak av prøver og småblokk som er saget og polert ved NGUs geo- datasenter på Løkken. Resultatene er interessante og arbeidene anbefales videreført med: . Markedsundersøkelser og interessent for uttak av mørk monzonitt . Kartlegging av ressurser av svart diabas og gabbro nord og sør for Vestfjorden . Vurdere marked for granitt av typen fra Nes ved Skutvik

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse