English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1853 - 602
	(Sist oppdatert 18.apr.2013)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Heller	Klassifikasjon :Klyvde plater	Farge :Hvit
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :	Kornstørrelse :

Foto nr. 1 viser "Naturlige heller"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten som er utnyttet er den som i regionen er gitt navnet Bøkvartsitt, en markert ledehorisont innen de kaledonske skifrene i området. Kvartsitten ved Haugen er den vestre sjenkelen av synformen i Håfjellmulden (Foslie 1949). Bergarten er en uren kvartsitt med tynne lag av muskovitt som gjør at den spalter lett i store plater. Dette er egenskapen som ble brukt i produksjon av heller. På typelokaliteten er den øverste (litologisk) delen av bergartsenheten mest uren og skifrig. Hellene som ble tatt ut i bruddet er sannsynligvis kun brukt lokalt. Vurdering Deler av Bøkvartsitten kan i dag være aktuell som bruk til stein til tørrmuring, både til håndmuring med tynnere plater og maskinmuring med tyktspaltende kvartsitt. Den kan også være spesiell som hageheller fordi den er ganske lys og dels helt hvit med glinsende flak av muskovitt på spalteflatene. Etter ei tids bruk kan hellene få en svak rusten farge på grunn av kiskornene i bergarten. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er kvarts og i tillegg litt muskovitt samt noen andre aksessoriske mineraler. Det er spredte kiskorn i kvartsitten. En tydelig lineasjon kan ses på spalteflatene i kvartsitten i bruddet på Haugen.

Historikk

Informasjon om uttak av heller ble gitt av Odd Sørensen på gården Vollen lengre inn mot Liland. Han har tatt vare på en bearbeidet helle som ble tatt fra bruddet og brukt til brannmur i et meget gammelt hus som ble revet. Det er ikke kjent når uttakene skjedde. For noen titalls år siden fikk Vegvesenet ta ut bergarten til pukk i det gamle hellebruddet.

Beliggenhet

Uttaksstedet ligger ved veien mellom Liland og Evenes kirke på nordsiden av Ofotfjorden. Det ligger like vest for Sommervika, ovenfor veien rett på motsatt side av kvernsteinsbruddet i Sommervika.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1949

	Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider

Abstrakt:

The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.

Lindahl, Ingvar , 2009

	Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.076;27 s. sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert. Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein. For å gå videre med å kartlegge eventuelle ressurser av granatglimmerskifer som kan brukes til bygningstein, bør det først undersøkes om steinen virkelig er unik som produkt. Om det startes et prosjekt for kartlegging av en slik ressurs vil informasjonen om de gamle kvernsteinsbruddene være et hjelpemiddel.

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse