English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomstområde 1860 - 601
	(Sist oppdatert 16.apr.2013)

Betydning

Offentlig:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 06.des.2012 av Leif Furuhaug)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 06.des.2012 av Leif Furuhaug)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Monzonite	Klassifikasjon : blokker	Farge :Mørk grønn
		Fargespill :	Homogenitet :
		Litologi :	Kornstørrelse :

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en monzonitt som er middels- til grovkornet. Den har en brunlig fargetone men også varianter har blålig til grønnlig fargetone. Bergarten er homogen og oppsprukket, men god nok til blokk for kaibygging. Bergarten er av prekambrisk alder og en del av Lofotbergartene. Falck-Muus & Neumann (1960) beskriver bergarten som vakker med ”labradorskimmer”, svakt rødfarget i feltspatten. Monzonitten er lysere enn for eksempel den i Mortsund. Mineralogi Bergarten har en normal monzonittisk sammensetning, hovedsakelig feltspatt og noen mørke mineraler, hovedsakelig pyroksen. Korn av oksyder, sannsynligvis magnetitt og ilmenitt, kan observeres. Bruk Det var dykkere som la de første steinene til kaiene i Stamsund og byggingen fortsatte med med tusenvis av nøyaktig tilhugde blokker. Det er tatt ut flere tusen m3 stein til dette. Da kaiene som sies å ha en sammenhengende lengde på 1,3 km var ferdig var det en slagferdig person som ruslet på kaiene og kom da med følgende kommentar – ” det er nesten som pyramidene i Egypt” (Fyhn 2001). I følge Falck-Muus & Neuman (1960) er steinen til Roald Amundsen statuen i Tromsø kommet fra bruddene i Stamsund. Vurdering Bruddene i Stamsund og på Tørnholmen er brukt til etablering av havn og moloer og andre bygningsmessige anlegg i Stamsund. Det er ikke gjort undersøkelser av bruddområdene på Tørnholmen og i Stamsund om fargetonen er tilstrekkelig homogen og om steinen er massiv nok for produksjon av stor blokk etter dagens krav. Det er imidlertid ikke mulig å tenke seg etablering av steinbrudd nær sentrum i Stamsund i dag. Hel og homogen stein av denne typen må en søke på andre lokaliteter om utsiktene på markedet er gode.

Historikk

Hovedmengden av steinen ble tatt ut som dimensjonerte blokker mellom 1915 og 1926 til kaibyggingen i Stamsund i regi av regi av væreieren J. M. Johansen. Det aller meste av steinen fra bruddet er brukt lokalt til etablering av havna. Det er imidlertid sagt at det var en viss aktivitet på hogging av stein i området fram til ca. 1960. Da hoveddelen av utbyggingen var ferdig i 1926 var Stamsund et av de store fiskeværene i Lofoten. Videre utbygging og forbedring av havna i Stamsund for dagens båter er besluttet og under planlegging i dag (2010).

Beliggenhet

I Stamsund er det tatt stein til byggingen av havneanlegget på stedet. Det største uttaksstedet er der hvor dagens Aker Seafoods anlegg ligger. Her var det opprinnelig en stor fjellknaus, som ble brukt som bygningstein for oppbyggingen av fiskeværet med kaianlegg og grunnmurer til bolighus. Dette er den oppgitte koordinat for bruddet. Det er også tatt stein ved hotellet nær hutigrutekaia (451950/7557116), og flere steder i det gamle fiskeværet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

---

Faktaarket ble generert 18.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse