English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1854 - 044
	(Sist oppdatert 19.feb.2019)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 10.mai.2001 by Jan Sverre Sandstad)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	CU	0.45 %
	S	30 %
	ZN	1 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1917 - 1964	Regular production	Company/Institution :Bjørkåsen A/S

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:	Vulkeks	Form:	Lag
	Main texture:	Massiv	Min. distribution:	Semi-massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

Serisittisering

	Strike/Dip:	200 / 40	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Narvik Nappe Complex
	Tectonic complex:	Narvik dekkekompleks
	Igneous complex:

Group:

Narvikgruppen

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Muscovite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Wall rock	Granatglimmerskifer	Sedimentary Original rock :Sandy argillite
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Granatamfibolitt	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Grafittskifer	Sedimentary Original rock :Bituminous argillite
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Trondhjemitt	Intrusive Original rock :Trondhjemite
			437 (-1\+1) mill. years;..Method:U/Pb
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Pyritt-sericittskifer
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Wall rock	Primary layering	Strike/Dip :200 / 35	Syn-mineralisation ;...Effect :None

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Den nedlagte kisgruven Bjørkåsen ligger et par km. syd-vest for Ballangen sentrum i Nordland. Etter den første anmeldelse i 1883, og en periode med videre skjerping ble utmål lagt ut i 1907. Undersøkelses-, oppfarings- og anleggsarbeider begynte i 1911. Produksjon med vasking kom i gang i 1917. Et flotasjonsanlegg for separasjon av kobber- sinkkonsentrater ble bygget i 1931. Forekomsten var i drift til 1964, da den på det nærmeste var utdrevet. Tidlig i driftsperioden var malmens gjennomsnittsgehalter 30% S, 0.45% Cu og opptil 1% Zn, men etter hvert som gruven ble drevet dypere førte malmen mer kobber og mindre sink. I 1950 var malmens innhold 0.6% Cu og 0.7% Zn. Grubebrytingen var på det høyeste i endel år før 1940, med ca. 250 000 tonn pr.år, og deretter avtakende. I 1956 var den på 120 000 tonn. For hele driftsperioden 1917 - 1964 ble det utfordret rundt 6 millioner tonn, som ga 3 millioner tonn kobberførende svovelkiskonsentrat med 47% S, 23 000 tonn kobberkonsentrat med 20% Cu og 19 000 tonn sinkkonsentrat med 50% Zn. Foslie (1926) oppgir følgende sammensetning av henholdsvis "midlere sammensetning av konsentratet" og "rikeste råmalm" (i parentes): S: 47,2% (38,95%) Fe: 44,5% (34,76%) Cu: 0,38% (0,06%) Zn: 0,27% (0,24%) Pb: 0,15% (0,12%) As: 0,02-0,04% (spor) Se: 0% (0,006%) Ag: 15 ppm Au: max. 1 ppm Det fremgår ikke klart om de angitte gull- og sølvverdiene gjelder rikeste råmalm eller konsentratet. Forekomsten lå konkordant i Narvikgruppens glimmerskifre og var assosiert med grafittskifre og granatamfibolitt (granat-hornblendeskifer) med ganger av trondhjemitt. Den besto av to parallelle linser med massiv kismalm med nord-nordøstlig strøk og 35° fall mot vest (noe flatere mot dypet) og stupning mot sør. Gruvens feltutstrekning var ca. 1000 meter. Hengmalmen (hovedmalmen) hadde mektighet 3.5-4 m, og kilte ut ca. 500 m under dagen. Liggmalmen, som befant seg under hengmalmens sydlige parti, og kilte ut tidligere enn hengmalmen, hadde en gjennomsnitt mektighet på 3.5 m. Største kjente malmmektighet var 6 m. Malmlinsene var adskilt av en ca. 30 m mektig sone med granat-amfibolitt. Malmen var relativt grovkornig og besto hovedsakelig av svovelkis og kvarts. I tillegg fantes noe kobberkis, magnetkis og sinkblende, særlig i linsens utkilinger og fortykninger. P.g.a. kvartsinnholdet var det ikke mulig å produsere stykkgods, og all malmen måtte oppredes med unntak av en mindre mengde råmalm som ble eksportert under første verdenskrig. Bjørkåsenmalmen hører til et kisførende drag som går rundt Håfjellmulden. Som regel er dragets kisinnhold ubetydelig, men på enkelte steder finnes større konsentrasjoner (f.eks. i forekomsten Olalemmen på vestsiden av mulden).

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Foslie, Steinar , 1926

	Norges svovelkisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 pages

Abstract:

This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Foslie, S. , 1917

	Massenberechnung der Bjørkaasen Schwefelkieslagerstette.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1511;12 pages

	Abstract:
	Rapporten er på tysk og består av beregninger som viser totalt 4.539.000 tonn ned til 520-540 m dyp, hvorav 3.298.000 tonn hengmalm og 1.241.000 tonn liggmalm. Et omtalt kartbilag er ikke med i denne kopi av rapporten.

Vogt, J.H.L. , 1912

	Bjørkaasen-Kieslagerstatte in Ballangen, Norwegen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1896;29 pages

Abstract:

Dokumentet er på tysk og består av en rapport over kisforekomsten i Bjørkåsen samt et oversendelsesbrev til Dr. A. Martin, Berlin. Rapporten har følgende inndeling: 1. Geologisk oversikt. 2. Forekomstens geologi. 3. Kiskroppenes fall. 4. Ang. kiskroppenes lengder. 5 og 6. Ang. gangmektigheter. 7. Beregning av gangareal. 8. Ang. malmforråd. 9. Tonn kis pr. kubikk meter. Tre omtalte bilag (to profiler og ett kart) er ikke med i Bergarkivets eksemplar av rapporten.

Geijer, P.; Foslie, S. , 1934

	Til Aktieselskabet Bjørkaasen Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1909;8 pages

Abstract:

Rapporten (på svensk) omhandler følgende emner: 1. Beregnet kistilgang i Bjørkåsens gruber. 2. Forslag ang. undersøkelsesarbeider i Bjørkåsens gruber. 3. Andre funn av Bjørkåsens type i traktene. Følgende dokumenter er referert til som bilag. 1. Rapport av S. Foslie ang. skjerp i Bjørkåsenområdet. (BA. nr. 1910) 2. Malmberegning, Bjørkåsen Gruber, pr. 1.1.1934. (BA. nr. 1908) 3. To kart M:1:800, som viser seksjonsinndelingen anvendt av ing. Carlson i beregningen av forekomsten.

Foslie, S. , 1929

	Kisforekomsterne i Brataasen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1779;3 pages

Abstract:

I anledning påtenkte nye undersøkelser av Bjørkåsenfeltets sydlige fortsettelse over Brattåsen ble Foslie anmodet å foreta en befaring av røskene i dette området. Foslie påpeker at røskene og diamantboringene (7 hull) på Brattåsen viser drivverdig mineralisering ikke finnes i dagen her. Han nevner at det kunne overveies å drive en feltort sydover fra en av Bjørkåsen grubens dypere etasjer som en måte å undersøke muligheten for dypereliggende malm under Brattåsen.

Foslie, S. , 1947

	Innberetning om A/S Bjørkåsen Grubers malmundersøkelser i Ballangendistriktet sommeren 1946.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1124;22 pages

Abstract:

Sommeren 1946 ble det av A/S Bjørkåsen Gruber gjennomført nye omfattende undersøkelser i Ballangen-distriktet for om mulig å sikre selskapet videre driftsgrunnlag etter at Bjørkåsen-forekomsten er tømt. Rapporten presenterer resultatene av disse undersøkelser, og har følgende inndeling: - Flyttblokker av kis. - Kalådalen bly-zink-felt. - Melkedalen grube. - Bjørkåsen horisont nordover. - Bjørkåsen horisont sydvestover. - Strekningen Elvekroken-Olalemmen. - Olalemmen grube. - Musken-feltene. - Bjørkåsen grube. Av åtte omtalte plansjer finnes bare to i dette eksemplar av rapporten. Teksten i rapporten er den samme som i BA nr. 1766, hvilket eksemplar har samtlige åtte plansjer.

Nielsen, C. , 1918

	Rapport over Bjørkåsen Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1902;49 pages

Abstract:

Rapporten har følgende hovedinndeling: I. Beskrivelse, kritikk. 1. Beliggenhet. 2. Historie, geologiske forhold. 3. Koncession, mutinger, grunneiendommer, etc. 4. Bjørkåsen Hovedgrubes kisforekomst. 5. Det nuværende oppredningsanlegg med prosjektert utvidelse. 6. Transport til havn samt kaianleggene. 7. Diverse anlegg og bygninger i dagen. 8. Olalemmen kisforekomst. II. Forslag med omkostningsoverslag for fortsatt anlegg og drift. 1. Generelt - Kapitalleien etc. 2. Tidspunktet for produksjonøkelsen. 3. Kapitalbehov for boringer og sjaktdrift, og oppfaring av 700.000 t. 4. Nyanlegg i dagen. 5. Grubedriften. 6. Oppredning. 7. Banetransport. lagring og lasting. 8. Administrasjonsutgifter. 9. Samlet antall arbeidere nødv. for års prod. av 90.000 t eksportkis.

Navn på locality : Bjørkåsen II

(Objekt Id : 1854,044,01,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Ballangen (1854)

Kart 1:50000:

Evenes (1331-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

16.7815880

Breddegrad:

68.3260720

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

573421 m.

Y-koord:

7580280 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sink
			Element(s):	Kis Zn Cu

Production

	Activity:	Gruvedrift	Reserves:
	Prod. method:		Production:
	Prod. status:		Volume of dump:

Navn på locality : Bjørkåsen Stoll I

(Objekt Id : 1854,044,02,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Ballangen (1854)

Kart 1:50000:

Evenes (1331-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

16.7837560

Breddegrad:

68.3292780

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

573499 m.

Y-koord:

7580639 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sink
			Element(s):	Kis Zn Cu

Navn på locality : Bjørkåsen Stoll II

(Objekt Id : 1854,044,03,00)

---

Lokalisering

Fylke :

Nordland (18)

Kommune :

Ballangen (1854)

Kart 1:50000:

Evenes (1331-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Markeringspunkt:

Lengdegrad:

16.7840470

Breddegrad:

68.3286470

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-koord:

573514 m.

Y-koord:

7580569 m.

Materialtype

	Hovedtype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Subtype:	Sink
			Element(s):	Kis Zn Cu

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse