English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1833 - 050
	(Sist oppdatert 15.okt.2025)

Betydning

Offentlig:

Regional Importance (reg. 09.02.2017)

Economical:

Viktig , (Confirmed 25.feb.2005 by Agnes Raaness)

Historical:

Yes , (Confirmed 25.feb.2005 by Agnes Raaness)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	FE	35.3 %
	FE_MAG	10.3 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1942 - 1945	Geology	Company/Institution :Rana Gruber (J.W.A. Bugge)
	1963 - 1969	Core drilling	Company/Institution :Rana Gruber
	1969 - 1983	Regular production	Company/Institution :Rana Gruber
	1982 - 1982	Geology	Company/Institution :Rana Gruber (Søvegjarto)

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Neoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedeks	Form:	Lag
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	110 / 60	Direction:	270
			Plunge:	20

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Neoproterozoic

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Rødingsfjell Nappe Complex
	Tectonic complex:	Midtre allokton
	Igneous complex:

Group:

Ørtfjell

Formation:

Dunderland

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Apatite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Epidote	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Garnet	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Magnetite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Hematite	Major mineral (>10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Unknown	Lys.gl.sk. m/rhyol.	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Unknown	Karb.gl.sk.m/dolom.	Sedimentary Original rock :Argillaceous sediment
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Unknown	Primary layering	Strike/Dip :110 / 60	Syn-mineralisation ;...Effect :None
	Unknown	Fold axis
	Unknown	Foliation

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vesteråli (300 m.o.h.). ------------------------------- Gjenværende underjordsmalm er 22 mill. t ned til nivå 100 langs en 2,2 km lang strøklengde. Total malmproduksjon i Vesteråli i driftsperioden 1969-83 var 14,6 mill.t. I tillegg er det drevet ut 25,3 mill.t gråberg som med sp.v. 1,7 (steintipp) gir 14,9 mill.m3 gråbergstipp. Det er diamantboret 15074 m i Vesteråli i perioden 1963-69. Råmalmgehalten er for Vesteråli (%): 35,3 % Fe-tot., 10,3 % Fe-magn., 0,23 % P, 0,104 % S, 0,26 % TiO2, 0,32 % MnO, 0,64 % Na2O, 0,63 % K2O. Forholdet hematitt/magnetitt: 71/29= 2,45. Opprinnelig tonnasje: 36,6 mill.t. Råmalmgehalt for Vesteråga: 39,3 % Fe-total, 16,7 % Fe-magn. og 0,20 % P. Forholdet hematitt/magnetitt: 58/42 = 1,38. Tonnasje: 3,0 mill. t over kote 75. Mineralogien er (Vesteråli - vekt%): 35,7 % hematitt, 14,2 % magnetitt, 28,2 % kvarts, 4,8 % epidot, 4,8 % kalkspat/dolomitt, 4,6 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1,0 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,2 % apatitt, 0,2 % svovelkis og 0,1 % granat. Vesteråli- og Vesteråga-forekomsten henger sammen og danner en stor M-formet fold med akse 20° mot vest. De to antiklinaler er trange med en mellomliggende vid synklinal. Malmhorisontens totale feltlengde er 4 km med tykkelse 20-40 m. Malmbredden i antiklinalene kan være 65 m. Hematittmalmen er rikest i øvre del av malmlaget med en gradvis avtagende Fe-gehalt mot liggsiden. Malmgrensen mot ligg er under profiltegningen satt ved 20 % Fe, men Fe-føringen kan fortsette som impregnasjon enda i flere meter. Vesteråga-malmen er tynnere, men har høyere Fe-gehalt enn Vesteråli. Malm-lagrekken er: Vesteråga Vesteråli ------------------------------------------------------------------------------------------------- Granatfels Magnetitt, meget tynn Magnetitt Hematitt, bladet Hematitt, sukkerkornet (tykkeste lag) Hematitt, sukkerk. (tykkeste lag) Hematitt, bladet " " Magnetitt, tynn Magnetitt Granatfels (er borte i midtfeltet) Magnetitt-impregnasjon (Lagrekken for Vesteråli er skrevet omvendt i forhold til Vesteråga, slik at granatfelsen som står nederst er øverst i lagrekken). Malmen kan deles i følgende grupper: 1. Sukkekornet hematitt 2. Grovbladet hematitt 3. Finbladet hematitt 4. Blandingsmalm 5. Grovkornet magnetitt Hematittmalmene er alltid sterkt båndet med 1-8 mm tykke rike hematitt-bånd og mellomliggende like tykke gråbergbånd (vesentlig 70 % kvarts og 10-15 % kalkspat). Hematitt-malmene er rikere på kalkspat enn magnetittbenkene. Ved diamantboringen gjorde man den erfaring at de sukkerkornete hematitt-malmene slet meget hardt på bor-kronene. Dette skyldes at enkeltkorn av hematitt lett blir revet løs. De løse enkeltkornene ligger senere under boringen som slipepasta for borkronen og sliter sterkt på denne.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Snelus, J. , 1898

	Report upon the iron ore deposits of North-Dunderland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4139;6 pages

	Abstract:
	This report is a description of travel and observations of deposits in North Dunderland. 14 ore samples were collected. Contents of iron and insolub- le residue are reported. Locations mentioned are Urfjeldmo, Kvittinge, Bjørnhei and Vesterålid. Costs of mining and transport to England are estimated, and the ore is considered valuable. Boreholes are recommended to estimate size of the deposits.

	Dunderland jernmalmfelter. Urtvann og Vesterålid, plankart 1:8 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 195

Bugge, Jens A.W. , 1948

	Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f pages

Abstract:

(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Vogt, Johan H.L. , 1894

	Praktisk-geologiske undersøkelser af Nordlands amt II. Dunderlandsdalens jernmalmfelt (i Ranen, Nordlands amt, lidt søndenfor polar- kredsen)

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.15;1-103 pages

	Abstract:
	Forkortet: Diese Abhandlung erscheint als zweiter Theil einer geologischen Beschreibung von Nordlands Amt; in der hier vorliegenden Fortsetzung sind die Eisenerz-Vorkomnisse, namenlich im Dunderlandsthale in Mo i Rana, auf's neue meht eingehend dargestellt.

Corneliussen, O.A. , 1899

	Dunderlandsdalens jernforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4140;8 pages

	Abstract:
	Rapporten drøfter mulighetene for økonomisk utnyttelse av jernmalmene, og tre steder blir regnet som mest lovende m.h.p. drift: 1. Dunderland Gård. 2. Bjørnehei. 3. Vesteråli. Det er foretatt grove malmberegninger og malmkvaliteten vurderes. Økonomiske kalkyler er gjort, og forfatteren tviler ikke på forekomstens drivverdighet. Det er antydet en produksjon på 500 000 tonn pr. år.

Klie , 1928

	Betrifft: Dunderland Iron ore Company L.t.d.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1631;14 pages

	Abstract:
	Rapporten er et brevkopi og behandler jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen. Det blir gitt en malmgeologisk beskrivelse av forekomstene og en bred utredning vedrørende oppredningen og lønnsomhetsberegninger.

Åsen, H.S. , 1935

	Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid, Borhull nr.4 og 8 med beskrivelse og analyser 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 191

Åsen, H.S. , 1935

	Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid og Urtvann, diamantborhull nr. 2 og 3 m/analyser 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 192

Åsen, H.S. , 1935

	Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid diamantborhull I, m/analyser 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 193

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Søvegjarto, U. (1990). "Jernmalmer i Rana, pp. 154-176." Rui, I.J.(ed). Deformasjon og remobilisering av malmer Rapport nr. 76, BVLI-prosjekt.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NO0611.01	Bedrock	Sampler :Søvegjarto, U./...Stored :Løkken Kommentar :Fe-malm. No. of registrated element analyses = 1
	NO0611.02	Bedrock	Sampler :Søvegjarto, U./...Stored :Løkken Kommentar :Fe-malm. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1833 - 050 Vesteråli

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NO0611.01	Bedrock	7	9	3	-1	5	.3	2.0
NO0611.02	Bedrock	7	6	3	-1	4	-.3	-2.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NO0611.01	-3.0	-3.0	-5.0	-2	2.6	203	-1.00	-2	-2
NO0611.02	-3.0	-3.0	-5.0	-2	1.2	6	1.00	-2	2

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NO0611.01	.07	28	10	1947	29.47	2.00	6.00	-2	161.0
NO0611.02	-.01	18	6	328	24.81	-2.00	-5.00	-2	15.0

------------------

Sample No.	La*	B*
NO0611.01	7.00	-3
NO0611.02	1.00	4

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse