English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1833 - 052
	(Sist oppdatert 25.feb.2005)

Betydning

Offentlig:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Economical:

Lite viktig , (Confirmed 25.feb.2005 by Agnes Raaness)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	FE_MAG	6,4 %
	FE_TOT	34,8 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1908 - 1908	Core drilling	Company/Institution :D.I.O.C.
	1944 - 1944	Pitting
	1949 - 1949	Core drilling	Company/Institution :A/S Sydvaranger
	1969 - 1969	Geology	Company/Institution :Rana Gruber

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Neoproterozoic
	Dating:		Method:
	Genesis:	Sedeks	Form:	Lag
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	120 / 50	Direction:	270
			Plunge:	20

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Neoproterozoic

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Rødingsfjell Nappe Complex
	Tectonic complex:	Midtre allokton
	Igneous complex:

Group:

Ørtfjell-gruppen

Formation:

Dunderland

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Oligoclase	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Epidote	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Apatite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Muscovite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Biotite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Garnet	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Hematite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Unknown	Amfibolitt	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Unknown	Rusten grafittgl.sk.	Sedimentary Original rock :Argillaceous sediment
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Unknown	Lys glimmerskifer	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Unknown	Primary layering	Strike/Dip :120 / 50	Syn-mineralisation ;...Effect :None
	Unknown	Foliation
	Unknown	Fold axis

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bjørnhei magnetitt- hematittmalm (100 - 300 m.o.h.). ---------------------------------------------------------------------- 2 parallelle malmlag er 3 - 35 m tykke langs en 800 m lang strøklengde (strøk 120°, fall 55° mot SV). 500 m videre vestover er malmen få meter tykk, krysser mot vest Rana-elva og kiler ut ved Kviteng, mens den i øst flater ut (strøk N30°Ø, fall 30°vestover). Midtre del av forekomsten er dekket av terasseformede silt- og grus-avsetninger. Tykkelsen på denne overdekningen kan være ganske stor (10-50m). Utkilingen mot vest er også overdekket under Rana-elva og i sil-terasser på nordsida av E6 ved Kviteng. Malmen er således blottet bare ved jernbaneskjæringen og mot SØ over kote 100, som også er terassehøyden på Storforshei. Forekomsten er diamantboret første gang i 1908 av D.I.O.C. med tre hull, tilsammen 169,8 m. I 1949 ble det boret 6 nye hull (693 m), hvorav tre hull utelukkende for å undersøke den overliggende kalken. I 1964 ble E6 utbedret der malmen krysser veien, og det ble derfor boret 1 hull (69,8 m) på nordsida av Rana-elva i det området som etterpå ble overdekket med veifylling. Man har således 7 snitt i Bjørnheia-malmen langs 1100 m strøklengde. Gjennomsnittsgehalter for disse oppborete profiler er 34,8 % Fe-total og 6,4 % Fe-magn. Den midlere malmtykkelse for disse 7 snitt er 11,5 m. Regnet ned til 50 m dyp og 850 m av den østligste del vil dette gi: (15x50x850)x3,5 = 2,23 mill. tonn. Dypeste malmsnitt er imidlertid 100 m ned uten at malmen minker, slik at tonnasjen kan settes til 5 mill.tonn, hvorav bare (15x50x580)x3,5=1,52 mill. tonn kan tas i dagbrudd. Malmtykkelse Malmtykkelse Bjørnheia profil nr. hengmalmlaget liggmalmlaget -------------------------------------------------------------------------------- i nordvest 700 15 m 2 m 750 11 m 3 m 850 11 m 3 m 1030 23-25 m 6-8 m 1170 21 m 35 m i sørøst 1280 20 m 30 m Forholdet hematitt/magnetitt= 81,6/18,4= 4,4, og mineralogien er (vekt%): 40 % hematitt, 8,8 % magnetitt, 28,8 % kvarts, 4,8 % epidot, 5,9 % kalkspat/dolomitt, 3,0 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,1 % apatitt, 0,1 % granat og 0,05 % svovelkis. Sø-enden av Bjørnheia-malmen er opptil 5 m tykk, ren magnetittmalm. Rapporter: Bugge, J.A.W. 1948: Rana Gruber, NGU nr.171 (Bjørnhei jernfelt) side 35. Jensen, R. 1971: Samlemappe internrapport Rana Gruber. Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2.5% uløst i gjennomsnitt.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Bugge, Jens A.W. , 1948

	Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f pages

Abstract:

(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Jensen, R. 1971: Samlemappe, internrapport Rana Gruber, "Rana II". 2 sider om Bjørnheiforekomsten.

Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2,5 % uløst i gj.snitt. Int. rapp. Rana Gruber AS. 2 sider, 9 vedlegg.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NO0616.01	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Hm-mt-malm, gj.snittsprøve. No. of registrated element analyses = 1
	NO0616.02	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Hm-mt-malm, semimassiv. No. of registrated element analyses = 1
	NO0616.03	Bedrock	Sampler :Wilberg, R./...Stored :Løkken Kommentar :Hm-mt-malm, massiv. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1833 - 052 Bjørneheia

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NO0616.01	Bedrock	9	10	3	-1	17	.3	2.0
NO0616.02	Bedrock	7	7	-3	-1	7	-.3	3.0
NO0616.03	Bedrock	8	7	4	-1	12	-.3	-2.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NO0616.01	-3.0	-3.0	-5.0	-2	1.1	32	3.00	-2	2
NO0616.02	-3.0	-3.0	-5.0	-2	.5	4	1.00	-2	-2
NO0616.03	-3.0	3.0	-5.0	-2	.4	2	3.00	-2	3

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NO0616.01	-.01	24	14	1118	26.38	-2.00	-5.00	3	47.0
NO0616.02	-.01	16	10	1496	18.87	-2.00	-5.00	-2	103.0
NO0616.03	-.01	21	14	207	22.85	-2.00	-5.00	-2	51.0

------------------

Sample No.	La*	B*
NO0616.01	2.00	4
NO0616.02	-1.00	-3
NO0616.03	2.00	4

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse