|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1833 - 056 | |||||
| (Sist oppdatert 08.feb.2000) | |||||
Navn på forekomstområde : Steinbekkhaugen |
| (Objekt Id : 1833,056,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nordland (18) | Kommune : | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 14.2853150 | Breddegrad: | 66.3297400 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 467982 m. | Y-koord: | 7356847 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Subtype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Cu |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Produksjon: | ,25 tusen tonn | ||
| Prod. status: | Tippvolum: | 150 m3 |
| Betydning |
| Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Økonomisk: | Ikke vurdert |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1965 - 1965 | Geofysikk | ||
| 1965 - 1966 | Geologi | ||
| 1967 - 1967 | Kjerneboring |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Datering: | 489 (-6\+6) million år | Metode: | K/Ar | |
| Genese: | Fortrengningsmalm | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtextur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Skarnomvandling |
| Strøk/Fall: | 90 / 45 | Retning: | 270 | |
| Feltstupning: | 35 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Øverste allokton | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Plurdalsgruppen | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Skarn | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Granatglimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Kalkspatmarmor | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ukjent | Skjærplan | Strøk/Fall :90 / 45 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Ukjent | Foldeakse | Strøk/Fall :270 / 35 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Ukjent | Minerallineasjon | Strøk/Fall :270 / 35 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Det er sprengt inn en røsk på 15-20 m langs strøket. Skarnlinsen er ca. 4 m mektig i skjerpet. I skarnsonens heng: Kalkholdig glimmerskifer med vekslende biotittinnhold. Inneholder også noe muskovitt, granat og magnetkis (prøve 03). Fører slirer og bånd av kalkspat og kvarts. Over glimmerskiferen opptrer kalkspatmarmor og amfibolitt. I liggen: Kalkspatmarmor. Malmmineralene magnetkis, sinkblende og kobberkis er disseminert i den finkornige skarnbergarten (prøve 01 og 02), som stedvis har et båndet preg. Granat, klinozoisitt, kalkspat og kvarts er hver for seg anriket i bånd. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Olerud, Svein , 1979 |
| Stratabunden skarn med koppermineraliseringer i Plurdalen, Rana. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.1556/10D;19 sider |
| Abstrakt: | |
| Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert. Magnetkis-kopperkis-mineralisering opptrer som nesten massiv breksje-malm eller som impregnasjon i skarnet. Ingen av de undersøkte forekomstene ansees for å være økonomisk interessante, men skarnsonen fra Flatlia mot Båsmoen kan inneholde større skarnkropper med lavprosentlig Cu-impregnasjon. |
| Endresen, B.A. , 1972 |
| Undersøkelse av kobber- og sinkmineralisert breksjesone i området Selfors - Kaldseter - Lalia |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4744;44 sider |
| Abstrakt: | |
| KONKLUSJON: Generelt ved bedømmelse av et malmfelts potensiale er faktorer som beliggen- het, kraftforsyning, veier, vannforsyning svært viktig i en slik sammenheng. Etter personlig mening er dette forhold meget gunstig for malmdraget Selfors - Kaldseter. I mellom de mineraliserte partier er en betydelig del av draget ikke kartlagt, mest på grunn av overdekning. Tonnasjemessig kan malmdraget ha et meget stort potensiale, medregnet de svakt mineraliserte soner og parti. Orienterende kjerneboringer i et lovende parti kan være neste skritt i undersøkelsen. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Schenk, M. 1987: Skarn formation and mineralization in the Bossmo and Plura area. Unpubl. Diploma in Geology. Swiss Federal Inst. of Technology, Zürich. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0622.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0622.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0622.03 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1833 - 056 Steinbekkhaugen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| NO0622.01 | Fastfjell | 471 | 1506 | 3 | 21 | 2 | .2 | 5.0 |
| NO0622.02 | Fastfjell | 423 | 54 | 7 | 6 | 4 | .3 | 1.0 |
| NO0622.03 | Fastfjell | 158 | 74 | 3 | 2 | 2 | .1 | 2.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| NO0622.01 | 1.0 | 2.0 | 3 | 10.3 | 36 | 1.00 | 2 | 3 | 1.38 |
| NO0622.02 | 2.0 | 1.0 | 6 | .4 | 44 | 1.00 | 2 | 2 | .22 |
| NO0622.03 | 1.0 | 2.0 | 2 | .9 | 145 | 1.00 | 2 | 2 | .78 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| NO0622.01 | 1 | 1 | 1141 | 3.05 | 2.00 | 5.00 | 7 | 49.0 | 4.00 |
| NO0622.02 | 3 | 3 | 1673 | 2.18 | 2.00 | 5.00 | 1 | 75.0 | 7.00 |
| NO0622.03 | 2 | 1 | 157 | 2.26 | 8.00 | 9.00 | 1 | 3.0 | 57.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| NO0622.01 | 2 | ||||||||
| NO0622.02 | 2 | ||||||||
| NO0622.03 | 2 |
| Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |