English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1832 - 012
	(Sist oppdatert 19.mar.2024)

Betydning

Offentlig:

Regional Importance (reg. 28.05.2015)

Economical:

Viktig , (Confirmed 25.feb.2008 by Jan Sverre Sandstad)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	AG	25 g/t
	CU	0.15 %
	PB	2 %
	ZN	4.0 %

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1916 - 1916	Pitting	Company/Institution :Hans Ro
	1941 - 1943	Test mining	Company/Institution :AS Bleikvassli gruber
	1950 - 1973	Regular production	Company/Institution :AS Bleikvassli gruber
	1973 - 1993	Regular production	Company/Institution :AS Sydvaranger
	1993 - 1997	Regular production	Company/Institution :AS Bleikvassli gruber
	1997 - 1998	Core drilling	Company/Institution :NGU
	1998 - 1998	Core drilling	Company/Institution :GeoDrilling

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Neoproterozoic
	Dating:	590 (-10\+10) million year	Method:	Rb/Sr
	Genesis:	Vulkeks	Form:	Lag
	Main texture:	Båndet	Min. distribution:	Semi-massiv

Main grain size:

Middelskornet (1-3 mm)

Main alteration:

Serisittisering

	Strike/Dip:	210 / 50	Direction:	205
			Plunge:	30

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Neoproterozoic

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Rødingsfjell Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Kongsfjell

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Phlogopite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Muscovite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Feldspar	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Carbonate	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Epidote	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Staurolite	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Apatite	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Tourmaline	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Galena	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Silver	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Dufrenoysite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Hematite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Ilmenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Rutile	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Argentite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Valleriite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Sternbergite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Ottemannite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Gahnite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Jordanite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Freibergite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Seligmannite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Stromeyerite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	McKinstryite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Gudmundite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Kesterite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Electrum	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Antimony	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Allargentum	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Arsenic	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Breithauptite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Cernyite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Dyscrasite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Herzenbergite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Jalpaite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Meneghinite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Gold	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Bismuth	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Stannite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrargyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Jamesonite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Boulangerite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Bournonite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Tennantite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Chalcocite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Bornite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Marcasite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Tetrahedrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Cassiterite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Molybdenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Arsenopyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Magnetite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Garnet-mica schist	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Host rock	Microcline gneiss	Intrusive Original rock :Alkali syenite
			481 (-2\+2) mill. years;..Method:U/Pb
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Host rock	Kyanite schist
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Host rock	Quartz-feldspar schist	Extrusive Original rock :Dacite
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Host rock	Graphite schist	Sedimentary
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Quartzite
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Muscovite schist
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :230 / 40	Post-mineralisation ;...Effect :Controls
	Host rock	Fold axis	Dir./Plunge :205 / 25	Post-mineralisation ;...Effect :Controls

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk Forekomsten ble funnet av Gulle Kristiansen. Han var gårdbruker på en gård ved navn Budalsbakken, i nærheten av Bjerka. Han solgte imidlertid skjerpet sitt videre ganske snart til Hans Ro. Han drev en klesforretning i Mo i Rana, og i følge historien ble skjerpet solgt for en dress! I de offentlige bøkene er skjerpet registrert på Ro den 27.12.1916, og skjerpet gikk ut på at han kunne ta ut 1 mill. tonn rågods - totalt. Skjerpet ble senere solgt videre til Holger Fangel, som står som den personen som har startet A/S Bleikvassli Gruber. DRIFT I 1941 ble det startet prøvedrift (undersøkelsesdrift) i Bleikvasslia, og disse varte frem til 1943. Undersøkelsene viste at i en strøklengde på 400 meter ble det påvist malm ned til 300 meter - målt langs fallet på malmen. Med en gjennomsnittlig mektighet (tjukkelse) på 5,7 meter, og en egenvekt på 3,5 kg pr. m3 var det dermed påvist 2,4 mill. tonn råmalm. Prøvedriften ble i første omgang drevet som et dagbrudd, og først høsten 1950 ble det drevet inn en stoll (tunnel). Påhugget var på 450 m.o.h. Det var ennå ikke bygget oppredningsverk i Bleikvasslia, hvilket betyr at råmalmen måtte fraktes i sin helhet til Åga ved Mo i Rana. Det var heller ikke bygget veier fram til gruva, så malmen ble transportert ca 2 km med hest og kjerre, der den ble lastet om på biler, og kjørt ca 6 mil til Åga. Der hadde Fangel et opprednings- verk som oppredet malm fra Mofjellet Gruver. Denne gruva var forøvrig også eid av Fangel. Vinteren 1951/52 ble det bygget vei opp til gruva. Selve oppredningsverket ble bygget i 1957. I begynnelsen ble det drevet kun svovelkis, og først en del år senere ble det drevet ut kobber, sink og bly. Sølv har man tatt ut hele tiden, og i en periode var sølvinnholdet i malmen så høyt at det alene har dekket alle kostnader fra gruva til smelteverk i Tyskland. Når man begynte å drive på sink og bly, var inntektene fra svovelkisen nok til å betale alle utgiftene, slik at sølv, bly og sink var ren netto. Bedriften tjente så gode penger at man kjøpte inn 2 lastebåter for å frakte malm - og disse ble betalt kontant! Helt fram til batterilokomotivene kom i 1953 ble all masse i gruva transportert for hånd. Batterilokene lettet arbeidet dramatisk, og i 1960 gjorde diesellokomotivene sin entre. Disse var sterkere, og kunne frakte mer malm enn batterilokene. På grunn av Fangel sin medvirkning i Bidjovagge Gruber i Finnmark, ble det i 1973 Syd-Varanger som overtok Bleikvassli Gruber etter at Bidjovagge Gruber gikk konkurs. Bleikvassli Gruber ble drevet etter direktiver fra Syd-Varanger i mange år. I 1984 forsøkte Orkla-Borregård å kjøpe Bleikvassli Gruber. Syd-Varanger ville selge, men kjøper satte som betingelse at all gjeld til Distriktenes Utbyggingsfond og Industribanken ble slettet. Det dreide seg om en gjeld på ca 9 mill. kroner. Dette var ikke DU og Industribanken interessert i. Syd-Varanger kom med et nytt tilbud, hvor man var villig til å overta en del av gjelden. Dette ble heller ikke godtatt og Syd-Varanger fortsatte som eiere. Det gjorde de helt fram til 1993, da 67 av de ansatte kjøpte aksjer for kr. 10.000 hver. Samtidig ble gjelden til staten slettet og de ansatte fikk også alle driftsmidler fra tidligere eiere. Gruva ble drevet av de ansatte fram til slutten av september 1997, da setninger i fjellet førte til en katastrofal vann-inntrengning i gruva. Det viste seg i løpet av vinteren og våren 1998, at det var mulig å tette lekkasjene og pumpe ut vannet. For å starte opp igjen var det imidlertid på grunn av de store utgiftene nødvendig å øke reservene vesentlig. Reservene på 720000 tonn rakk i beste fall til tre års drift, noe som var for lite for å dekke kostnadene med pumping, gjenåpning og malmleting (totalt ca. 12 mill. kroner). Det ble derfor satt i gang boringer på dypet under de kjente mineraliseringene. Resultatene fra disse boringene var gjennomgående negative og gruva ble derfor besluttet nedlagt 12. august 1998. Totalt ble det tatt ut ca. 5.0 millioner tonn gods med gjennomsnittlig 0.15 % Cu, 4.0 % Zn, 2 % Pb og 25 g/t sølv. Dette har gitt 151 tonn Sølv 483, 5 kilo Gull 192 269 tonn Bly 355 399 tonn Sink 455 099 tonn Svovelkis 8318 tonn Kobber In-situ gehalter i malmen var gjennomsnittlig 0.27 % Cu, 2.72 % Pb, 5.17 % Zn, 45 g/t Ag og 0.2 g/t Au. Det siste ordinære driftsåret (1997) var planen å drive ut ca 200 000 tonn malm. Gehaltene man beregnet var: 0.14% Cu, 4% Zn, 2.1% Pb, 35-39 g/t Ag og et Cu-konsentrat med 12-24 g/t Au. Driftsmetoder Driftsmetoden gruva ble drevet etter, er en blanding av langhullsboring, ortdriving og ortdriving med røving mellom festene. Det ble forsøkt å få ca 70% av produksjonen fra langhullsboring, siden dette er en mye rimeligere måte å drive en gruve på. Geologi "Bleikvasslifeltet" består av metamorfe bergarter og ble utsatt for regional metamorfose under dannelsen av den Kaledonske fjellkjeden. Utfra mineralene ble bergartene i Bleikvasslia utsatt for en temperatur på nesten 600 grader celsius og et trykk på 8 kilobar, noe som tilsvarer at de var nede på et dyp på ca. 25 km i jordskorpen. Man skiller gjerne mellom 2 geologiske enheter i Bleikvasslia: Anders Larsa gruppen i vest og Kongsfjellgruppen i de sentrale, sydlige og østlige områder. Disse enhetene tilhører det såkalte Rødingsfjelldekket, som er et av skyvedekkene i de øverste delene av kaledonidene. Et annet skyvedekke, Helgelandsdekket, som ligger over dette finnes i syd ved Tustervatnet. Anders Larsa-gruppen består i stor grad av kalkspat- og dolomittmarmor, kalkglimmerskifer og mindre mengder granat-glimmergneis og amfibolitter. Det høye innholdet av karbonater i form av marmorer forteller oss at disse bergartene må være avsatt i gruntmarine områder, antakelig på en kontinentalplattform. Kongsfjellgruppen derimot er dominert av granat-glimmergneiser og skifre og i Bleikvasslia også større innslag av kvartsfeltspat-skifre og amfibolitter. Gneisene inneholder mye glimmer, granat og ikke sjelden kyanitt. Dette sier oss at bergartene har et stort innhold av aluminium og har nok da opprinnelig inneholdt mye leirmineraler. Slike leirrike sedimenter avsettes i lav-energimiljøer slik som større sedimentbassenger. Vi kan derfor regne med at Kongsfjellgruppens bergarter er avsatt i et større sedimentbasseng på dypt vann. Innslag av grafittskifre viser at i deler av bassenget var det et oksygenfattig miljø. Kvarts-feltspatskifrene og amfibolittene representerer henholdsvis metamorfoserte basalter og dels sure vulkanske bergarter. Disse kan ha vært viktige for malmdannelsen i Bleikvasslia. Utfra dateringer av marmorene i området med strontium-isotoper ble de sedimentære bergartene avsatt for 590-600 mill. år siden. En stor kropp med mikroklingneis som ligger i forbindelse med malmen, representerer antakelig en alkalisyenitt. Denne består av store mengder av mikroklin og trengte opp gjennom de allerede avsatte og dels metamorfoserte sedimentene. Dette skjedde for 481 mill. år siden i følge dateringer med uran-bly-metoden på zirkoner. Under fjellkjededannelsen ble bergartene kraftig deformert og foldet i flere retninger. Dette gav opphav til mange kompliserte strukturer i bergartene. Malmforekomsten i Bleikvasslia ligger på kontakten mellom Anders Larsa-gruppen og Kongsfjellgruppen. Malmkroppen klassifiseres som en stratiform og stratabunden kisforekomst. Det vil si at den er utstrakt og ligger parallelt med lagningen til de omgivende bergartene som er meget glimmer- og kvartsrike skifre. Grafittholdige skifre og kvartsitter forekommer særlig i liggen, dvs. under malmen. I nord ligger malmkroppen direkte på en 150 meter tykk mikroklingneis, som sannsynligvis tynner ut mot dypet. Malmkroppens struktur og form Malmsonen har et strøk ca. N30 oØ og kan følges i en lengde på ca. 1400 meter. På grunn av sterk folding varierer fallet mellom 30 o og 90 o mot NV, men er overveiende ca 50 oNV. Malmen er foldet med akser som stuper mellom 20o og 35o mot SV eller VSV, det vil si ikke parallell med malmens lengdeakse. Dette medfører at malmen opptrer i linser og plater som ligger stjert om stjert (én echelon), fordi malmen blir konsentrert i ombøyningssonene til foldene. Således opptrer nye linser i hengen av den forrige når en går langs strøket mot nord. Malmsonens bredde er maksimalt opptil 10-15 meter. Deformasjonen av malmen fører også til at platene og linsene er uregelmessige slik at de deler seg opp, forener seg eller tynner ut. Malmtyper Malmen inndeles gjerne i to hovedtyper: Hovedmalmen er svovelkis-malm med sinkblende, blyglans, magnetkis og mindre mengder kobberkis. Dette er også den økonomisk viktigste typen. In-situ gehalter for denne typen er 0.18 % Cu, 3.18 % Pb, 6.71 % Zn, 44 ppm Ag, 0.17 ppm Au. Mindre hyppig er magnetkis-malm med sinkblende, blyglans, kobberkis, og lite eller ingen svovelkis. Denne malmen forekommer med maksimalt 1-2 meter tykkelse mot liggen, men er ikke utviklet over alt. Malm av denne type er betydelig mer kobberrik enn svovelmalmen. Denne malmtypen er særlig konsentrert i syd og mot dypet. In-situ gehalter for denne typen er 0.39 % Cu, 2.14 % Pb, 3.76 % Zn, 49 ppm Ag, 0.24 ppm Au. I begge malmtyper opptrer dessuten en hel rekke malmmineraler i meget små mengder, eller "spor" som omfatter arsenkis, fahlerts, molybdenglans, cubanitt, valleriitt, gudmunditt, boulangeritt, stannitt, bournonitt, magnetitt, cassiteritt, gull, sølv, og mer enn 10 andre. Gangmineraler omfatter hovedsakelig kvarts, muskovitt, biotitt og litt plagioklas. Ellers finnes også staurolitt, turmalin og gahnitt (sink-spinell). Malmen er som regel mer eller mindre tydelig båndet. Malmens dannelse, tektonikk og metamorfose Bleikvassli-forekomsten er en stratiform malmforekomst. Malmkroppen ligger på kontakten mellom Anders Larsa og Kongsfjellgruppen. Dette er nok ingen tilfeldighet. Kontaktsonen mellom disse to enhetene representerer en svakhetssone hvor de metallførende løsningene kan ha trengt opp. Opprinnelig var løsningene sjøvann som trengte ned i bergartene. Sjøvannet ble varmet opp av de magmatiske bergartene i lagpakken til en temperatur på kanskje 3-400 oC og kunne da lute ut metallene fra bergartene, i første rekke sedimenter i Kongsfjellgruppen. Etter at malmen ble dannet gjennomgikk den flere faser med folding og regional metamorfose. Dette førte til svært kompliserte strukturer i malmkroppen og gjør den svært vanskelig å drive. Den siste tektoniske hendelsen relaterer seg til den kaledonske fjellkjededannelsen. Aldersdatering av muskovitt fra gruva gir en alder på 395 mill. år, og det stemmer godt med denne dannelsen. De tektoniske hendelsene førte til at mineralene i malmen ble rekrystallisert og ble mer grovkornet, men også ble nedknust og utgnidd under deformasjon (Durchbewegung). Deformasjonen førte også til at fragmenter av sidebergartene ble tatt opp i malmen. Det at malmen ble mer grovkornet er en stor fordel for oppredningen, idet en får større og rene korn uten særlig med inneslutninger, som gir bedre konsentrater. Særlig i foldeombøyningene, men også ellers, ble bløte mineraler som kobberkis, magnetkis og blyglans sammen med blant annet gull, sølv, fahlerts og en rekke mer sjeldne sulfosalter presset inn i sprekker og danner årer i sidebergartene. Disse årene er svært uregelmessige både i utstrekning (cm til 50 m) og tykkelse (mm til 1 meter).

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Kruse, Aart , 1977

	Diamantborhullene 1-4/75 på anomali 1, A/S Bleikvassli Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6575;1+bilag pages

Abstract:

Anomali 1, som ligger N-for hovedforekomsten ble funnet i 1973. Diamantboring i 1974 påviste malm med drivverdige mektigheter og gehalter. Dermed startet en systematisk oppboring av denne malmen. Diamantboringene fortsatte i 1975 og 1976 og skal også videreføres i 1977. I 1975 ble det boret 3 hull mot de dypere deler av anomali 1 med skjæringer med (den antatte) malmsonen på ca. nivå 180 m.o.h., og 1 hull fra land ytterst i nord med malmskjæring på ca. nivå 300 m.o.h. Unntatt hull 2/75 ble det påtruffet malmmineralisering, men bare i hull 4/75 ytterst i nord drivverdige gehalter og mektighet, (kfr.pro- filene). KONKLUSJON. Anomali 1 - malmens nordgrense er ennå ikke fastlagt. Malmen fortsetter nord for profil oB i Kjøkkenbukta. -Anomali 1 malmen er ikke påvist som drivverdig malm under nivå 280 m.o.h. Selv om det er boret for lite til å kunne fastlegge den drivverdige malmens nedre grense, må den i profil 4 og 6 ligge mellom 200 og 290 m.o.h. Borhull 1/75 i profil 6 med en malm- skering på 0,65 m med 3,5 % Zn på nivå 170 er ikke i strid med en slik mulighet.

Bjerkgård, Terje , 1998

	Metal and mineral distribution in the Bleikvassli Zn-Pb deposit, Nordland, Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.064;52 pages

Abstract:

Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data. The total number of drillcore intersections analysed is 461 and is composed of 1437 individual analyses, representing 1953 meters of drillcore. The data has been weighted according to the lengths of the analyzed intervals and average of each ore intersection have been calculated. This study show the presence of a pronounced metal zonation in the deposit, with enrichment of copper in the deeper, central part of the deposit, whereas zinc and lead are relatively enriched towards the upper and more northern part of the deposit. This zonation accords with a mineralogical zonation: pyrrhotite ore contains chlorite and/or biotite is relatively enriched in copper; pyrite ore contains muscovite and/or biotite, and is relatively enriched in zinc and lead. A strong correlation between zinc and lead shows that no major redistribution and separation of these metals took place during the tectonic events affecting the deposit, and that the large-scale zonation observed are likely to be of primary origin. Silver and lead are highly correlated, support- ing the view of galena as the main silver carrier in the deposit. Manganese, and to some extent barium, are associated with the copperrich part of the deposit. This could be a coincidence, due to a primary enrichment in the sediments. Referring to idealized models for SEDEX type deposits, the pyrrhotite-ore enriched in copper could represent the proximal part of the deposit and the pyrite-ore enriched in zinc would be the more distal part. A

Bjerkgård, Terje; Larsen, Rune B.; Marker, Mogens , 1997

	Regional setting of the Bleikvassli Zn-Pb deposit in Nordland,Norway

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.433;34-35 pages

Cook, Nigel , 1993

	Conditions of metamorphism estimated from alteration lithologies and ore at the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.73 (4);226-233 pages

Abstract:

Electron probe microanalysis of silicate and sulphide phases within ores, of microcline gneiss, garnet-biotite schist and other characteristic alteration assemblages associated with the Belikvassli Zn-Pb-(Cu) massive sulphide orebody were carried out. Using established geothermobarometric methods, peak metamorphic conditions for the portion of the Rødingsfjell Nappe Complex hosting the orebody are estimated. Most methods employed indicate peak conditions in the range 540-570°C and 7.5-8.5 kbar. Only a single metamorphic episode is recorded in the rocks studied here. Geothermometric calibrations based on compositions of garnet-chlorite pairs give temperature conditions of approx. 510-520°C, suggesting temperatures on the retrograde cooling path. Estimates of peak and retrograde metamorphism are consistent with observed mineralogical and textural evidence recorded in the rocks.

Dalsegg, Einar , 1999

	CP-borhullsmålinger ved Bleikvassli Gruber i 1998, Hemnes, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.004;21 pages

Abstract:

For vurdering av mulig gjenåpning av gruva ble det sommeren 1998 utført et omfattende borprogram i Bleikvassli for påvisning av eventuell ny malm langs hovedmalmens vestflanke. NGU fikk i oppgave å teste om en ved bruk av CP-målinger kunne følge mineraliserte nivåer og strukturer fra borhull til borhull, og dermed ha en bedre styring på boringene. I motsetning til tidligere CP-målinger i gruveområdet har årets målinger vist at bruk av CP-målinger gir nyttig tilleggsinformasjon. Selv om boringene ikke påviste nye malmfunn, gav CP-målingene informasjon om utbredelsen av malm- og grafittnivåene i denne delen av gruveområdet. Dette hadde stor betydning, spesielt i forbindelse med hvor langt de negative hullene skulle bores.

Dalsegg, Einar , 1999

	TFEM-målinger Buktliklubben, Bleikvassli, Hemnes, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.003;42 pages

Abstract:

Som en del av Norlandsprogrammet undersøkelser tilknyttet gjenåpning av Bleikvassliforekomsten, ble det i 1998 utført TFEM-målinger i et område ved Buktliklubben øst for Bleikvassli Gruber. Hensikten vår å se om geofysiske bakkemålinger kunne føre til påvisning av økonomiske interessante mineraliseringer i dette området som ikke var undersøkt med denne type målinger tidligere. Målingene har innenfor det undersøkte området påvist flere anomalier hvor de aller fleste ser ut til å skyldes grunne ledere. Måledata indikerer at anomaliårsken til de mest markerte sonene skyldes grafitt, og undersøkelsen har ikke ført til indikasjoner som umiddelbart synes å skyldes massive sulfidmineraliseringer av betydning.

Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996

	Geofysiske målinger på Kjøkkenbukta, Bleikvassli Gruber, Hemnes, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.076;64 pages

Abstract:

Det er gjort TFEM-målinger på Kjøkkenbukta like nord for Bleikvassli Gruber. Hensikten var å kartlegge en eventuell fortsettelse av Kjøkkenbuktmalmene (linse A og B) østover og utover bukta. Det ble benyttet et måleopplegg hvor energiseringskabelen var fjernet fra måleområdet for om mulig å redusere effekten av kjente, grunne grafittsoner. Resultatene viste at måleopplegget fungerte godt, og grunne, kjente grafitt- soner påvirket ikke målingene. Målingene indikerte en dyp leder med en utstrekning på minst 600 m med et tolket dyp på 100 - 150 m. Lederen har varierende ledningsevne, og bare en del av sonen har ledningsevne tilsvarende malmsonene det ble jordet i. Dette kan tyde på at malmsonen (linse A og B) ikke går vesentlig lenger østover, noe oppfølgende boringer har bekreftet. Målingene indikerte også forbindelsen vestover til Nordmalmen og en mulig fortsettelse av linse A vestover. Det anbefales boring på disse sonene og på dyplederen ute på Kjøkkenbukta.

Elvebakk, Harald; Rønning Jan S. , 1998

	Sprekkekartlegging med georadar ved Bleikvassli Gruber

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.038;12 pages

	Abstract:
	I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.

Grønlie, Gisle , 1975

	Gravimetriske målinger ved Bleikvassli Gruver, 30/6-2/7 1975.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6577;3 pages

Abstract:

Gravimetriske målinger er utført over 6 VLF-anomalier, hvorav 3 er i relativt nærhet av gruva og 3 er på nordsiden av Kjøkkenbukta. Hensikten med målingene var å prøve å skille ut grafitt-fylitt skifersoner som gir kraftige elektriske og elektromagnetiske anomalier fra andre ledende soner. Forsøk i Bleikvassli i fjor med gravimetriske målinger over den nye malmen og grafittskifre viste at over malmen er det en positiv tyngdeanomali mens grafittskiferen ikke gir noen anomali. Profilene er fra 120 til 240 m lange. Måleavstand er 20 m i utkanten av og 10 m over selve anomalien. Samtidig med de gravimetriske målingene foretok gruvemåler Henriksen høydebestemmelse av målepunktene. Ut fra de gravimetriske målingene peker 4 områder seg ut som interessante.

Horvath

	Bleikvassli Grube Malmkart. Dagåpninger og diamantboringer 1 : 200?

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 9

Juve, Gunnar , 1961

	Bleikvassli grube. Profilskisse av dagbrudd

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1790

Moralev, Gleb V.; Bjerkgård, Terje; Larsen, Rune B. , 1997

	Geology of the Kjøkkenbukta orebody, Bleikvassli Gruber, Nordland, Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.155;33 pages

Abstract:

The aim of the present study was to obtain more data regarding geological relations between the massive sulfide ore and wall rock, especially the microcline gneiss, the genesis of which is a subject of discussion. Another objective was to get more data about the distribution of gold in the ore and wall rocks. The choice of mapping target was influenced both by geological relationships and interests of the mining company. Mapping of the mining level 290 meters above sea level (m.a.s.l.) was completed during two weeks in April and May, 1996. Both walls and roof along 190 m of the underground workings were mapped in the scale 1:100. The working face of the drifts and some interesting localities on the walls were mapped in approximately the scale 1:50. The contact between the NNW part of the ore zone in the Kjøkkenbukta ore- body and the microcline gneiss body is discordant and the microcline gneiss is wrapped around the ore zone. The relationship between the microcline gneiss and the surrounding mica schist is complicated by superimposed tectonic events. A single observation of an angular unconformity between the schist and micro- cline gneiss can be interpreted in two ways; either as a primary intrusive, or a tectonic contact. Massive ore and wall rocks in the NNW ore zone have discor- dant relationships to each other, and the ore cuts through schistosity and the hinge zones of small F, folds. This is probably a result of tectonic emplacement of the ore along a shear zone. Microscopic recognizable native gold or electrum have not been found in the massive ore of the Kjøkkenbukta orebody. This is an agreement with previously obtained data for the Bleikvassli deposit in general (Moralev et al., 1995) Native gold and electrum have been found in veinlets of remobilized ore and deposition of gold and electrum can be correla- ted temporally with carbonate-chlorite veinlets.

Moralev, Gleb V.; Larsen, Rune B.; Bjerkgård, Terje , 1995

	Distribution of precious metals in the Bleikvassli Zn-Pb Sedex type deposit, Nordland, Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.154;120 pages

Abstract:

In contrast to the volcanic hosted massive sulfide deposits, the presence of recoverable gold is not a common feature of sedex type Pb-Zn deposits. However, the available data suggest that the gold content in the Bleikvassli deposit could be higher than previously assumed. This report comprise the results of field work on the Bleikvassli Pb-Zn deposit, Nordland, Norway. The main goals have been to study the distribution of precious metals in the massive ore in the wall rocks and furthermore to evaluate the mode of occurrence of precious metals. During the field season in 1995, 11 drillholes from profiles 360N, 520N and 700-740N were relogged and sampled in continuous intervals across the ore zone. Five short profiles were also sampled across the massive sulfide body in underground workings. Drill hole intersections, which showed gold and/or silver enrichment during routine analysis by the mining company, were sampled for microscopic and microprobe studies. During the study of gold and silver rich intervals from the drill holes, it was clear that mobilizate type veinlets and disseminated sulfide mineralizations hosted by quartz +- feldpar veins, "quartzite-like" rocks and muscovite schist dominate in the precious metal rich intervals. Until now, 434 samples have been analyzed.

Olesen, Odleiv; Rueslåtten, Håkon , 1997

	Vurdering av årsak til setninger i Bleikvassli Gruber - delrappport om tilslamming av Kotabekken

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.191;36 pages

Abstract:

Bleikvassli Gruber ble den 25.september 1997 utsatt for setninger og vanninn- trenging. Dette resulterte i at gruva ble fylt med vann i løpet av en uke og at en 10 meter høy vannkraftsdam tilhørende Statkraft ble ødelagt. NTNU, NORSAR og NGU har fått i oppgave av Gjensidige Forsikring å vurdere årsakene til setningen i gruva, og spesielt muligheten for at et jordskjelv som er registrert i området kan ha utløst setningen. Denne rapporten utgjør NGU's bidrag til vurderingene. Det vil bli utarbeidet en felles konklusjon fra de tre institusjonene.

Ramberg, H. , 1942

	Rapport fra Bleikvassli Zn - Pb forekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1017;1 pages

	Abstract:
	Kort beskrivelse av Bleikvassli-malmens utgående og omgivende bergarter. Øverst til venste står navn og adresse til Hans Ramberg. Hvorvidt han er forfatter eller mottager av rapporten vites ikke.

Stuedahl, H. , 1942

	Bleikvassli gruber. Malmkart 1:500

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 17

Stuedahl, H. , 1942

	Bleikvassli gruber. Topografisk kart 1:2 000. Plankart med stoller og diamantboring

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 19

Vokes, F.M. , 1962

	Contributions to the mineralogy of Norway. No. 15. Gahnite in the Bleikvassli ore.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.42 (4);317-329 pages

	Abstract:
	Frie emneord: Gahnitt

Vokes, Frank M. , 1960

	Contributions to the mineralogy of Norway. No. 7. Cassierite in the Bleikvassli ore.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.40 (3-4);193-201 pages

Abstract:

Bleikvassli Gruber A/S in Nordland fylke, some 50 kilometres south of Mo i Rana, (Fig.1) is at the present mining about 100,000 tons per year of pyritic lead-zinc ore. Economic products are lead, zinc and pyrite concentrates. During the course of a systematic mineralogical examination of samples of the ore, the writer detected the presence of small, rounded to euhedral grains of a brown mineral in the heaviest, non-magnetic frcations. Optical and x-ray powder determinations proved this mineral to be cassiterite (SnO2)1. Following this, cassiterite was observed and studied in thin sections of the Bleikvassli ore. Colorimetric determinations of the SnO2 content of the ore were also made on more than 30 samples. At the same time, a large sample of the mine tailings was examined mineralogically and chemically. Cassiterite, being non-flotable or nearly so, would not be recovered in any of the concentrates being produced at the mine and would therefore report in the tailings. These are at the present time being allowed to fill up a small lake and thus would be available for re-treatment if the amount of tin in them should prove to be economically recoverable. Frie emneord: Kassiteritt

Ramberg, Ivar B. , 1967

	Kongsfjell-områdets geologi, en petrografisk og strukturell undersøkelse i Helgeland, Nord-Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.240;1-152 + k pages

Abstract:

The area investigated is situated in the Rødingsfjell nappe of the Norwegian Caledonides in Helgeland, North Norway. The study is divided into two main parts; the first structural and the second petrographic. The first section contains a description of different structural elements and the various mesoscopical and macroscopical structures encountered in each of the structural subareas. It is concluded that at least some parts of the area investigated have suffered three phases of folding. The first (F1) phase produced large-scale and small-scale similar-type folds following both WNW and SSW trending axes. Contemporaneously the western part of the area, the marble-rich Anders Larsa Group was thrust at a low angle to the east over the Kongsfjell Group constituting the complex, transversal Jørentind Synform. During the second phase of folding (F2) the Kongsfjell Group was "wrapped" around the Anders Larsa Group, the latter forming the core of a regional and almost isoclinal fold plunging to the SSW. The effects of the second phase are less evident towards the east. The small-scale second phase folds are more open, assymetric, flexural-slip folds. Both the Anders Larsa and the Kongsfjell Group are overthrust by a nappe in SSW (Tustervann region). During the third deformation the F1 and F2 structures were deformed in the western part of the area.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Bjerkgård, T. 1999: Metal distribution and formation of the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway. in Stanley ,C. et. al. Mineral Deposits: processes to processing. Conference Proceedings SGA-IAGOD, London 1999, p.931-934.

Cook, N.J., Spry, P.G. & Vokes, F.M. 1999: Mineralogy and textural relationships among sulphosalts and related minerals in the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway. Mineralium Deposita, v.34, p.35-56.

Rosenberg, J.L., Spry, P.G., Jacobson, C.E., Cook, N.J. & Vokes, F.M. 1999: Thermobarometry of the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway. Mineralium Deposita, v.34, p.35-56.

Skauli, H., 1992: On the formation of Zn-Pb deposits; a case study of the Bleikvassli deposit, Northern Norway. Doctoral thesis, Univ. Oslo, 1992

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	DH10-96	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Semimassiv pyritt-sinkblende-blyglans malm. Underordnet kobberkis. 3.4 m (151.1-154.5 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH24-91	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Massiv pyritt-sinkblendemalm med blyglans. Underordnet kobberkis. 5.8 m (33.8-39.6 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH24-96	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Massiv pyritt-sinkblende malm med en god del blyglans. Underordnet kobberkis. 2.6 m (9.5-12.1 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH2-90A	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Semimassiv magnetkis-sinkblende mineralisering. Underordnet blyglans og kobberkis. 0.95 m (393.5-394.45). No. of registrated element analyses = 1
	DH2-90B	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Semimassiv magnetkis mineralisering. Underordnet sinkblende, blyglans og kobberkis. 1.2 m (388.8-390 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH2-90C	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Semimassiv pyritt-sinkblende-blyglans malm. Noe kobberkis. 1.1 m (391-391.1 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH29-96	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Massiv pyritt med underordnet sinkblende, blyglans og kobberkis. 1.2 m (20.1-21.3). No. of registrated element analyses = 1
	DH3-93	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Pyritt-magnetkis impregnasjon i muskovittrik skifer. Rik i blyglans, ellers noe sinkblende og kobberkis. 1.2 m (30.2-31.4 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH5-90	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Semimassiv pyritt-sinkblendemalm. Underordnet blyglans og kobberkis. 2.0 m (457.4-459.4 m). No. of registrated element analyses = 1
	DH6-94	Core	Stored :Bleikvassli Kommentar :Impregnasjon av magnetkis med underordnet sinkblende, blyglans og kobberkis i muskovitt-biotittskifer. 1.3 m (1.4-2.7 m). No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Forekomstområde 1832 - 012 Bleikvassli

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ag*	Au#	As*
DH10-96	Core	3114	56525	33260	26	14.6	100.0	311
DH24-91	Core	1318	88814	34108	39	77.7	134.0	50
DH24-96	Core	5510	49686	25930	96	33.1	110.0	740
DH2-90A	Core	3183	33501	4644	1	7.7	50.0	3
DH2-90B	Core	6392	15301	7561	1	11.8	144.0	7
DH2-90C	Core	1865	58930	28954	33	31.0	59.0	26
DH29-96	Core	5065	25617	23336	112	90.0	425.0	185
DH3-93	Core	603	19215	41354	3	304.7	178.0	298
DH5-90	Core	904	52100	10214	25	7.2	41.0	37
DH6-94	Core	2334	18117	18471	3	60.3	178.0	45

------------------

Sample No.	Cd*	Ba*	Sb*	Bi*	Mn*	Fe%
DH10-96	181.1	17	82	21	704	18.53
DH24-91	284.0	11	101	101	200	32.16
DH24-96	206.8	38	77	50	669	22.03
DH2-90A	136.4	79	47	9	676	12.37
DH2-90B	49.1	181	144	25	437	10.65
DH2-90C	199.7	104	186	27	620	16.76
DH29-96	138.4	27	81	157	734	27.90
DH3-93	81.2	5	740	119	403	3.12
DH5-90	157.4	95	51	11	532	17.42
DH6-94	48.9	19	186	39	356	6.92

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse