|
GENERELT (Kruse 1964, 1991)
Over ca. 1 km avstand er det gjort betydelige skjerpearbeider (minst 20 skjerp/røsker), spesielt over de østligste 550 m. Svabo-sonen ble mutet i 1927/29 og antagelig like før skjerpet. Skjerpene er svært forfalne. Det største skjerpet synes å ha vært skjerp e (med bolt N5) med en ca. 7 m lang røsk som ved befaringen i 1991 var helt gjengrodd med unntak av en grågneis-blotning i nord og en granat-hornblende-biotittgneis-blotning i syd (N85 graderØ, 50 graderN).
At så mye skjerpearbeid er blitt foretatt her, skyldes at en i sin tid trodde at sonen var utgåendet av Mofjellet Grubers linse I i øst. I virkeligheten er det et annet geologisk nivå (M. Marker 1974 og senere).
I to større skjerp (skjæringer på tvers av strøket) kunne det i 1964 konstateres svake og spredte malm-mineraliseringer tilhørende to typer:
1) Svovelkisrike bånd med noe sinkblende + blyglans;
2) Striper og uregelmessige striper og partier med magnetkis + sinkblende + blyglans + litt kobberkis. Denne siste typen synes å være fremtredende.
Geofysisk kan Svabo-sonen forfølges over minst 2 km strøklengde hvor de magnetiske anomalier var betydelige (Beetz 1933). NGUs elektromagnetiske målinger fra 1960 ga kun meget svake indikasjoner over ca. 0.5 km. Det siste tyder på en sparsom mineralisering, og dette stemmer med feltobservasjonene. Borhullene 69-21 t.o.m. 69-26 ble boret slik mot hverandre at de var nødt til å fange inn en eventuell malm-mineralisering med utstrekning 10-20 m etter fallet. I vest i sonen (borhullene 69-21 t.o.m. 69-23) ble - unntatt de for området så svake svovelkis-impregnasjoner (delvis magnetkis) - ingen malm-mineralisering påtruffet. Like nord for sonen derimot forekom det i borhull 69-23 0.20 m grafittskifer (reell mektighet). Heller ikke i midten av sonen (bh 69-24) ble malm-mineralisering påtruffet. I øst i sonen (bh 69-25) ble noen smale malmmineraliseringer påtruffet: Opptil 10 cm tykke magnetkis + svovelkis-striper (reell mektighet, noen cm-tykke magnetkis-striper, en 1 cm tykk stripe med magnetkis + litt kobberkis + litt sinkblende + litt blyglans, og en tynn stripe med uregelmessige malmklyser som følger lagdelingen og som inneholder magnetkis + endel sinkblende + noe svovelkis. Alle mineraliseringer ligger i glimmergneis.
Til slutt kan det nevnes at Kruses befaringer i 1969 viste at mineraliseringene i Svabo-sonen strekker seg østover til minst ca. 44.150 Y, 925.765 X, 110 m.o.h., med massiv svovelkis + litt sinkblende i tynne, uregelmessige linser og lag i en "Durchbewegt" sone i glimmergneis, like nord for en amfibolitt med v-ø-lig strøk og ca. loddrett fall. En bolt ble funnet, og iflg. gamle beskrivelser skal dette være bolt N7.
Skjerpebeskrivelse med utgangspunkt i kraftlinjemasten på 140 m.o.h. SSV for jernverkstunnelens utgang på Svabo (Øko-koord, 43.300Y, 925.710X). (Kruse 1964):
Skjerp a: Retning N125graderE fra masten på 10 m avstand: Kort skjæring i grå gneis. Lengst nord: Glimmergneis + noe magnetkis + litt svovelkis som svake impregnasjoner og små klyser. Avsondring (sprekker eller antatt skifrighet ca. N90E,40N. Lagdeling i fall: 50graderS. (Detaljfold over større utstrekning?).
Skjerp b: Ca. 18 m Ø for a: Gammel, helt igjengrodd røsk.
Skjerp c: Ca. 20 m Ø for b: Gjengrodd røsk, som nederst (i nord) er en liten skjæring. Glimmergneis +- granat med vekslende forhold muskovitt og biotitt, og med noen bånd granat-amfibolitt. Lagdeling N85Ø, 75S.Sprekkesystem eller skifrighet ca. N90Ø, 40N, tydeligere enn lagdelingen. Litt kisimpregnert (magnetkis + svovelkis).
Skjerp d: Ca. 20 m Ø for c: gjengrodd røsk.
Skjerp e (=N5): Ca. 15 m Ø for d: Gjengrodd røsk med bolt N5 (antagelig Langmyren skjerp). Bratt fall. Målt N90Ø, 60N og 70S. Magnetkis- og svovelkisimpregnasjoner i glimmergneis.
Skjerp f: Ca. 18 m lenger Ø for e: gjengrodd røsk.
Skjerp g: Ca. 25 m Ø for f: gjengrodd røsk.
Skjerp h: Ca. 20 m Ø for g: gjengrodd røsk. Ligger rett ovenfor Jernverkets vanntunnel, ca. 10 m høyere enn denne (ca. 140 m.o.h.).
Skjerp i: Ca. 20 m Ø for h: gjengrodd røsk. Det som er synlig er granat-glimmergneis + glimmergneis med magnetkisimpregnasjoner i glimmergneisen. Lagdelingen ca. vertikal.
Skjerp j: Ca. 200 m Ø for i på ca. 110-115 m.o.h., like vest for en større bekk (ikke på kartet): Kort skjæring. Åpne speilende småfolder rundt vertikalen i glimmergneis, N90E, gjennomsnittlig 75S. Lineasjon 87/2Ø. Malmstriper magnetkis + sinkblende + kobberkis + svovelkis i avtagende rekkefølge.
Vest for ovennevnte kraftlinjemast finnes også endel gjengrodde røsker, med bl.a. gamle mutingsnavn som Nedre Svahelle (bolt N1, ca. 520 m V for masten på ca 125 m.o.h.), et skjerp med bolt N2, ca. 475 m V for masten, på ca. 140 m.o.h.; Svabo nr. 1 (bolt N3, ca. 320 m V for masten, ca. 10 m V for en større bekk, på ca. 130 m.o.h.); Svabo grube nr. 2 (bolt N4, ca. 110 m V for masten, på ca. 135 m.o.h. I tillegg 3 skjerp V for bolt N4 på resp. ca. 20, 50 og 70 m V for N4, og dessuten 1 skjerp ca. 20 m Ø for N4). |
