English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 815 - 373 | |||||
(Sist oppdatert 31.jan.2017) |
Navn på forekomstområde : Barlindtjenn |
(Objekt Id : 0815,373,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Telemark (08) | Kommune : | Kragerø (0815) |
Kart 1:50000: | Kragerø (1712-4) | Kart 1:250000: | Arendal |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 9.2794290 | Breddegrad: | 58.8662710 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 516116 m. | Y-koord: | 6525195 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Silika | Subtype: | Kvartsitt |
Betydning |
Offentlig: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
Økonomisk: | Viktig , (Stadfestet 03.okt.2016 av Jan Egil Wanvik) |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | |
QUAZIT | % |
Mineralisering |
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lys, grovkornet og visuelt ren kvartsitt kan sees i en veiskjæring på Rv 351 like sør for nedkjøringen til Sørdalen, nordøst for Langvannet (figur 6). Det beste partiet har der en mektighet på omkring 15 m. Kvartsitten står steilt og et om lag 10 m bredt tilgrensende parti mot nord kan også være av silikomangan-kvalitet. Samlet mektighet her er følgelig 20-25 m. Denne renere sonen kan følges videre nordøstover. Den blir krysset av en bred skråskjærende amfibolittgang omkring 0.5 km nordøstover. Nordøst for denne gangen fortsetter sonen videre og oppe på Skjeggestadfjella har prøveprofiler gitt brukbare resultater ved kjemisk analyse. Den gode sonen kan derfra følges så godt som sammenhengende nordøstover helt til kvartsitten når Kilsfjorden ved Årdalen. Sonen har en relativt stabil tykkelse og den gode sonen ser ut til å være omkring 25 m. Sonen ligger nærmest i sin helhet utenfor bebyggelsen og vil således kunne egne seg for uttak uten de helt store arealkonflikter. Kun ved fjorden i nordøstenden er det bebyggelse. I dette området er det for øvrig på innsiden av vegen et nedlagt kvartsittbrudd. Drift her inntil bebyggelsen er vel ikke spesielt relevant i dag, og sonen bør vel heller angripes fra Barlindtjønnene på vestsiden av Snekkevik-bruddet eller fra Rv 351 vest for Langvannet med utskipning fra Litangen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Wanvik, Jan Egil , 2005 |
Kvartsittundersøkelser ved Kilsfjorden, Kragerø. |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.055;18 s. sider |
Wanvik, Jan Egil , 2006 |
Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2006.062;17 s. sider |
Abstrakt: | |
Kvartsittene vest og sørvest for kvartsittbruddene ved Litangen, Kilsfjorden ved Kragerø er blitt undersøkt med henblikk på kartlegging av nye reserver av kvartsitt som råstoff til silikomangan-produksjon. Undersøkelsene i 2005 er en videreføring av undersøkelsene som ble utført i 2004, og ved disse nye undersøkelsene har områdene sør for det undersøkte området i 2004 blitt prioritert. Lokalisering og profilprøvetaking av interessante kvartsittsoner har vært gjennomført. Gode soner av kvartsitt for silikomangan har blitt påvist på flere lokaliteter også i 2005. Samlede mengder utgjør flere millioner tonn. En oversikt over undersøkelsene fra begge årene gies, og større tilleggsreserver for kvartsittdriften ved Kragerø er nå påvist. |
Faktaarket ble generert 22.11.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |