|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1657 - 606 | |||||
| (Sist oppdatert 15.apr.2021) | |||||
Navn på forekomstområde : Huseby |
| (Objekt Id : 1657,606,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Skaun (1657) |
| Kart 1:50000: | Trondheim (1621-4) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.2263270 | Breddegrad: | 63.3147760 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 561444 m. | Y-koord: | 7021248 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Kleberstein og serpentinitt | Subtype: | ||
| Murestein(Y/N): |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | (Ingen data) |
| Økonomisk: | Ikke vurdert |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 15.apr.2021 av Tom Heldal) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Trondheimskleber | Klassifikasjon : blokker | Farge :Grå | |
| Fargespill : | Homogenitet : | ||
| Litologi :Kleberstein | Kornstørrelse : |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1150 - 1350 | Regulær drift | ||
| 1869 - 1875 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Det er flere brudd ved Huseby, hvorav noen ganske store, med 5-6 meter høye bruddvegger. Bruddene ligger gruppert rundt en fjellknaus, med typiske deponier av skrotstein nedenfor. De fleste spor etter brytning er huggemerker fra spisshakke. Det antas at det meste av sporene (og bruddene) er fra middelalderen. Noen små uttak der det er rester etter grovt tilformete blokker kan stamme fra kortvarig restaureringsdrift i 1869. Det samme kan enkelte sagete blokker gjøre. Klebersteinen er typisk trondheimskleber, med blågrå talk-kloritt-magnetitt-partier atskilt av årer med brun karbonat. I skrohaugene er det i tillegg til rester fra bygningssteinproduksjon også observert fragment av bakstehelle. På bruddveggen er det observert to ingraverte kors, som kan stamme fra pilgrimer. |
| Historisk betydning |
| Steinbruddene på Huseby er automatisk fredet kulturminne fra før-reformatorisk tid, og et særdeles godt bevart eksempel på middelalderdrift. |
| Beliggenhet |
| Fra bilveg like sør for Kvernberg i Skaun kommune går det en skogsveg/sti som følger dalbunnen norvestover retning Langberga. Steinbruddene ligger rundt 50 meter der skogsvegen stopper, rundt 700 meter nordøst for bilvegen. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Storemyr, Per; Lundberg, Nina; Østerås, Bodil; Heldal, Tom , 2010 |
| Arkeologien til Nidarosdomens middelaldersteinbrudd |
| ;Nidaros Domkrikes Restaureringsarbeiders forlag;ARTIKKEL;184-213 sider |
| Heldal, Tom; Storemyr, Per , 1997 |
| Geologisk undersøkelse og arkeologisk registrering av de middelalderske bruddene ved Øye, Klungen og Huseby i Sør-trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.149;55 sider |
| Abstrakt: | |
| Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak. Tre tektonostratigrafiske enheter opptrer; en nedre grønnstein enhet, en mindre enhet av gabbro og kleberstein og en øvre grønnsteinsenhet Klorittskiferforekomstene opptrer i en fyllonittisk sone mellom de to sist- nevnte enhet, og klebersteinen umiddelbart under denne. Forekomster av klorittskifer er vanskelig tilgjengelig for ny drift og videre undersøkelser anbefales ikke. For kleberstein anbefales undersøkelser i det midterste av de gamle bruddområdene, ved Klungen gård. Et program for slike undersøkelser er skissert. |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |