|
|
Norsk versjon | ||||
| THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE | |||||
| Deposit Area 1702 - 301 | |||||
| (Last updated 22.mar.2023) | |||||
Name of Deposit Area : Noem kalkbrudd |
| (Object Id : 1702,301,00,00) |
| Location |
| County : | Nord-Trøndelag (17) | Municipality : | Steinkjer (1702) |
| Map 1:50000: | Snåsavatnet (1723-2) | Map 1:250000: | Namsos |
| Marking point: | Longitude: | 11.7920070 | Latitude: | 64.1676490 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Coordinates IS confirmed) |
| X-coord: | 635710 m. | Y-coord: | 7118672 m. |
|
|
| Commodity |
| Main Type: | Carbonates | Sub Type: | Limestone |
| Production |
| Activity: | Mining | Reserves: | ||
| Prod. method: | Production: | |||
| Prod. status: | Active | Volume of dump: |
| Importance |
| Public: | (No data) |
| Economical: | Not classified/evaluated |
Mineralization |
| Era: | Period: | |||
| Dating: | Method: | |||
| Genesis: | Form: | |||
| Main texture: | Min. distribution: |
| Main grain size: |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Period: |
| Province: | ||
| Geotec.unit: | ||
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Pukkbrudd i omdannet kalkstein (Snåsa-kalk) som i følge DMF er i drift (2021, https://minit.dirmin.no/kart/). En reanalysert prøve fra Trønnes (1994) viser et høyt magnesium-innhold og kan karakteriseres som dolomittiske kalkspatmarmorer. Karbonatbundet jern og mangan ligger på 664-774 ppm (Raaness & Korneliussen, 2022). De har også et visst innhold silikatmineraler. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022 |
| Karbonater i Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages |
| Abstract: | |
| Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus). |
| Trønnes, R.G. , 1994 |
| Marmorforekomster i Midt-Norge: Geologi, isotopgeokjemi og industri- mineralpotensiale |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.042;53 pages |
| Abstract: | |
| Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma. |
| The fact sheet was created on 19.05.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |