Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Deposit Area 1743 - 302
	(Last updated 06.feb.2023)

Importance

Public:

(No data)

Economical:

Minor interest , (Confirmed 11.mar.2022 by Agnes Raaness)

Mineralization

	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Free text

Fra Foldereid og langs nordsiden av Foldafjorden til Kongsmoen og ned til Lona ligger Kongsmoen kalkfelter. De har vært kjent lenge (Poulsen, 1953, Poulsen, 1958) og har vært gjenstand for undersøkelser i flere omganger. Poulsen (1953) bekrefter etter sin befaring i gården Års utmark at «marmor eller kalkstein er knyttet til en mektig horisont, hvor det utgående er synlig som mere eller mindre sammenhengende benker av vekslende mektighet. Disse benker opptrer i formasjonens grenseområde i øst og nord, i den vestlige delen er kalkbenkene synlige i Bjørnåens dalstrøk.» Det er mulig Bjørnåen her viser til Bjønntjønndalen vest om Kongsmoen hvor man finner Løkrååsen kalkspatmarmorforekomst. Videre konkluderer Poulsen med at «stenen vil kunne finne anvendelse til fremstilling av mørtel, sement og som gjødningskalk.» Thorkildsen (1965) følger opp med ytterligere prøvetaking av samleprøver i 1965 i området rundt År etter forespørsel fra Høylandet kommune. I sin korrespondanse med ordføreren Elden i Høylandet kommune kommenterer han at de fleste prøvene er «meget urene, og de tekniske anvendelsesmuligheter blir da sterkt begrenset.» At kalken ved År har en gunstig beliggenhet, men for ujevn kvalitet bekreftes også av Kjølle et al (1997) og Øvereng (1997). I 1972 ble, etter forespørsel fra A/S Høylandet Steinindustri, området ved Aunet befart av A. Haugen (1972) ved Skorovas gruber. Haugen nevner at man har lag av vekslende kvalitet og at mektigheter av de lagene som er befart som synes kvalitativt best aldri overstiger 5 m, men at mer detaljert geologisk kartlegging kan finne mektigere soner i lagpakken. Kalkens dolomittiske innhold vil også påvirke mulige bruksområder. Trønnes (1994) karakteriserer en prøve tatt noe øst for År som en dolomittmarmor. Øvereng (1973) sine undersøkelser viser at kalksteinsdragenes mektighet i området Aune-Grytbogdalen er mindre enn tidligere antatt og er splittet opp av en rekke glimmerskiferlag. De fleste av de undersøkte lokalitetene er uten økonomisk interesse både på grunn av den sterke tilblandingen av forurensende elementer (glimmerskifer) og beskjedne mektigheten. Øvereng konkluderer med at «Selv om beliggenheten er gunstig for de fleste forekomstene, er det bare forekomsten øst for Aar som er av en slik størrelsesorden at den har interesse, men også her er kvaliteten for ujevn og dårlig til at den virker attraktiv.» Kalkhorisonten fortsetter mot nordvest på nordsiden av fjorden fra Grytbogdalen til Foldereid (Stigen) og Holandsjøen. Her er ikke horisontene blitt undersøkt i samme grad som i sør. Øvereng (1997) befarte kalksonen ved Holandsjøen og kom fram til at de inneholder betydelige lag med glimmerskifer og et høyt innhold av forurensninger. Nyere kjemiske analyser fra Stigen-området viser at de inneholder for mye både silikatmineraler og karbonatbundet jern til å være av interesse. (Raaness, 2022) Denne kalkhorisonten er tolket å tilhøre Skjøtingedekket (Nissen, 1984 og Trønnes, 1994)

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Kart"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Trønnes, R.G. , 1994

	Marmorforekomster i Midt-Norge: Geologi, isotopgeokjemi og industri- mineralpotensiale

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.042;53 pages

Abstract:

Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages

Abstract:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Nissen, A.L. , 1991

	Kongsmoen. Foreløpig berggrunnskart Kongsmoen 18244, 1:50 000;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Øvereng, Odd , 1973

	Undersøkelse av Kongsmoen kalkfelter, Høylandet kommune, Nord- Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1170 A;11 pages

Abstract:

Hensikten med de utførte undersøkelsene var å få et inntrykk av kvalitet og kvantitet på de mange kalksteinsforekomstene innerst i Follafjorden ved Kongsmoen. Undersøkelsene bestod i en grov geologisk kartlegging med etter- følgende prøvetaking av kalksteinsforekomstene. Analyseresultatene sammen med feltobservasjonene viser at kalksteinen er av ujevn og (i gjennomsnitt) dårlig kvalitet. De vanligste forurensningsfeno- menene er innfoldete lag av glimmerskifer og årer og linser av kvarts og/ eller feltspat. Spor av kis er også vanlig innenfor området. Selv om beliggenheten er gunstig for de fleste forekomstene, er det bare forekomsten øst for Aar som er av slik størrelsesorden at den har interesse, men også her er kvaliteten for ujevn og dårlig til at den virker attraktiv.

Øvereng, Odd , 1991

	Kongsmoen kalksteinsfelt. Råstoffundersøkelser, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.199;196 pages

	Abstract:
	Undersøkelse av Løkkrååsen kalksteinsforekomst på Kongsmoen.

Poulsen, A.O.

	Industrielle mineraler og bergarter 1:1 mill.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2675

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 pages

Abstract:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Øvereng, Odd , 1997

	Befaring av utvalgte kalkspatmarmorlokaliteter i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.037;32 pages

Abstract:

De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag. En reke lokali- teter innenfor dette fylket er befart. De lokalitetene som er omtalt i rapporten representerer et utvalg av de ulike kalkspatmarmorkvalitetene som opptrer i Namdalen og Snåsa. Av de mange kalkspatmarmorlokalitetene som ble befart er det bare en som er vurdert til å være såvidt interessant at prøvematerialet er sendt til Hustad- marmor A/S i Elnesvågen for testing. Lokaliteten ligger i Masterdalen og til- hører et lengre kalkspatmarmor-drag i området nord for Salsbruket. Kvalitetene på kalkspatmarmoren i denne sonen gjør at en har anbefalt en geologisk kart- legging av sonen fra Masterdalen i retning Salsbruket.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Poulsen, A. (1953) Kalksteinsfeltet ved Kongsmoen, Foldereid. BA rapport 240, via BV rapport 5043.

Thorkildsen, Chr. (1965) Foreløpig rapport fra befaring av kalkforekomst, på gården Aar, Kongsmo, Nordtrøndelag. Brev til ordfører G. Elden, Øvre Høylandet. Datert 9. juli 1965. Via BV rapport 5043.

Haugen, A. (1972) Befaring av kalk for A/S Høylandet stenindustri. Skorovatn 25. sept. 1972. og Tillegg til befaringsrapport fra besøk på Kongsmoen kalkhorisont 13. september 1972. 16. oktober 1972. Elkem AS Skorovas gruver. Via BV rapport 5043.

---

The fact sheet was created on 19.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway