English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 1751 - 302
	(Sist oppdatert 22.mar.2023)

Betydning

Offentlig:

(Ingen data)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Mineralisering

	Æra:		Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:		Form:
	Hovedtextur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

En kalksone som går fra munningen av Kvistenelva innerst i Storkvisten, opp langs Kvistendalen, rundt Grønnlituva og ned Masterdalen til Krokvatnet er en del av det Wigley (1999) navngir som Krokvatnet-strukturen. Ifølge Øvereng (1997) synes formasjonen å bestå av mer eller mindre sammenhengende (men overdekkede) linser hvor mektigheten varierer fra <2 m opp til 15-20 m. Marmoren kan grovt deles inn i tre hovedtyper: 1) Uren, grå til mørk grå med høyt innhold av silikater. 2) Ren, grov- til middelskornet ble grå marmor og 3) hvit, ren, fin- til middelskornet marmor. De to sistnevnte er kvantitativt dominerende. Videre sier Øvereng (1997) at «visuelt er de tre typene meget lik de kvalitetene som firmaet Nordkalsitt A/S bryter på Hestvika». Prøver fra 1999 (Wigley, 1999) fra Krokvatnet er beskrevet som middels til grovkornig kalkspatmarmor med aksessorisk glimmer, kvarts og kis. Nyere analyser (Raaness & Korneliussen, 2022) tatt litt lengre nord i samme enhet av viser et noe lavere innhold av kalkspatmarmor (86-89% kalkspat, 6-9% dolomitt og 3-5% ikke-karbonatmineraler). Analyseverdiene for karbonatbundet jern+mangan er en ørliten tanke høyere enn for Hestvika, men fortsatt godt under 250 ppm.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Wigley, David E. , 1999

	Economic geological report on marble deposits in the Salsbruket area, Central Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.064;49 + 5 sider

	Abstrakt:
	The report contains an economic geological evaluation of the marble deposits in the Salsbruket area. The key market for the Salsbruket marble is considered to be as a filling and coating pigment in the paper industry, and emphasis is given to this application in considering the viability of each deposit.

Øvereng, Odd , 1997

	Befaring av utvalgte kalkspatmarmorlokaliteter i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.037;32 sider

Abstrakt:

De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag. En reke lokali- teter innenfor dette fylket er befart. De lokalitetene som er omtalt i rapporten representerer et utvalg av de ulike kalkspatmarmorkvalitetene som opptrer i Namdalen og Snåsa. Av de mange kalkspatmarmorlokalitetene som ble befart er det bare en som er vurdert til å være såvidt interessant at prøvematerialet er sendt til Hustad- marmor A/S i Elnesvågen for testing. Lokaliteten ligger i Masterdalen og til- hører et lengre kalkspatmarmor-drag i området nord for Salsbruket. Kvalitetene på kalkspatmarmoren i denne sonen gjør at en har anbefalt en geologisk kart- legging av sonen fra Masterdalen i retning Salsbruket.

---

Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse