|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1736 - 314 | |||||
| (Sist oppdatert 22.mar.2023) | |||||
Navn på forekomstområde : Sandnesvegen |
| (Objekt Id : 1736,314,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Nord-Trøndelag (17) | Kommune : | Snåsa (1736) |
| Kart 1:50000: | Snåsa (1823-3) | Kart 1:250000: | Grong |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 12.3374670 | Breddegrad: | 64.2430410 |
| EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 370930 m. | Y-koord: | 7126798 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Karbonatmineraler | Subtype: | Kalk |
| Betydning |
| Offentlig: | (Ingen data) |
| Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 22.mar.2023 av Agnes Raaness) |
Mineralisering |
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Ved Sandnes, ca 1,2 km vest-sørvest fra Bostad ligger en flattliggende vegskjæring med rette sider. Prøven fra Sandnesvegen er en magnesiumrik kalkstein og inneholder kalkspat, dolomitt, finkornet kvarts og aksessorisk pyritt og har et relativt høyt innhold av karbonatbundet jern og mangan (Raaness & Korneliussen, 2022). I vegskjæringen vises blant annet fossiler av stromatoporoider, som var revdannnende svampdyr som levde i varme, grunne havområder i silur-tiden. Under rolige sedimentasjonsforhold ville disse svampene vokse oppover for å ikke bli begravet i slam. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022 |
| Karbonater i Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus). |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |