English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomstområde 814 - 355
	(Sist oppdatert 13.jun.2025)

Betydning

Offentlig:

(No data)

Economical:

Ikke vurdert

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality
	PEGFEL	%

Mineralization

	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:		Min. distribution:

Main grain size:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Beliggenhet: N58.98890°, Ø9.53357°. Umiddelbart Ø for skogsbilvei, omkring 450 m VNV for østre ende av Østre Engvann. Det er 135 m ned til lasteplass ved vannet. Geologiske forhold: En steiltstående pegmatittgang, omkring 70 m lang og 10-12 m mektig, men svulmende til 25 m mektighet i den nordøstre delen. Omgivende bergart er gneis. Mineraler: Pegmatittens hovedmineraler er kvarts og opptil meterstore individer av en gulhvit til gråligrosa kalifeltspat samt små mengder gulhvit plagioklas. Det opptrer en sentral kvartskjerne av betydelig dimensjon. Pegmatitten inneholder grov skriftgranitt. Biotitt finnes som flak opptil ½ m i diameter. Klorittisert biotitt danner divergerende flak hvor aksessoriske mineraler er anriket i kvarts og feltspat i mellomrommene. Som aksessoriske mineraler er identifisert krystaller av fergusonitt-(Y) opptil 2-3 cm lange, zirkon i kuleformede aggregater opptil 2 cm i diameter, mørkerød granat i krystaller opptil 3 cm i diameter, cm-lange lysegrønne apatittkrystaller, samt muligens xenotim og allanitt-(Ce). Arbeid og historie: Bruddet har form av en skjæring mot NØ, ca. 55 m lang og 7-9 m bred, omtrent så langt som den synlige delen av pegmatittgangen. Sideveggene er opptil 5-6 m høye. Den indre delen av bruddet danner en 6 m stoll som ender i en dagstrosse på et nivå høyere enn hovedbruddet. På kollen syd for enden av skjæringen, på den bredeste delen av pegmatittgangen, er det en relativ grunn synk, ca. 5x2 m i utstrekning. Bruddet var i drift på begynnelsen av 1920-tallet og produserte betydelige mengder feltspat. På 1950-tallet ble driften tatt opp igjen av E. Ellingsen som drev bruddet fram til omkring 1960. Det ligger en betydelig haug med sortert, ren kvarts nede ved Engvann hvor det var lektertransport over vannet.

Historikk

Fra Larsen AO (2025) Pegmatittdriften ved Østre Engvann, og frakten over vannet: Bruddet var i drift på allerede på begynnelsen av 1920-tallet og produserte betydelige mengder feltspat i en periode. Elling Ellingsen (1910-1982) fortsatte å ta ut feltspat og kvarts fra forekomsten på slutten av 1950-tallet. Bruddet lå uveisomt til. I starten ble feltspat og kvarts kjørt vinterstid én kilometers vei med lastebil over isen til Svadalen i den motsatte enden av Østre Engvann hvor det hadde blitt bygd en vei for tømmerdrift på begynnelsen av 1950-tallet. Det var Sigurd Wissestad som hadde kjøreoppdraget. I begynnelsen boret de med bensindrevet bormaskin. Senere fikk de en trykkluftdreven bormaskin som ble fraktet fra Myrland Auto til Østre Engvann av nevnte Wissestad. Den står fremdeles ved bruddet den dag i dag. Feltspat og kvarts fra Østre Engvann ble dels kjørt til Brevikstrand, dels til Kragerø. Ellingsen betalte et vederlag for uttatt stein til grunneieren på Skogstad gård. Det var 1 krone tonnet for kvarts, og 2 kroner for feltspaten. Omkring 1960 ordnet Ellingsen en annen måte å frakte stein over vannet. Han skaffet en lekter fra Drangedal; Vefallsund I. Denne lekteren ble brukt som ferje over det 600 meter brede sundet i Toke mellom Vefall og Kjenndalen. Den hadde ikke motor, men ble slept av en motorbåt. Ferjen gikk i trafikk fra 1947 til 1957 da den ble erstattet av Vefallsund II. Vefallsund I ble kjøpt av Ellingsen. Ferjen ble så slept over Toke til Rørholt hvor den ble delt i to, kjørt på en tømmerbil og skjøtt sammen igjen da den kom til Engvann. Lekteren var egentlig to pontonger av tre. De var ikke veldig tette og en handpumpe av tre ble brukt til å lense. Framdriften ble ordnet ved at det ble skrudd en påhengsmotor på en 2x4-bjelke på tvers av hekken. Ellingsen hadde to små lastebiler som ble lastet med stein, kjørt om bord på lekteren og losset ved ankomst til Svadalen. Men en gang, det var kanskje siste gangen: Han kjørte i land den første bilen. Lekteren ble baktung, og håndbrekket på lastebilen var kanskje ikke så bra. Lastebilen trillet bakover, knakk bjelken som påhengsmotoren var påmontert, og alt forsvant i dypet. Da festa Ellingsen et tau rundt livet og dukket ned. Han reddet i alle fall påhengsmotoren. Historien om pegmatittdriften ved Østre Engvann er fortalt av Sigurd Wissestad og Lars Bjørn Blikom.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Larsen, Alf Olav , 2025

	Pegmatittbrudd i Telemark

;BOK;212 s. pages

---

Faktaarket ble generert 13.06.2026

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2026 Norges geologiske undersøkelse