|
Beliggenhet: N58.84259°, Ø9.51202°. Bruddet er på den vestre delen av Korsholmen.
Geologiske forhold: En ca. 165 m lang, uregelmessig pegmatittgang med strøk Ø-V, og som følger, mer eller mindre, strøket til den omgivende båndgneisen. Gangen følger stedvis det steile fallet til gneisen, men kan også gjennomskjære denne. Bredden i dagen varierer fra nærmere 15 m ned til under 1 m. Det er grunn til å anta at det er den samme gangen som utgjør et par av holmene umiddelbart SV for V-spissen av Korsholmen.
Mineraler: Pegmatitten er finkornet (tint) med mye skriftgranitt, både av lys grå kalifeltspat/kvarts og gulhvit plagioklas/kvarts. Enkeltindivider av kalifeltspat kan være opptil 30 cm store. Det opptrer rikelig med finskjellig, klorittisert biotitt i pegmatitten.
Arbeid og historie: Bruddet ble startet av Christian Engelshus, en emissær fra Bergen, som kjøpte Bråtøy hovedgård i 1911. Engelshus mente det ville være lønnsomt å utnytte feltspatforekomstene på eiendommen og klarte å skaffe kapital til å starte drift i 1913. En streng vinter gjorde at arbeidene ikke kom skikkelig i gang før året etter. Driften gikk for fullt et års tid til første verdenskrig startet. Da stoppet alt opp og driften ble lagt ned. Det ble et stort økonomisk tap for Engelshus og hans investorer. Bruddet på Korsholmen var ett av flere brudd som Engelshus drev i området Korset-Bråtøy.
Etter Engelshus’ virksomhet var det lagt opp mye utsprengt pegmatitt på Korsholmen. Dette materialet ble sjeidet og solgt på begynnelsen av 1930-tallet. Sprengstein ble da brukt til å lage en 25 m lang forbygning/vei fram til lastestedet for båter. Pegmatittbruddet er en nærmest firkantet strosse, ca. 6x5 m vid og med en opptil 5 m høy bakvegg.
|
