|
Beliggenhet: N58.89353°, Ø9.64577°. Gåsholmen er halvøyen sydligst på Stråholmen, ca. 1000 m S for havnen.
Geologiske forhold: En 25-30 m mektig, vertikal pegmatittgang som stryker NØ-SV og er blottet ca. 120 m tvers over Gåsholmen, konkordant med de omgivende bergartene som er dels en mørk, båndet hornblendegneis, dels amfibolitt. Total lengde er ukjent da pegmatittgangen går ut i sjøen på begge sider av holmen.
Mineraler: Pegmatitten består hovedsakelig av en finkornet blanding, dels skriftgranitt, av gråhvit kalifeltspat og kvarts, men med spredte kalifeltspatindivider opptil ¾ m store og kvartsmasser opptil 1-2 m store. Plagioklas er praktisk talt fraværende. Stedvis opptrer større ansamlinger av biotitt som småskjellige aggregater og striper, samt spredte, opptil 5 cm store «bøker» av muskovitt. Det er observert en ½ cm stor krystall av uraninitt.
Arbeid og historie: Pegmatittbruddet var i drift periodevis fra ca. 1935 og fram mot 2. verdenskrig. Det jobbet tre mann i bruddet; skytebas Nilsen fra Kragerø og brødrene Magnor og Alfred Johannessen fra Levang. Driften foregikk med håndboring og feltspaten ble transportert om bord på skutene med trillebår via et enkelt kaianlegg bygd av tømmerstokker. Det ble produsert et par hundre tonn feltspat i året (Varden 24. juli 1981).
I den vestre, midtre delen av gangen er det sprengt ut en ca. 3 m dyp skjæring mot NØ. Skjæringen er 35 m lang og 6-8 m bred. I pegmatittgangens nordre del er det foretatt grunne sprengninger på tre steder.
|
