|
Teksen er gjenngitt med tillatelse fra Alf Olav Larsen 2025
Beliggenhet: N58.94311°, Ø9.41973°. Omkring 250 m SV for hovedhuset på Bjordam gård. I en bratt li ovenfor traktorveiens endepunkt ved Hullvann, 12-15 m over vannet, 30 m NV for en hytte.
Geologiske forhold: En ca. 0,75 m mektig, vertikal pegmatittgang med retning omkring Ø-V. Omgivende bergart er en gabbro, som i en sone nærmest pegmatittgangen er sterkt omvandlet og porøs. På grunn av overdekning er det ikke mulig å spore gangen i terrenget.
Mineraler: En relativt finkornet pegmatitt bestående av plagioklas, kvarts og sort turmalin. Det opptrer prismatiske, beige krystaller av zirkon opptil noen mm i lengde. Dessuten finnes brunlige krystaller av et pyroklorgruppemineral opptil 1 cm i diameter, men vanligvis mye mindre. Sistnevnte mineral kan muligens karakteriseres som hydroksylkalsiopyroklor og er dominert av Ca, U, Nb og Ti. Tidligere ville dette antagelig bli benevnt som betafitt. Det er også påvist et mørkebrunt til sort aeschynittgruppemineral som millimeterstore korn i pegmatitten. De radioaktive mineralene opptrer i soner og felter i pegmatitten og disse områdene (vesentlig feltspaten) er tydelig farget rød til rødbrun. Det er observert meget små mengder apatitt.
Arbeid og historie: Det er sprengt ut en dagstrosse mot øst, omkring 6 m lang, 2-3 m bred og inntil 5 m høy innerst. Strossen er nå til dels mye gjenrast. Bruddet var i drift under den såkalte «thorittfeberen» midt på 1890-tallet. Omkring 10 m N for strossen var det satt opp en sjeidehytte. Det skal visstnok ha blitt produsert totalt 4 kg «thoritt» (Einar Bjordam, pers. medd. 2014). Det man skeidet ut som thoritt har sannsynligvis vært en blanding av de ulike aksessoriske mineralene, men kanskje først og fremst pyroklormineralet.
|