|
Beliggenhet: N58.83634°, Ø9.41578°. Omkring 110 m V for innhuset på eiendommen Slåttås (Ole Halvorsens vei 264, RV 351) og omkring 75 m N for riksveien.
Geologiske forhold: En nærmest vertikal, ca. 6 m mektig pegmatittgang som stryker N-S. Gangen er blottet først 16 m inne i bruddet, men synes å fortsette innunder overliggende berg videre mot N og stryker omtrent konkordant med foliasjonen til den omgivende amfibolitt/biotittgneis. Denne bergarten representerer et fragment av Levang gneis-granittens randbergarter som har blitt innesluttet av granitten. De geologiske forhold omkring levanggranitten har blitt beskrevet av Hofseth (1942) og Elder (1964).
Mineraler: Pegmatitten er middels- til grovkornet med partier av grov skriftgranitt. Det opptrer meterstore individer av lys beige kalifeltspat, hvit plagioklas og kvarts. Biotitt opptrer i flak opptil 20-30 cm i diameter.
Arbeid og historie: Bruddet består av en ca. 14 m lang, 2-2,5 m bred og 4 m høy tilkomstskjæring mot N gjennom gråberg før man kommer til selve pegmatitten som er brutt ut i en lengde av 16 m videre mot N i 4-6 meters bredde. I nordre del av skjæringen, under en 9 m høy bakvegg, er det en vannfylt synk av ukjent dybde. Bruddet ble drevet i årene omkring 1910-1914. Ifølge en samtidig rapport av Carl Fredrik Kolderup ble det opplyst at man først drev bruddet som en gravformet fordypning, men at man senere måtte sprenge ut tilkomstskjæringen bl.a. for å drenere bruddet og for å lette uttak av feltspat. I løpet av 5 måneder med et belegg av 3-4 mann ble det tatt ut 297 tonn prima feltspat og 161 tonn sekunda vare. Kolderup opplyst at forekomsten hadde «omtrent den vakreste feldspat jeg har sæt» og ved god sortering kunne prisen på prima vare settes til kr. 20 pr. tonn, mot normalt kr. 18,25 pr. tonn fob. Ved bruddet var det satt opp en kran og en smie.
Under driftstiden var det ikke vei til denne delen av Levangsheia, og feltspaten ble kjørt med hest vinterstid ned til brygge ved Stabbestad. Enkleste vei var over isen på Gunnulfsvann (også kalt Wiborgtjenna), men dette ble ikke tillatt da man ikke ville ha stein og hestemøkk på isen fordi det oppdemte vannet ble brukt til isproduksjon av konsul Thomas Møller Wiborg fra Kragerø. Det ble imidlertid diskutert om å bygge egen vei fra bruddet og fram til havnen, en strekning på 1,5-2 km, men dette ble ikke gjennomført.
|
