|
Beliggenhet: N58.83386°, Ø9.41545°. Omkring 160 m SSV for Ole Halvorsens vei 271 (RV 351) og 80 m NØ for småbruket Nordskog (Ole Halvorsens vei 285).
Geologiske forhold: En ca. 10 m mektig, vertikal pegmatittgang med strøk ca. 30° N. På grunn av myrlendt terreng både syd og nord for forekomsten er det umulig å bestemme utstrekningen av gangen. Omgivende bergart er amfibolitt som representerer et fragment av levanggranittens randbergarter som har blitt innesluttet av granitten. De geologiske forhold omkring levanggranitten har blitt beskrevet av Hofseth (1942) og Elder (1964).
Mineraler: Pegmatitten er grovkornet med meterstore individer av gråhvit til gulhvit kalifeltspat og kvarts samt biotittflak (delvis klorittisert) opptil 1 m i diameter. Det er funnet uraninittkrystaller sidekanter opptil 1,5 cm. Pegmatittgangen har partier av grov skriftgranitt av kalifeltspat og kvarts. Gangen har en 10-20 cm bred grensesone av finkornet pegmatitt bestående av plagioklas, kvarts og biotitt.
Arbeid og historie: Det er sprengt ut tre synker langs pegmatittgangen. Søndre synk er pæreformet, 4,5 m lang, 2,5 m på det bredeste og inntil 2 m dyp, men fylt halvt opp med dynn. Midtre synk ligger 2 m N for foregående. Synken er 11 m lang med retning N-S og 4-4,5 m bred, men noe innsnevret på midten. Dybden er 2–3 m. I den søndre delen fortsetter synken som en vannfylt skråsynk ned under dagen i omkring 3 meters lengde. Nordre synk ligger 10-12 m NNØ for foregående. Dette er en oval synk, 6,5 m lang, 5 m bred, vannfylt og kan loddes til en maksimal dybde på 5 m. Antagelig ble Guldbergsynkene drevet på slutten 1800-tallet, da de ble benevnt «de gamle Guldbergsynkene» ved et besøk av Kolderup omkring 1910. Navnet skyldes antagelig at forekomsten ble befart og vurdert av Ansgar Guldberg (1868-1924) som var bergingeniør og konsulent
|
