|
Beliggenhet: N58.83247°, Ø9.41843°. I fjellsiden omkring 35 m V for innhuset på småbruket Hasseldalen.
Geologiske forhold: En pegmatittlinse med utgående i dagen i en bratt, østvendt fjellside. Linsen kan observeres over en strekning på omkring 45 m NNØ-SSV langs fjellsiden. Mektigheten er omkring 10 m i den nordre delen, men kiler ut i den sydlige delen hvor den dessuten blir mer uregelmessig. Linsen inneholder en stor xenolitt av sideberg. Omgivende bergart er dels levanggranitt, dels en gabbro.
Mineraler: Pegmatitten er generelt finkornet og med store mengder grov skriftgranitt. Hovedmineralene er en gråhvit til lys rosa kalifeltspat, hvit plagioklas, kvarts og biotitt. Det opptrer partier av grovere pegmatitt bestående av opptil ½ m store individer av kalifeltspat, kvarts og ½ m store flak av klorittisert biotitt. I liggen av pegmatittlinsen er det observert en mer enn 1 m stor kvartskjerne. Det er funnet små mengder xenotim i krystaller opptil 5 mm store og lys gulgrønn apatitt i opptil 5 mm lange krystaller.
Arbeid og historie: Forekomsten ble befart omkring 1910 av Carl Fredrik Kolderup og den gang benevnt Guldbergforekomsten (til forskjell fra Guldbergsynkene). Dette var under et samtidig besøk ved Slåttåsbruddet, som da var under arbeid (se ovenfor). Det var på dette tidspunktet ikke foretatt noe bruddvirksomhet i Guldbergforekomsten, men denne ble vurdert til å kunne levere 8 á 10 000 tonn feltspat av sekunda vare dersom man fant en avtaker av slik kvalitet. Transporten var imidlertid en utfordring, i likhet med Slåttåsbruddet, men kunne løses dersom man bygde vei til en havn ved Stabbestad. Senere har det vært arbeidet i forekomsten, og hovedbruddet i den nordre delen av pegmatitten framstår i dag som en dagstrosse, 8 m lang, 5 m bred og med en opptil 5,5 m høy bakvegg. Det andre bruddstedet, 25 m lenger mot S, er en mindre dagstrosse, 5,5 m lang, 3 m bred og med en opptil 2,5 m høy bakvegg.
|
