|
Beliggenhet: N59.62589°, Ø7.48413°. Koordinatene angir brudd 1, ca. 2,3 km SØ for Bjåen Fjellstove og omkring 300 m VSV for toppunktet på Bueggi. Flere brudd ligger 20-50 meter fra hverandre. Bruddene ligger kun 20-100 m fra fylkesgrensen mot Agder.
Geologiske forhold: Et opptil 1,8 km bred sone fra nordre del av Bueggi, sydover forbi Bukkenuten og videre sydover til Lislesåta, over en strekning på 2,8 km, er dominert av rygger og koller av mektige pegmatittganger/linser som gjennomskjærer den omgivende amfibolitt. Pegmatittgangene er 50-300 m brede og kan følges opptil 2 km i terrenget. Det opptrer mange, mer eller mindre sirkulære pegmatittkropper i gneisområdet Ø til NØ for Bueggi.
Mineraler: Pegmatittgangene i området er generelt finkornet, men med partier av middelskornet pegmatitt og enkelte større masser av kvarts samt stedvis ansamlinger av muskovitt. Skriftgranitt forekommer hyppig.
Brudd 1: Finkornet pegmatitten av lys plagioklas og kvarts med enkelte individer av grålig kalifeltspat opptil 30-50. Det opptrer en del skriftgranitt. Muskovitt opptrer som grovskjellige aggregater i kalifeltspat, opptil 1-2 m i utstrekning, hvor glimmerflakene er mer eller mindre parallellorientert i strimer. Dette kan karakteriseres som en glimmerskriftgranitt hvor muskovitt har overtatt for kvarts.
Brudd 2: Betydelige mengder grålig skriftgranitt av kalifeltspat og kvarts, en relativt finkornet pegmatitt av plagioklas og kvarts og muskovitt i flak og «bøker» opptil 10 cm i diameter. I fjellveggen over bruddet opptrer meterstore ansamlinger av en særdeles grovt utviklet, hvit cleavelanditt sammen med «bøker» av muskovitt opptil 30 cm i diameter. Blokker av cleavelanditt finnes på tippen foran bruddet.
Brudd 3: Det opptrer en flere meter stor kvartskjerne med individer av kalifeltspat opptil ¾ m store. Rundt denne kvartskjernen er det en mer finkornet pegmatitt, dels skriftgranitt. Muskovitt opptrer som håndflatestore «bøker».
Brudd 4: Bruddet er dominert av en grålig, finkornet skriftgranitt av kalifeltspat og kvarts i meterstore masser. Det opptrer også en del lys pegmatitt, noe grovere enn den grålige skriftgranitten, bestående av plagioklas og kvarts. I bruddet sees rikelig med muskovitt i opptil håndflatestore «bøker». Det forekommer en del grovt utviklet, hvit cleavelanditt.
Arbeid og historie: Bruddvirksomheten foregikk under 2. verdenskrig på leting etter egnet glimmer som da var en etterspurt råvare (Poulsen 1956). Det ble foretatt en del sprengningsarbeid på minst fire steder VSV for Bueggi.
Brudd 1 (N59.62590°, Ø7.48410°). Det er flåsprengt langs en fjellside over en bredde på omkring 7 m og en høyde på 7 meter.
Brudd 2 (N59.62589°, Ø7.48487°, ca. 40 m Ø for brudd 1 og i samme fjellside): Bruddet består av en påbegynt stoll, 2x2 m i åpning og 2 m inn. Det er noe flåsprengning i fjellsiden over stollen.
Brudd 3 (N59.62616°, Ø7.48472°, ca. 50 m NØ for brudd 1 og på motsatt side av samme kolle): Det er flåsprengt langs en fjellside i en bredde på 5 m og en høyde på 3 m.
Brudd 4 (N59.62644°, Ø7.48502°, ca. 35 m NNØ for brudd 3, på motsatt side av en myr): Det er flåsprengt langs en fjellside i en bredde på 9 m og en høyde på 7 m.
|