English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1832 - 018
	(Sist oppdatert 04.des.2025)

Betydning

Offentlig:

(Ingen data)

Økonomisk:

Ikke vurdert

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1987 - 1987	Geofysikk	Selskap/Institusjon:ASPRO A/S
	1987 - 1987	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Bleikvassli Gruver
	1995 - 1995	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1996 - 1996	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU
	1997 - 1997	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
			6 holes
	1997 - 1997	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
			CP in drillholes

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Uregelmessig
	Hovedtextur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Kongsfjell

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Skarn
	Sidebergart	Granatglimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Grafittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

En svakt mineralisert sone ble oppdaget i Brunesbekken ved kartlegging på 80-tallet og basert på dette også utført geofysiske målinger (SP) og boringer av to hull i 1987. Resultatene var imidlertid negative (se Rui 1987). Ved nye bakkegeofysiske målinger i 1995 (Transient-felt EM) ble det funnet en ny anomali på dypet vest for Brunesbekken som ut fra strukturdata kunne representere samme nivå som mineraliseringene i bekken, og som hadde en vesentlig bedre ledningsevne. Det ble utført ny geologisk kartlegging i området og det ble funnet diskontinuerlig mineraliseringer over en lengde på mer enn 2 km (Bjerkgård & Larsen 1996). Mineraliseringene er stort sett lokalisert til kontakten mellom granatglimmerskifer og grafittskifer, strukturelt under en mektig amfibolitt, samme amfibolitt som også befinner seg i ligg for Bleikvassli gruver. I selve Brunesbekken ble det funnet sammenhengende mineralisering over en lengde på 250 m, bestående av svak impregnasjon av kobberkis, sinkblende, magnetkis og blyglans. Mineraliseringen er dels assosiert med granat-amfibol-kvartsbergart (skarn), men også i kvartslinser i biotitt-muskovittrike skifre og karbonatrik bergart. Svak kobberkisimpregnasjon ble også funnet i omgivende muskovittrik granat-glimmerskifer. Basert på undersøkelsen ble det høsten 1997 boret seks borhull på sonen som viste mineralisering, men for lave gehalter til å være av økonomisk interesse. Beste skjæring (i borhull 1-97) viste 2.8 m med 1.45% Cu, 1.59% Zn, 0.12% Pb (alt. 4.2 m med 1.22% Cu, 1.27% Zn, 0.14% Pb). Svovelinnholdet i alle analysene var <10% som forteller at dette er svake impregnasjoner. CP-målinger i borhull ble utført, men grafitt i forbindelse med mineraliseringen gjorde tolkning vanskelig. Men det ble klart at mineraliseringen har en begrenset utbredelse.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bjerkgård, Terje , 1998

	The Bleikvassli Project, field report 1997

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.074;28 sider

Abstrakt:

This report presents preliminary results of detailed geological follow-up studies and diamond drilling carried out in the Okstindan Area, Nordland, Norway in the period July to August 1997. Preliminary results from drilling done in November and December 1997 is included in this report. Field work to the south and at the base of the Okstindan massif along the Kongsfjell / Anders Larsa contact revealed no signs of mineralization. Extensive mineralized zones at Gjetarfjellet to the east of Røssvatnet have been mapped out. Because of weathering, the nature of the mineralizations is not known and further work to expose fresh surfaces is highly recommended. A Cu-Ni mineralization related to ultramafic rocks was found at the border to Sweden. The extent of this mineralization is too small to be economic, judged from the surface exposure. However, geophysics indicate a larger extent at depth and also other anomalies in the area. More field work and ground geophysics is recommended in the area.

Bjerkgård, Terje; Larsen, Rune B. , 1996

	Follow-up studies in the Okstindan Area, The Rødingsfjall Nappe Complex, Nordland, Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.157;34 sider

Abstrakt:

Follow-up work has been conducted in three restricted areas of the 1200 km2 large Okstindan Area on the basis of earlier anomalies found during regional surveys. The three areas have been subjected to detailed geophysical mapping, mineralogical studies and sampling for whole-rock geochemistry. Mineralizations in the area consist of non-economic sulfide-impregnations with restricted thickness and extent. Skarn-type mineralizations consisting of mainly clinoamphibole, garnet, quartz and biotite, found in the Brunesbekken and Grasvatnet areas, have not previously been reported from the Okstindan Area. Similar types of mineralizations are, however, typical for the Plurdalen Group in the Mofjellet Area. The mineralization in Rabotsbekken is hosted by quartzite and quartzitic schists and can be classified as a low-grade sulfide mineralization or a high-grade exhalite. Deep geophysical anomalies (Transient Field EM) are connected to the mineralizations in both Brunesbekken and Rabotsbekken. However, graphitic schists are associated with the mineralizations and the cause of the anomalies may be graphite or massive sulfides.

Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996

	TFEM-målinger Bleikvassli, Hemnes, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.007;89 sider

Abstrakt:

Det er gjort TFEM (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 24 km² stort område i Bleikvassli. Målingene foregikk i Kongsfjellet, Hallvard- åsen - Stormyra og området sørvestover fra gruva mot sentrum. Hensikten med målingene var å påvise malm for å øke malmreservene til Bleikvassli Gruber. Pga. mange kraftlinjer ble en del av måledata beheftet med støy og tolkningen ble noe vanskelig. Observerte anomalier i Kongsfjellet ser ut til å indikere et kjent mineralisert nivå som ligger i en grafittglimmerskifer. En mulig fortsettelse av dette nivået ble indikert. Ved Brunesbekken på vestsiden av Kongsfjellet ble en leder indikert på 100 m dyp i forbindelse med utgående av en kjent mineralisert sone. Den kjente sonen er ikke av økonomisk interesse i utgående, men målingene indikerer en bedre ledningsevne mot dypet. PÅ vestsiden av Lille Bleikvatnet ble to ledere indikert som ut fra et geofys- isk synspunkt kan være av interesse for oppfølging.

Dalsegg, Einar , 1998

	CP-målinger Brunesbekken, Bleikvassli, Hemnes, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.175;8 sider

Abstrakt:

Som en del av Nordlandsprogrammets Bleikvassliprosjekt ble det i 1995 utført TFEM-målinger i et større område rundt Bleikvassli Gruber. Ved Brunesbekken på vestsiden av Kongsfjellet ble en leder indikert på 100 m dyp i forbindelse med utgående av en kjent mineralisert sone. Den kjente sonen er ikke av økonomisk interesse i utgående, men målingene indikerte en bedre ledningsevne mot dypet. Høsten 1997 ble dypanomalien testet med 6 borhull. I borhull 1 ble det truffet en 7 meter tykk mineralisert sone på ca. 140 meter som ligger ca 6 meter under en 10 meter tykk pakke med gafittskifer. I borhull 2 ble det påvist en ca 5 meter tykk mineralisert sone ved ca 127 meter. I dette borhullet ble det ikke påvist grafitt av betydning. Hensikten med årets CP-målinger var å se om en ved å jorde i borhullene kunne kartlegge utbredelsen av den mineraliserte sonen. CP-målingene ved Brunesbekken har kartlagt grafittens utstrekning i området, samt fastlagt den tilsynelatende motstanden i de påviste ledere i borhullene og i den omkringliggende bergart. Når det gjelder hovedhensikten med undersøkelsen, viste det seg at undersøkelsesbetingelsene ikker var tilstede for å kunne påvise mineraliseringens utstrekning. Grunnen til dette er at det ligger en godt ledende grafittplate over mineraliseringen og skjermer denne slik at de ikke kan skilles med CP-metoden. En kan imidlertid si at minerali- seringen ikke fortsetter i nevneverdig grad sør og vest for Bh 1.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BRUN1-97A	Borkjerne	Prøvetaker :T. Bjerkgård Kommentar :139-140m Antall registrerte elementanalyser = 1
	BRUN1-97B	Borkjerne	Prøvetaker :T. Bjerkgård Kommentar :145.5-148.3 m Antall registrerte elementanalyser = 1
	BRUN2-97	Borkjerne	Prøvetaker :T. Bjerkgård Kommentar :127.50-128.33 m Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-001	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-002	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-003	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-004A	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-004B	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-007	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB96-008	Fastfjell	Prøvetaker :T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1832 - 018 Brunesbekken

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
BRUN1-97A	Borkjerne	9108	4942	1633	18	41	6.6	8.0
BRUN1-97B	Borkjerne	14481	15933	1208	24	34	5.7	18.0
BRUN2-97	Borkjerne	5636	1327	6	56	50	1.2	100.0
TB96-001	Fastfjell	9693	6340	2497	5	8	15.1	68.0
TB96-002	Fastfjell	4610	3074	1502	7	16	6.2	21.0
TB96-003	Fastfjell	7936	11207	3762	4	5	9.9	14.0
TB96-004A	Fastfjell	7041	32048	5132	8	6	9.0	62.0
TB96-004B	Fastfjell	9748	40215	10315	10	12	14.9	139.0
TB96-007	Fastfjell	6328	4238	1341	7	16	4.2	92.0
TB96-008	Fastfjell	11907	9653	10508	17	23	23.4	86.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	Mn*	Fe%
BRUN1-97A	-2	15.5	33	39.00	-3	41	1161	4.34
BRUN1-97B	3	26.8	18	23.00	-3	22	2315	5.38
BRUN2-97	-2	6.4	35	18.00	-3	68	160	9.27
TB96-001		12.9	34	9.00	5	101
TB96-002		4.2	57	6.00	-5	12
TB96-003		16.9	12	3.00	-5	42
TB96-004A		45.2	62	4.00	-5	59
TB96-004B		58.4	338	6.00	-5	121
TB96-007		10.7	108	4.00	-5	19
TB96-008		23.3	62	-2.00	-5	130

---

Faktaarket ble generert 08.12.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse