English version
	MALMDATABASEN
	Forekomstområde 1640 - 015
	(Sist oppdatert 27.okt.2023)

Betydning

Offentlig:

Regional betydning (reg. 27.04.2015)

Økonomisk:

Kan være viktig , (Stadfestet 18.okt.2001 av Terje Bjerkgård)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet
	CU	0,74 %
	ZN	7,8 %

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1959 - 1959	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1959 - 1959	Geofysikk	Selskap/Institusjon:AB Elektrisk Malmleting
	1960 - 1960	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1961 - 1961	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1961 - 1961	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1963 - 1963	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1967 - 1967	Geofysikk	Selskap/Institusjon:AB Elektrisk Malmleting
	1973 - 1973	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1973 - 1977	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1974 - 1974	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Datering:		Metode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtextur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rørosdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursund

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Metagråvakke	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :80 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :235 / 10	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :60 / 10	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :100 / 15	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Lergruvbakken gruve ligger i bjørkeskogen, ca. 2 km sør for Arvedals gruve og oppredningverket på Kongens. Det eneste som er synlig i dagen er en murbygning som var kombinert verksted og nedgang til gruva. All utbrutt masse ble fraktet opp til fyllingene ved Kongens og er nå tildekket. Gruva er dels gjenrast og er forøvrig helt fylt med vann. De første indikasjonene på at det kunne befinne seg en malmforekomst i området ved Lergruvbakken kom fra geofysiske flymålinger utført av AB Elektrisk Malmleting, så tidlig som i 1959. Det ble boret på grunnlag av anomaliene og de to borhullene traff mineralisering. Undersøkelsene i området fortsatte utover på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet og i februar 1973 ble det satt i gang gruvedrift. Omtrent på samme tid ble forøvrig driften i Olavsgruva lagt ned. Driften fortsatte fram til oktober 1977, da kobberverket ble slått konkurs. Lergruvbakken tilhører en hel rekke tynne plater som ligger på forskjellige, men generelt grunne nivåer i hele lia fra Lergruvbakken til Kvernengan nede ved Glåma. De aller fleste av disse mineraliseringene, som alle forøvrig ble påvist med geofysiske målinger, er for tynne eller for fattige til drift. Det ble satt i gang drift på den såkalte A-malmen og etterhvert C-malmen. I reserve lå B og D-malmen som var i umiddelbar nærhet av de to førstnevnte. A-malmen var en del av C-malmen, og de to delene var atskilt av en NV-SØ forkastning. Den begrensede A-malmen hadde utgående under jorddekket, mens C-malmen lå på 130 meters dyp, var 850 meter lang og hadde bredde mellom 100 og 300 m. I likhet med de andre malmplatene stoppet også denne mot en forkastningssone i vest. Den gjennomsnittlige mektigheten på malmplaten var bare rundt 0.6 m, men takket være høye gehalter var den likevel drivverdig. Kobberverket regnet med en brytningshøyde på 1,7 m, noe som gav en beregnet reserve på 940000 t med 0,74 % Cu og 7,8 % Zn. I hengen opptrådte klorittskifer, mens kvartsrik psammittisk skifer opptrådte i ligg. Denne bløte klorittskiferen i heng skapte problemer for driften. Det ble tatt ut omkring 85000 t råmalm i året, noe som i løpet av de fem årene gav en produksjon på noe over 400000 t. Råmalmen ble fraktet opp til oppredningsverket på Kongens, som ble gjenoppbygget i 1968.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Singsaas, Per , 1961

	Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken/Glåmos.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.293;8 sider

Abstrakt:

Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere utført el. magn.gun-målinger og boret 2 hull på de indikerte ledere. Ved boringene ble det truffet noe malm. Oppgaven ved foreliggende geofysiske undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av malmsonene i dette område. Det ble utført Turammålinger ut fra ett energiseringsopplegg. Målefeltet er ca. 1,7 km2 stort. Ved målingene ble det påvist 4 plateformete ledere( A,B,C og D) som ligger med svakt fall mot syd eller sydvest. A ligger grunnest, B ligger i ca. 30 meter dyp og C i 75-100 meter dyp. Leder D ligger syd for de førstnevnte og er ikke nøyere kartlagt ved målingene som var av rekognoserende art i dette parti av feltet. Forslag til videre boringer ble sendt oppdragsgiver 15. november 1960.

Sakshaug, G.F. , 1961

	Elektromagnetisk undersøkelse Kvernenglia

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274A;8 sider

Abstrakt:

Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kart- legging av kisplaten. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra kabelanlegg utlagt på bakken. Det ble gjort forsøk med strømtilførsel direkte til kis- sonen. Feltet som ble målt er 2,7 km2 stort. Målingene viser at kisplaten faller svakt mot vest og har en utstrekning på ca. 120 dekar. (300 x 400 meter). Målingene kan muligens tyde på at det opp- trer en leder ca. 100 meter under den påviste kisplate. Forøvrig ble det påvist korte og gjennomgående svakt ledende soner spredt i feltet.

Singsaas, Per , 1962

	Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken/Glåmos.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.335;5 sider

Abstrakt:

Ved Turammålinger ved Lergrubebakken i 1960 ble det påvist 4 relativt flatt- liggende, plateformete ledere (A, B, C og D) kfr. GM rapport nr. 293. Etter at det var boret ett hull på hver av disse lederne fikk GM i oppdrag å foreta videre målinger med henblikk på en nøyere kartlegging av leder C's og leder D's utstrekning i sydlig og vestlig retning. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra flere opplegg for energisering, bl.a. med jording i leder C gjennom et borhull. Ved målingene ble det obser- vert indikasjoner som tillater en fullstendig avgrensning av leder D og en noe nøyere avgrensning av C's utstrekning mot syd. Når det gjelder C's utstrekning mot vest, er målingene mer usikre. Ved målingene ble det også påvist 4 nye ledere (E, F, G og H) beliggende syd og vest for de første. E's utstrekning er forholdsvis stor, de andre har meget begrenset utstrekning. Det er allerede foretatt videre diamantboringer.

Singsaas, Per , 1964

	Forsøk med elektromagnetiske borhullsmålinger Lergrubebakken.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.532;6 sider

Abstrakt:

Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble forsøkt i alt 4 ulike kabelanlegg for energisering. Ved målingene framkom tydelige anomalier på de malmsoner som er påtruffet i hullene. Målingene førte ikke til resultater av større betydning for undersøkelsene av forekomsten. Forsøket har imidlertid vist at borhullsmålingene nok vil kunne gi verdifull støtte når forholdene ligger tilrette.

Singsaas, Per ; Dalsegg, E. , 1974

	EM-målinger/leting etter borhull Lergruvbakken.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1220;4 sider

Abstrakt:

Malmforekomsten i Lergruvbakken er undersøkt ved en rekke vertikale borhull fra dagen. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å bistå oppdragsgiver med å finne igjen ett av disse - nr. 145 - i gruben. Hullet skal benyttes for nedføring av høyspenst strøm til gruben. Hullet er 146 meter dypt og er avsluttet 6-7 meter under malmsonen/grubenivået. Målingene foregikk i gruben med vanlige Turaminstrumenter. Det ble ført 500 per. vekselstrøm ned i hullet gjennom en isolert kabel jordet i bunnen av hullet. Den andre enden av kabelen ble jordet i dagen ca. 600 meter fra hullet. Letingen baserte seg på at magnetfeltet rundt strømmen gjennom kabelen i borhullet ville ha horisontal retning. Ved målingene ble retningen av horisontalfeltet kartlagt i det aktuelle parti av gruben, og på grunnlag av disse data ble hullet funnet.

Singsaas, Per , 1975

	Turammålinger Øst for Kongens - Lergruvbakken.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1300;10 sider

Abstrakt:

Det undersøkte område er 5,7 km langt og 2,4 km bredt (ca. 14 km2) og strekker seg fra Kvernenglia i syd til Vensåsen i nord. I alt ble det målt 105 profil-kilometer. En stor del av feltet er målt tidligere og følgende rapporter er aktuelle: nr. 24, 554, 274 A, 293, 335 , 715 B og 1277. De tidligere kjente ledende soner (E, L, I, F, G og K) syd for Lergruvbakken ble nøyere kartlagt. I et større område nord for Bakkagjerdet ble det observert svake og uklare indikasjoner som det kan bli vanskelig å finne årsaken til. Ved Orva Øst for Kongens gruve ble det påvist svakt ledende soner.

Singsaas, Per , 1971

	El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 sider

Abstrakt:

Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier.

Singsaas, Per , 1975

	VLF-målinger Syd for Lergruvbakken.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1277;7 sider

Abstrakt:

Formålet med VLF-målingene var i første rekke å få fastlagt I-forekomsten noe nøyere. I-forekomsten ligger ca. 2 km syd for Lergruvbakken og ble funnet ved Turammålinger i 1966 av Elektrisk Malmleting, Stockholm. ABEM's anvisninger er noe ufullstendige, og oppdragsgiver ønsket å se resultatene av et forsøk med VLF-målinger før det eventuelt ble boret på forekomsten. VLF-forsøket bidro ikke nevneverdig til klarlegging av I-forekomsten. Det ble derfor senere på sommeren utført Turammålinger i området, kfr. NGU Rapport nr. 1300. Koordinatene i rubrikken ovenfor angir beliggenheten av borhull nr. 273 som er satt ned østligst på E-forekomsten.

Lieungh, Bjarne , 1973

	Geologiske, petrografiske og malmgeologiske undersøkelser i Nordgruvefeltet.

;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.

Knut Ritter Eriksen: Aktieselskapet Røros Kobberverk, in Valmot, O. (ed.): Bergverk 1975, Jubileumsskrift for Bergingeniørforeningen og bergindustriforeningen, p. 114-121.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TB-RØROS 19-16	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Massiv malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-17	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Massiv malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-18	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Massiv malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-19	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Massiv malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-20	Tipprøve	Prøvetaker :T. Bjerkgård/...Lager :Løkken Kommentar :Massiv malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	399739	Tipprøve	Prøvetaker :MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399740	Tipprøve	Prøvetaker :MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399741	Tipprøve	Prøvetaker :MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399742	Tipprøve	Prøvetaker :MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399743	Tipprøve	Prøvetaker :MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399744	Tipprøve	Prøvetaker :MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1640 - 015 Lergruvbakken

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TB-RØROS 19-16	Tipprøve	16300	198500	4680	111	39	26.3	146.0
TB-RØROS 19-17	Tipprøve	7020	260000	6980	100	48	31.8	90.0
TB-RØROS 19-18	Tipprøve	18700	195500	5740	135	39	31.5	160.0
TB-RØROS 19-19	Tipprøve	11500	256000	9950	247	50	43.8	85.0
TB-RØROS 19-20	Tipprøve	16100	156500	4640	124	33	25.4	69.0
399739	Tipprøve	12000	246500	4431	50	26	19.4	132.0
399740	Tipprøve	16000	198100	5239	126	19	22.9	150.0
399741	Tipprøve	12000	207800	4617	100	27	21.4	133.0
399742	Tipprøve	13000	198700	5485	112	25	23.0	137.0
399743	Tipprøve	16000	178800	2944	14	23	15.0	77.0
399744	Tipprøve	2905	36000	329	17	33	2.7	31.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
TB-RØROS 19-16	-5.0	-1.0	11	368.0	50	9.00	18	-1	86
TB-RØROS 19-17	-5.0	-1.0	10	468.0	30	9.00	17	-1	121
TB-RØROS 19-18	-5.0	-1.0	15	344.0	40	9.00	19	-1	102
TB-RØROS 19-19	-5.0	-1.0	25	453.0	60	42.00	14	-1	173
TB-RØROS 19-20	-5.0	-1.0	25	273.0	130	8.00	20	-1	82
399739			8	394.3	6	9.00		3	81
399740			49	315.8	2	6.00		3	85
399741			36	314.8	3	6.00		3	74
399742			52	300.3	3	3.00		3	80
399743			8	287.1	4	5.00		3	47
399744			41	64.7	9	4.00		3	7

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*
TB-RØROS 19-16	65.00	17.00	-1.00	5.00	37	47	1820	22.90	4.00
TB-RØROS 19-17	54.00	16.00	-1.00	6.00	25	34	1740	23.00	3.00
TB-RØROS 19-18	54.00	17.00	-1.00	5.00	31	42	1650	21.60	3.00
TB-RØROS 19-19	39.00	15.00	-1.00	3.00	17	26	1440	24.00	2.00
TB-RØROS 19-20	44.00	19.00	-1.00	4.00	39	45	1410	18.75	4.00
399739					25	87	1615	22.20
399740					11	148	1098	27.50
399741					11	148	1062	29.80
399742					6	130	997	10.00
399743					35	106	1643	18.80
399744					7	321	271	8.98

------------------

Prøvenr.	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*	Cs*
TB-RØROS 19-16	1.00	-1	31.0	10.0	7.0	27	2.00	-1.00	1.00
TB-RØROS 19-17	1.00	-1	16.0	14.0	6.0	17	-1.00	-1.00	-1.00
TB-RØROS 19-18	1.00	-1	24.0	13.0	7.0	23	2.00	-1.00	1.00
TB-RØROS 19-19	-1.00	-1	12.0	16.0	3.0	12	-1.00	-1.00	-1.00
TB-RØROS 19-20	2.00	-1	36.0	17.0	8.0	32	1.00	-1.00	1.00
399739				5.0
399740				2.0
399741				3.0
399742				4.0
399743				3.0
399744				4.0

------------------

Prøvenr.	La*	Ce*	Li*	Be*	P*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*
TB-RØROS 19-16	9.00	19.00	11	-1	210	6.00	990	9.00	-1.00
TB-RØROS 19-17	7.00	15.00	6	-1	150	4.00	480	11.00	-1.00
TB-RØROS 19-18	8.00	17.00	9	-1	160	5.00	820	9.00	-1.00
TB-RØROS 19-19	4.00	9.00	3	-1	90	3.00	250	15.00	-1.00
TB-RØROS 19-20	9.00	20.00	9	-1	210	6.00	890	6.00	-1.00
399739	9.00						120
399740	2.00						180
399741	3.00						180
399742	2.00						120
399743	7.00						120
399744	6.00						60

------------------

Prøvenr.	Re*	Tl*
TB-RØROS 19-16	-1	1
TB-RØROS 19-17	-1	1
TB-RØROS 19-18	-1	1
TB-RØROS 19-19	-1	1
TB-RØROS 19-20	-1	2
399739
399740
399741
399742
399743
399744

---

Faktaarket ble generert 25.11.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse