English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 1644 - 003
(Sist oppdatert 12.okt.2017)

Navn på forekomstområde : Muggruva
(Objekt Id : 1644,003,00,00)
Forekomstområdet tilhører provinsen : Nordgruvefeltet

Lokalisering
Fylke : Sør-Trøndelag (16) Kommune : Holtålen (1644)
Kart 1:50000: Røros (1720-3) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 11.2928590 Breddegrad: 62.7197990
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 617232 m. Y-koord: 6956455 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Prod. metode: Underjordsdrift Produksjon: 650 tusen tonn
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: litenLokalBetydning (reg. 18.feb.2015 av Minres)
Økonomisk: Lite viktig , (Stadfestet 30.okt.2001 av Terje Bjerkgård)
Historisk: Ja , (Stadfestet 30.okt.2001 av Terje Bjerkgård)

Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet
CU 5 %

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1770 - 1919 Regulær drift Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
1933 - 1933 Befaring Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
1942 - 1942 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting
1945 - 1945 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
1945 - 1945 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
1961 - 1961 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1997 - 1997 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning: 313
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rørosdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Aursund Group Formasjon: Røsjø Formation

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Vismut Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kubanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Valleriitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Dyscrasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ilmenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart psam. kloritt-musk. skifer Sedimentær
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Kvarts-glimmerskifer Sedimentær
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360€): Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :214 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Sidebergart Foldeakse Retn./Stupn. :317 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk: Forekomsten som ble til Muggruva ble funnet av skjerperen Ellen E. Rønningen i 1770, muligens noe tidligere av Peder I. Borren. Drift startet umiddelbart og gruva var med unntak av noen få måneder i 1893 og 1914 i kontinuerlig drift fram til nedleggelsen i slutten av året 1919. Gruva var den 3. viktigste for Røros Kobberverk (etter Storwartz og Kongens gruve). En stoll ble inndrevet 1778-1780 til malmen fra dalsiden for å forenkle drifta. På grunn av helningen mot vest ble vann fort et problem og etter at vann ble fraktet ut på vogner til å begynne med, ble en hestevandring satt opp ca. 1815 innenfor hovedstollen. Denne stod i forbindelse med et dobbelt stangfelt til pumper nesten 100 m lenger inne. Hestevandringen ble erstattet av et vasshjul med 10 m diameter i 1829 og et nytt enkelt stangfelt gikk 200 m inn i gruva. Vannet kom ned en sjakt (hjulsjakta) og ned på vasshjulet. En luftesjakt (storsjakta) ble drevet ned i nordsiden av gruva for å forbedre luftkvaliteten og var ferdig i 1825. Malmen ble til å begynne med transportert nordover langs Orvsjøen, forbi Kongens, ned lia og videre sydover langs Glomma. Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, ble malmen lastet opp ved Tyvold stasjon. Da elektrisiteteten kom ved århundreskiftet til gruva, ble det anlagt en taubane fra gruva og ned til Tyvold (Rugeldalen) stasjon. Dette var forøvrig landets første elektriske taubane. Taubanen ble revet først i 1941 og deler ble tatt i bruk på taubanen mellom Olavsgruva og flotasjonsverket på Storwartz. Hestene i gruva ble også erstattet med elektrisk lokomotiv, som igjen i 1904 ble erstattet av en bane med kabeltrekk. I dag er de fleste bygninger og maskineri revet, men smia er restaurert og åpen for publikum. Selve stollmunningen er sikret med en mur, mens faringen utenfor er dels nedrast. Hjulsjakta er sikret med rist, slik at en kan se deler av det store vasshjulet. Storsjakta ca. 200 m lenger oppe er også sikret med rist. I stollinngangen nord for smia opptrer en ca. 1 m mektig ujevnt sliret semi-massiv magnetkis-kobberkis sone. Denne er omgitt av klorittskifer som har begrenset utbredelse. 1-2 m i heng for mineraliseringen opptrer lite omvandlet psammittisk klorittholdig muskovittskifer. Malmen hadde sin lengdeakse i SØ-NV retning og hadde et fall på 5-6 grader mot NV i de første ca. 850 m før den flatet ut og fikk et fall på 0.5-1 grader mot SØ til de innerste deler ca. 1510 m fra munningen. Malmlinjalen hadde en bredde mellom 120 og 150 m i de ytre 800 m for så å smalne til ca. 60 m innerst i gruva. Totalt malmareal var ca. 180000m² og mektigheten på malmsonen varierte fra 0.1 til 1.5 m, gjennomsnittlig 0.2-0.4 m. Totalt ble det tatt ut ca. 600000 tonn fjell som gav ca. 400000 tonn malm med en kobbergehalt på ca. 5 %. Dette gav ca. 17800 tonn metallisk kobber. Malmen som ble drevet var dominert av magnetkis med varierende mengde kobberkis. Innholdet av sinkblende og pyritt var heller lavt. Magnetittrike partier opptrådte lokalt, spesielt i sørsiden av forekomsten. Typisk for malmen er hyppige fragmenter av skifer og kvarts. Tilsvarende er også typisk for malmen i Fjellsjø- forekomsten og Rødalen. Dette viser at malmen har vært utsatt for sterk deformasjon. I 1933 ble lensing av gruva diskutert, men verket fant at risikoen for tap var for stor. Det ble sagt at da gruva ble nedlagt i 1919 på grunn av prisfallet på kobber, at malmgangen hadde en mektighet på 1.5 m og at Verket hadde planer om å drive en sjakt ned til malmen. Geofysisk Malmleting og NGU gjorde geofysikk i området både i 1942, 1945 og 1961. Den gamle forekomsten ble påvist i en lengde på ca. 2400 m og en parallellsone, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Selve Mugg-malmen kan således fremdeles følges i nesten en km videre mot NV og målingene viser også at malmen fortsetter med en stigning på noen få grader. Anomalien over malmsonen forsvinner brått, noe antyder en rask utkiling eller en forkastning. Nye Mugg- sonen ligger i forbindelse med Lille Muggruva (ST0187) og fortsetter NV for denne. Senere diamantboringer på denne sonen har imidlertid bare påvist små mektigheter med hovedsaklig magnetkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 sider
Abstrakt:
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen.

Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 sider
Abstrakt:
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner.

Sakshaug, G.F. , 1961
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274B;8 sider
Abstrakt:
I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis. Oppgaven ved de nye Turammålingene var å foreta en sikrere posisjonsbe- stemmelse av Nye Mugg, samt klarlegge en eventuell sammenheng mellom kissonene i Lille Mugg grube og Nye Mugg. Dessuten skulle det måles et par linjer over fortsettelsen av den gamle forekomst vest for stuffen i gruben. De nye målingene bekreftet stort sett resultatene av de gamle målingene. Kis- sonene i Lille Mugg gr. og Nye Mugg ligger i flukt med hverandre, men det ble ikke indikert noen tydelig forbindelse mellom dem.

Øvelie, Olav , 1939
Geologisk-petrologisk beskrivelse av Muggrubefeltet ved Røros.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942.


H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript.


Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.


Odd Erling Skjølsvold, 1993: Fra Muggruvas historie, 111 pp. Christianus Sextus Forlag, Røros 1993.


Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ST0186.01 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Biotitt-klorittskifer med rik impregnasjon av kobberkis og magnetkis i form av uregelmessige slirer. Enkelte aggregater av sinkblende. Spredte kvarts-fragmenter.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0186.02 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massiv magnetkis-magnetittmalm med finfordelt kobberkis i form av 1-3 mm store uregelmessige aggregater. Magnetitt meget finkornet. Hyppige fragmenter av biotitt-klorittskifer og enkelte kvartsfragmenter.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0186.03 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Semimassiv magnetkis-kobberkis med svært hyppige "flatklemte" opptil 1-3 cm store biotitt-klorittskiferfragmenter. Også enkelte kvarts-fragmenter. Noe magnetitt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0186.04 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massiv finkornet magnetitt med slirer av magnetkis og kobberkis, samt av klorittskifer. Kalkspat i matriks.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0186.05 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Massiv kobberkis-magnetkis med meget hyppige, opptil cm-store klorittskifer-fragmenter. Også enkelte kvarts-fragmenter. Sliret malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0186.06 Tipprøve
Prøvetaker :Terje Bjerkgård/...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :3
Kommentar :Rik, båndet til sliret kobberkis-sinkblende-magnetkis impregnasjon i kloritt-muskovittskifer. Noe biotitt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1644 - 003 Muggruva

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
ST0186.01 Tipprøve 42951 7999 -3 91 25 9.7 222.0
ST0186.02 Tipprøve 16274 3521 -3 188 61 9.6 322.0
ST0186.03 Tipprøve 15787 2397 -3 201 87 21.9 643.0
ST0186.04 Tipprøve 25709 903 -3 85 54 9.2 92.0
ST0186.05 Tipprøve 22329 3072 -3 227 55 10.0 288.0
ST0186.06 Tipprøve 45053 40749 -3 32 12 12.4 285.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
ST0186.01 2.0 2.0 -2 33.2 35 2.00 -3 -3 8.50
ST0186.02 2.0 1.0 -2 13.1 67 4.00 4 13 20.10
ST0186.03 1.0 -1.0 -2 17.7 47 5.00 -3 -3 19.12
ST0186.04 1.0 1.0 -2 4.3 60 2.00 -3 -3 11.00
ST0186.05 2.0 2.0 -2 13.5 43 -1.00 -3 -3 16.84
ST0186.06 2.0 2.0 -2 208.3 43 10.00 -3 3 8.50
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
ST0186.01 92 100 692 21.10 8.00 -8.00 -2 6.0 16.00
ST0186.02 46 34 692 45.05 6.00 -8.00 -2 3.0 5.00
ST0186.03 88 65 955 37.25 8.00 -8.00 -2 8.0 12.00
ST0186.04 48 20 708 46.74 6.00 -8.00 -2 6.0 5.00
ST0186.05 80 66 1013 35.17 7.00 -8.00 -2 7.0 8.00
ST0186.06 106 127 960 13.83 4.00 -8.00 -2 4.0 6.00
------------------
Prøvenr. B*
ST0186.01 -3
ST0186.02 -3
ST0186.03 -3
ST0186.04 -3
ST0186.05 -3
ST0186.06 -3


Faktaarket ble generert 20.10.2018

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
Jan.Sandstad@ngu.no
eller til
Agnes.Raaness@ngu.no
Copyright © 2018 Norges geologiske undersøkelse